Bronsealderen i Rygge

Fra Moss byleksikon
Revisjon per 23. aug. 2020 kl. 08:52 av AS (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigeringHopp til søk

Bronsealderen begynte for cirka 3800 år siden og sluttet da jernet kom for cirka 2500 år siden. Dette betyr at av de omtrent 10 - 12 tusen årene det har bodd mennesker i Norge, utgjør bronsealderen "bare" 1300 år, eller 12 %.


Kunnskapskilder

Vår kunnskap om de førhistoriske epokene (steinalder, bronsealder, jernalder) kommer nesten i sin helhet fra ikke-skriftlige kilder. Gravfunn utgjør en viktig del av disse.


Kobber + tinn = bronse

I Sør-Europa ble kobberet kjent tidlig. Kobberet var vakkert og kunne formes til flotte gjenstander, men det var bløtt og ikke mye tess til redskap eller våpen. I Sør-Europa hadde de likevel en kortvarig kobberalder med noen prydsaker av kobber. Men så oppdaget noen at dersom man blander det bløte kobberet med det ennå bløtere metallet tinn, så ble blandingen atskillig hardere enn noen av ingrediensene. Bronse er ikke så hardt som jern, men det kunne formes til vakre gjenstander.


Handelsveier skaper bronsen

I Europa er det ikke noe sted der det finnes kobber og tinn i samme område. Bronsen kunne ikke bli oppdaget før det var utviklet handelsveier over store avstander.


Kobber (og bronse) kom før jern

Jern er et mye vanligere metall i jordskorpen enn kobber. Men vi mennesker oppdaget ikke de vanligste metallene først. Vi oppdaget først de metallene som er bare svakt bundet til andre stoffer. Jern er i naturen sterkt bundet til oksygen og hydrogen, og det er en kunst å lage rent jern. Derfor kom kobber først og jern mer enn 1000 år senere.


Bronsen var et luksusmetall

Det finnes kobberholdig malm flere steder i Norge, men det var ukjent for bronsealderens mennesker. Alle våre bronsegjenstander er laget av importert bronse. Bronsen var kostbar, det var først og fremst et luksusmetall og revolusjonerte ikke dagliglivet for folk flest. De viktigste bruksmaterialene var fremdeles stein, bein og tre. Men det var store sosiale forskjeller mellom folk, og bronsen var sannsynligvis et viktig kjennemerke på sosial rang.


Vansjø ble innsjø i bronsealderen

I bronsealderen hadde landet hevet seg såpass at hele Raet kom over havnivået. Man kunne ikke lenger seile fra Kurefjorden inn i Vansjø, slik man kunne i steinalderen. Men der Mosseelva renner i dag, er elvebunnen litt lavere enn det laveste punktet på Raet. Her kunne du fremdeles seile fra havet til Vansjø. Noe senere kom også dette stedet høyere enn havet, og Mosseelva oppsto. Gradvis fikk Vansjø ferskt vann.


Funn i Rygge

I den lille bygda Rygge er det funnet 18 faste fornminner (gravminner, bergkunst, kokegroper etc.) og 6 gjenstander (dolk, økser etc.) fra bronsealderen. To økser ble funnet med metalldetektor så sent som i 2018.

I bronsealderen la folk ofte gravene langt fra gården, og det er uklart hvilken grav som hørte til hvilken gård. Derfor får vi lite bosetningshistorie ut av gravfunnene.

I bronsealderen ble graven ofte lagt slik at det fra graven var utsikt til sjøen. Var det viktig at man kunne se sjøen fra graven? Eller var det viktig at graven var synlig fra sjøen? Hvordan tenkte menneskene i bronsealderen?


Se også:



Kilder:

  • Opstad, Lauritz: Rygge, Bind 2, Bygdehistorien i Rygge inntil 1800. Utgitt av Rygge Sparebank, 1957
  • Store norske leksikon
  • Arne Espelund, samtale
  • Tormod Fjeld, e-post
  • Per Erik Gjesvold, e-post
  • http://www.unimus.no
  • Askeladden



AS