Forskjell mellom versjoner av «Felleskjøpet Agri Sa avd Kambo»

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
(Ny side: I 1914 ble det store anlegget på Sørenga i Oslo bygd og året etter i 1915 ble grunnlaget lagt for et annet sentralt anlegg i Felleskjøpet. Etter to ekstraordinære årsmøter ble det e…)
 
 
(27 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 +
[[Fil:MBL_0197_Felleskjøpet_Kambo.png|200px|thumb|right|'''Felleskjøpet Agri''' på flyfoto fra 2003. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']]
  
I 1914 ble det store anlegget på Sørenga i Oslo bygd og året etter i 1915 ble grunnlaget lagt for et annet sentralt anlegg i Felleskjøpet. Etter to ekstraordinære årsmøter ble det enstemmig vedtatt å kjøpe en 25 dekar stor tomt på Kambo. Der skulle det reises kornmølle og silo.
+
[[Fil:MBL_0196_Felleskjøpet.png|200px|thumb|right|'''Kambo mølle''' slik Felleskjøpets anlegg så ut i 1919. ''Postkortfoto / fotograf Carl Normann'']]
  
Området ble utvidet i flere omganger, det ble også kjøpt tomt av I. Wanckel i 1917.
 
  
Kambo har vært hjørnesteinen i Felleskjøpet helt siden den første tomta ble kjøpt i 1915. Det store anlegget fikk en strategisk plass i Mossesundet.
+
'''Felleskjøpet Agri''', avd. [[Kambo]], [[Møllebakken]] 50. Felleskjøpet eies av 44.000 bønder og leverer alt av produksjon og utstyr til landbruket i hele landet. Felleskjøpet på Kambo har vært hjørnesteinen i Felleskjøpet helt siden den første tomta ble kjøpt i 1915, hvor det ble bygget kornmølle og silo som var ferdig i 1916. Det store anlegget fikk en strategisk plass i [[Mossesundet]],
  
9 mai 1928 brant store deler av anlegget på Kambo ned. Det ble holdt et ekstraordinært årsmøte ved branntomta halvannen mnd. etter brannen, og gjenreisingen kom raskt i gang. Året etter ble de nye  lagerbygningene tatt i bruk.
+
Felleskjøpet var først en kombinert mølle for matmel og dyrefor. Matmøllen ble nedlagt i 1928, og siden har bedriften konsentrert seg om produksjon av kraftforblandinger til alle slags dyr. Området ble utvidet i flere omganger og er i dag Felleskjøpets største industrianlegg med korn, kraftfôr og gjødsel.
  
Kornsiloen på Kambo var Felleskjøpets eneste til 1950 og all maling av korn og kraftfor ble gjort der.
+
9. mai 1928 brant store deler av anlegget på Kambo ned. Men gjenreisingen kom raskt i gang, og året etter ble de nye lagerbygningene tatt i bruk.
 +
Kornsiloen på Kambo var Felleskjøpets eneste til 1950, og all maling av korn og kraftfor ble gjort der.
  
21 juni 1976 smalt det skikkelig i maskintårnet i storsiloen på Kambo. Antenning av støv førte til eksplosjon men ingen mennesker kom til skade.
+
21. juni 1976 smalt det skikkelig i maskintårnet i storsiloen på Kambo. Antenning av støv førte til eksplosjon, men ingen mennesker kom til skade. Felleskjøpet overtok Rygge mølle i 1963.
  
+
Kambo er Felleskjøpets største industrianlegg. I tillegg leier analyseselskapet [[Eurofins, avd Moss]] lokaler i Felleskjøpet.
 +
Felleskjøpet produserer kraftfôr, tar imot produsert korn og transittkorn og gjødsel.
 +
Ved Felleskjøpets kai i [[Mossesundet]] er det totalt 150 båtanløp i året. I 2016 ble anlegget utvidet med et nytt produksjonsanlegg med en kapasitet på 300.000 tonn med kraftfôr.
  
Litt fra i dag :
 
  
Kambo er Felleskjøpet sitt  største industrianlegg i dag og vi er ca. 65 ansatte, vi er også det første anlegget i Felleskjøpet som har kvinnelig fabrikksjef ansatt i 2010.
 
  
Eurofins er våre leietagere som tar analyser av alle slag, de  er ca. 130 ansatte.
+
'''Kilder:'''
 +
* Gro Berglie
 +
* [[Landstad, M. B|M.B. Landstad]]
  
I 2011 produserte vi  135’ tonn kraftfôr.
 
  
Kornmottaket tok imot 60’ tonn med produsent korn og 150’ tonn transittkorn.
+
----
 +
Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt ([[EV]])
  
Gjødsel avd. tar imot ca 180’ tonn gjødsel. Her har vi installert en storsekk robot som pakker 250 stk. storsekk pr. time à 600kg.
+
[[Kategori: Bedrifter]]
 
+
[[Kategori: Industri]]
Vi har totalt 150 båtanløp i året.
 
 
 
I perioden 2011-2014 investeres det for 170 mill NOK, dette gjør at vi dobler utlastningskapasiteten og ferdigvare seller. Samt bygging av en topp moderne og effektiv produksjonslinje.
 
 
 
Investeringen er historisk i Felleskjøpet Agri. Det har aldri vært investert for slike summer i et eksisterende anlegg.
 

Nåværende revisjon fra 12. sep. 2019 kl. 06:45

Felleskjøpet Agri på flyfoto fra 2003. Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf
Kambo mølle slik Felleskjøpets anlegg så ut i 1919. Postkortfoto / fotograf Carl Normann


Felleskjøpet Agri, avd. Kambo, Møllebakken 50. Felleskjøpet eies av 44.000 bønder og leverer alt av produksjon og utstyr til landbruket i hele landet. Felleskjøpet på Kambo har vært hjørnesteinen i Felleskjøpet helt siden den første tomta ble kjøpt i 1915, hvor det ble bygget kornmølle og silo som var ferdig i 1916. Det store anlegget fikk en strategisk plass i Mossesundet,

Felleskjøpet var først en kombinert mølle for matmel og dyrefor. Matmøllen ble nedlagt i 1928, og siden har bedriften konsentrert seg om produksjon av kraftforblandinger til alle slags dyr. Området ble utvidet i flere omganger og er i dag Felleskjøpets største industrianlegg med korn, kraftfôr og gjødsel.

9. mai 1928 brant store deler av anlegget på Kambo ned. Men gjenreisingen kom raskt i gang, og året etter ble de nye lagerbygningene tatt i bruk. Kornsiloen på Kambo var Felleskjøpets eneste til 1950, og all maling av korn og kraftfor ble gjort der.

21. juni 1976 smalt det skikkelig i maskintårnet i storsiloen på Kambo. Antenning av støv førte til eksplosjon, men ingen mennesker kom til skade. Felleskjøpet overtok Rygge mølle i 1963.

Kambo er Felleskjøpets største industrianlegg. I tillegg leier analyseselskapet Eurofins, avd Moss lokaler i Felleskjøpet. Felleskjøpet produserer kraftfôr, tar imot produsert korn og transittkorn og gjødsel. Ved Felleskjøpets kai i Mossesundet er det totalt 150 båtanløp i året. I 2016 ble anlegget utvidet med et nytt produksjonsanlegg med en kapasitet på 300.000 tonn med kraftfôr.


Kilder:



Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt (EV)