Byvåpenet
[[Fil:MBL_0172_Moss_bysegl.png|200px|thumb|right| Bysegl. Moss fikk sitt første bysegl i 1786. Bildekilde:Moss bys historie, bind 2.'
Kommunevåpenet til Moss viser en gull/gul ridespore på rød bunn. Da Moss og Rygge ble slått sammen til en kommune, fikk Moss beholde navnet og Rygges kommunevåpen beholdt for den nye storkommunen. Mossekråka i det tidligere byvåpenet fra 1953 som den lokale kunst- og teatermaleren Christian Stenersen utformet, forsvant.
Moss var uten bysegl fra den ble anerkjent som by i 1720 til den fikk sitt første bysegl i 1786. Det var laget i København av kongens signetstikker. I et ovalt skjold sto et byprospekt med en kirke i midten og skyer over. Øverst kunne man se en korslagt sabel og en romersk konsul-øks i risknippe. I en ny versjon fra 1820-årene fikk seks fugler plass rundt kirketårnet ved at skyene ble trukket høyere opp.
Det har vært diskutert om fuglene var duer eller kråker, men ideen med fuglene var historien om at fugler hadde varslet en brann i kirketårnet.
I utgangspunktet er det kun kommunen som formelt skal kunne bruke byvåpenet. Alle andre må innhente tillatelse fra kommunens ledelse for eventuell bruk av byvåpenet.
Etter at Moss og Rygge kommuner ble slått sammen fra 2020, er det bestemt at kommunevåpenet for Moss skal byttes ut med kommunevåpenet med gullsporen fra Rygge. Den originale gulsporen ble funnet ved Rød gård i Rygge i 1872. Sporen er fra vikingtiden og helt unik i norsk sammenheng.
Kilde:
- Norske kommunevåpen
- Moss kommune
