Gullsporen
Gullsporen. Våren 1872 fant gårdsarbeideren på Rød, Zacharias Andersson, en spore av det reneste gull - 22 karat - og med de vakreste filigransarbeid i et skogholt ved Rød gård i Rygge. Men piggen var rustet bort. Et par år senere ble det funnet en smygestol i gull som antagelig hørte til sporen. 45 år senere ble det også funnet et endebeslag for rem, som også hørte til sporen. Sammen utgjør disse sakene det fineste gullfunnet som overhodet er kjent fra vikingtiden i Norden. Stilen på sporen viser at den må være fra omkring år 900. Den har antagelig tilhørt en høvding eller en av kongens tillitsmenn, på den tiden hadde danskekongen annektert Østfold.
På selv sporen er begge de runde endestykkene og den midterste delen av bøylen dekorert med dyrehoder og slyngninger i filigransteknikk. En spore av gull var noe bare den absolutte eliten i Europa eide.
Da Rygge kommune i på slutten av 1970-tallet skulle ha sitt kommunevåpen, var valget av sporen som motiv nærliggende. Truls Nygård tegnet en gullspore på rød bunn. Spissen på sporen er tegnet som et stjernehjul og er vridd 90 grader i forhold til selve sporebøylen for å være tydelig. Sporen ble godkjent som Rygge kommunevåpen i 1984. Da Moss og Rygge kommuner skulle slås sammen fra 2020, ble sistnevntes våpen valgt for den nye storkommunen - på bekostning av byens tidligere "mossekråke".
Sporen ligger i dag i Universitetets Oldsakssamling, men ble lånt ut til Moss by- og industrimuseum i begynnelsen av januar 2020, i forbindelse med kommunesammenslutningen mellom Moss og Rygge og Moss bys 300 års jubileum.
Kilder:
- Lauritz Opstad: Rygges bygdehistorie inntil 1800
- Magne Berggren: Rygge - Tiden 1880 - 1980
- Boken Arvegull - Rygge kirke
- Arkeolog Frans-Arne Stylegar
---
EV og KAN
