Krapfoss skole

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Krapfoss skole 17. mai. (2004). Foto JK.

Krapfoss skole har elever fra 1. til 7. trinn. og ca. 200 elever.

Skolen ble besluttet bygd i «Formands- og Representantmøde for Moss Herred» den 1. mars 1900. Den 15. august 1901 stod skolen ferdig, med to klasserom i første etasje og ett klasserom og lærerleilighet i andre etasje.

Bakgrunnen for skoleutbyggingen på Krapfoss var boligbyggingen som skjedde der i slutten av 1800-tallet og framover. Da den første Krapfossbrua kom i 1865, ble adkomsten til Krapfoss fra Moss mye enklere enn tidligere. Krapfoss var en del av Moss landsogn/Moss herred, som skiftet navn til Jeløy herred i 1919. De få elevene på Krapfoss hadde omgangsskole med skolegang minst 2 måneder om året, men i siste del av 1800-tallet hørte de til Hoppern skole. (Første Hoppern skole 1856, ny skole 1895). Men fra 1901 hadde altså Krapfosselevene egen skole. Ved starten hadde skolen litt over 40 elever, men alt i februar 1902 var elevtallet steget til 59.

Den første skolebestyreren var Johannes Flø. Han styrte skolen fra 1901-1928. Flø var også ordfører i herredet i årene 1917-1923. Så kom Arvid Fuglaas 1928-1964, Kåre Kjølle 1964-1965, Olav Fure 1965-1976, Arne Eriksen 1976-1998 og Hanne Røst 1998-2015.

Etter som elevtallet stadig steg, måtte skolen bygges ut en rekke ganger. Ca. 1920 kom bygning nr. 2. Den inneholdt gymsal, sløydsal og klasserom. I 1957 kom det såkalte Midtbygget. Skolen hadde da 215 elever og 9 klasser. I 1966 var det behov for ny utbygging igjen. Nå ble det bygd en ny og stor skolebygning, og den gamle gymsalen pluss klasserom ble revet. Arkitekt var Ragnar Hagen. I 1975 fikk skolen 4 nye klasserom ved hjelp av to Moelven-paviljonger. Elevtallet var da oppe i 480.

Den siste utbyggingen kom i 2001, og da ble også den eldste skolebygningen revet. Arkitekt for det siste bygget var Marte Vikhaug fra firmaet Geas i Fredrikstad. Denne arkitekten står også bak den nye brannstasjonen i Moss på Tykkemyr og nye Bytårnet skole.


Kilder:

  • Krapfossboka
  • Byarkitektens kontor



Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE)