Telefonen
Telefonen, som ble oppfunnet i 1875, kom til Moss allerede i 1878. Da ble den første telefonforbindelsen opprettet mellom Orkerød og Rosnes på Jeløy, den sommeren kong Oscar II og dronning Sophie bodde på disse gårdene.
Telefonen i Moss startet som et enmannsforetak. Kemner Henr. Holst søkte i november 1883 om å få anbringe telefonledninger i byen. Bystyret sa ja og lot Holst få sette opp stolper i byen og stativer på Rådhuset, Middelskolen og Moss Brændevinsamlag. Men han fikk ikke trekke forbindelsen til brannstasjonen og Moss Gassverk! 20. februar 1884 fikk Holst konsesjon fra Telegrafvesenet til å starte selskapet Moss Telefonanlæg, som åpnet 1. mai samme år. Det første sentralbordet hadde 50 linjer og sto i Holsts gård i Storgata. De hadde 40 abonnenter, nesten alle var forretningsforetak. Politiet og to aviser var med. I 1889 åpnet Moss Telefonsentral sin virksomhet med 41 abonnenter. Moss kommune bestilte en linje til rådhuset, mens brannvakten måtte vente i enda åtte år, til 1897, på å få telefon.
I 1889 ble det telefonlinje mellom Moss og Kristiania (Oslo), linjen til de andre Østfoldbyene kom først i 1896. 10. desember 1889 ble forbindelsen med hovedstaden koblet opp. Moss Telefonanlegg kom med i Telefonkatalogen for Christiania Telefonselskab fra 1891. Moss handelsstands forening mente at telefonen ikke var av noen interesse. Da hadde antall abonnenter kommet opp i 100.
Holst drev selskapet alene til 1. juli 1890. Da ble direktør for Christiania Telefonselskab, Knud Bryn, tatt opp som medeier. De to drev selskapet sammen til 1893, da Paul Alfr. Berg og Gunder Swendsen kom med i direksjonen i tillegg til Holst.
Etter hvert som interessen for telefon økte ble det opprettet bi-sentraler:
- Larkollen 1898
- Våler 1903
- Svinndal 1905
- Rygge 1908
- Råde 1910
- Kambo 1917
Nå kom også de første kvinnene inn i selskapet som sentralborddamer.
Automatisk telefonsentral i Prinsens gate 5. ble innkoblet i 1933. Moss Telefonanlegg ble innløst av Telegrafverket i 1953. Da hadde selskapet 5220 apparater. Telegrafverket (Rigs Telegrafen) hadde først sine lokaler i annen etasje i Moss Aktiemeieri. I 1938 flyttet Telegrafverket til annen etasje i Prinsens gate 6, (over daværende Moss Postkontor). Telegrafverket hadde her telegrafskranke med mulighet for å sende telegram og bestille rikstelefonsamtaler. Rikstelefonen lå innenfor telegrafen med opptil ca. 30-40 telefonassistenter samt et rom for budpersonalet. Det var også en egen teknisk avdeling med forsterkere for utenlandsforbindelsene m.m., og en egen liten administrasjon.
Moss Telefonanlegg og Telegrafverket ble slått sammen i 1953, og overtatt av staten. Det ble en felles administrasjon i Moss Telefonanleggs bygg i første etasje i Prinsens gate 5. Den første telegrafbestyreren i Moss var Otto Gulbrandsen og deretter fulgte Fridthjof Ombustvedt og Egil Zimmerlund. For å få mer plass ble gamle Moss Telefonanleggs bygg – Moss Telehus – i 1966 bygget om og sterkt utvidet. I første etasje ble det en vakker publikumshall med skranketjenester og bestyrerkontorer. I tillegg var det kontorer for montøravdelingen som også hadde lager i kjelleretasjen. Hele annen etasje ble disponert for teknisk utstyr. I tredje etasje ble det bl.a. spisemesse og bedriftslegekontor, og egen leilighet for vaktmester.
I 1965 fikk telefonnumrene i Moss 5 siffere. Så sent som i januar 1968 sto over 700 på venteliste for å få telefon.
I 1970 årene ble det bygget mange nye distriktsentraler og gamle bygg ble oppgradert. Det var sterkt økning i teletjenestene som krevde mer gulvareal og et bedre inneklima. Moss kontrollkrets med administrasjonen og rikstelefonen ble nedlagt 1. juli 1972. Sarpsborg Teleområde ble opprettet og besto av de gamle kontrollkretsene i Askim, Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg. Teleområdet ble ledet av en Telesjef. Administrasjonen ble liggende i Sarpsborg. Sarpsborg Teleområde ble underlagt Øst Teledistrikt på Lillehammer.
Kilde:
- Arve M Nordsveen
- Telemuseet
- Hans Krugerud
- Moss Telefonsentrals jubileumsbok
