Moss Gassverk
Moss Gassverk (opprinnelig Moss Gasværk) startet opp i 1857 og lå ved kanalen i Stengata 2. Det er det eneste norske gassverk som både ble anlagt og drevet for kommunal regning. Verket produserte gass og koks, og byens gater fikk 48 gasslykter. I 18991 ble det bygget en ny og langt større gassbeholder. Samtidig begynte elektrisitet å bli mer vanlig i Norge. I Moss ble det en opprivende strid om gass eller strøm. Dete ble begge deler. Moss by fikk konsesjon for strømlevering også til Rygge og Jeløy. I 1923 ble Moss Gassverk og Moss elektrisitetsverk slått sammen til Moss kommunale lys- og kraftverk, som senere fikk navnet Moss Lysverker. Den siste gategasslykten i Moss ble slukket 1918 da den ble erstattet av en elektrisk lampe. Etter hvert ble A/S Moss Glasværk den største avtageren av gass. I 1923 ble Moss Gassverk og Moss Elektrisitetsverk slått sammen til Moss kommunale lys- og kraftverker – seinere Moss Lysverker.
Under 2. verdenskrig leverte Gassverket utmerket koks til oppvarming fra to store kullaster fra England i 1939. Verket fylte 100 år i 1956, og driftsåret 1956/57 ble det siste året med overskudd. Etter noen år med underskudd, ble verket nedlagt i 1963 og så revet. Gassproduksjonen i Moss varte dermed i 107 år.
Kilde:
- Moss Bys Historie, bind 3 (Moss 1994)
- Notat fra Moss by- og industrimuseum
- Paul Norberg: Industrieventyret i Moss
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE)
