Bangtjernet

Fra Moss byleksikon
Revisjon per 10. mai 2021 kl. 14:09 av EV (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigeringHopp til søk
Bangtjernet på Ramberg. Foto: Jan Kronberg

Bangtjernet ligger ved Rambergbråten syd for Jeløys høyeste punkt, Rambergåsen (140 m.o.h.), omtrent midt på Jeløy. Området er vernet. Tjernet ligger omkranset av skog inntil sørsiden av Rambergåsen midt på Jeløy. Vannspeilet i dammen ligger ca. 113 meter over havet.Naturverneområdet, som i det vesentlige utgjøres av tjernet, er på ca. 5 dekar og det minste verneområdet på Jeløy. Tjernet ble vernet i 2009 som et viktig levested for amfibier som også tiltrekker seg buorm. Berggrunnen er dekket av sedimenter med høyt sandinnhold.

Bebyggelsen der ble også kalt Bangvillaen etter eieren, kjøpmann Sigurd Bang (som hadde butikken Andersen og Bang sammen med sin kompanjong Andersen i Dronningens gate 1). Tjernet har også navn etter ham. All bebyggelse ved Bangtjernet er revet. Tjernet ble tidligere mye brukt til skøytelek om vintrene. Det er fortsatt flere frukttrær i området som viser hvor hagen til Bangvillaen lå.

Rambergløypa starter ved vestsiden av tjernet, den stiger raskt opp til Rambergåsen før den går utfor bakke.

Tjernet er et viktig levested for amfibier, med tilhørende naturlig plante- og dyreliv.

Strendene rundt tjernet består av starrsump, fast gressmark og vierkratt. Vegetasjonen utgjøres av forskjellige starrarter, gulldusk, vanlig tjønnaks, småpiggknop, mannasøtgress, myrhatt m.m. Stor og liten salamander og vanlig frosk yngler. Buorm ses ofte i dammen. For øvrig er følgende dyregrupper notert: Hoppekreps, vannlopper, småmuslinger, teger, vannbiller, samt larver av øyenstikkere, fjæremygg, mygg, vårfluer og døgnfluer, uten at disse er artsbestemt. Tjernet er grunt, og vanligvis synker vannstanden en god del utover våren og sommeren. Dette medfører at deler av bunnen tørrlegges. Spor viser at det tidligere er tatt ut noe masser fra deler av tjernet, som tidligere var drikkevannskilde for husdyr på beite i området. Det ble også tatt ut vann via et nedgravd rør, som nå er tettet.

Strendene rundt tjernet består av starrsump, fast gressmark og vierkratt. Bunnlaget består av stedvis tykke lag med mudder og noe sandjord. Vegetasjonen utgjøres av forskjellige starrarter, gulldusk, vanlig tjønnaks, småpiggknop, mannasøtgress, myrhatt m.m. Ut fra geologien i området er det sannsynlig at det finnes kransalger i tjernet, men dette er ikke undersøkt. Dyrelivet er variert med mange dyregrupper. Størst interesse knytter det seg til amfibiefaunaen. Stor og liten salamander og vanlig frosk yngler. Buorm ses ofte i dammen. For øvrig er følgende dyregrupper notert: Hoppekreps, vannlopper, småmuslinger, teger, vannbiller, samt larver av øyenstikkere, fjæremygg, mygg, vårfluer og døgnfluer, uten at disse er artsbestemt. Det er sannsynlig at mer inngående undersøkelser vil avdekke nye artsgrupper. - Tjernet er grunt, og vanligvis synker vannstanden en god del utover våren og sommeren. Dette medfører at deler av bunnen tørrlegges.

I desember 2010 ble en stor del av tjernet mudret opp som et restaureringstiltak. Det ble også satt ned en kum nedstrøms tjernet. Kummen leder vannet fra tjernet under den tilgrensende traktorveien, slik at høy vannstand i tjernet ikke påvirker veien negativt. Det er ryddet noe løvkratt rundt tjernet for å hindre gjengroing.


Kilder:

  • Knut Lindman
  • Moss kommune



PE og EV