Morsa aquavit: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
''' | [[Fil:MBL_0764_Morsa.png|300px|thumb|right| '''Tor Kolsrud''' er siden 2010 æresmedlem i Venneforeningen Morsa 1833. Her som foreningens Precident (2004-2007) med noen flasker Morsa Aquavit 1833 på Vinmonopolet i Moss. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Bjørn Wisth'']] | ||
'''MORSA AQUAVIT'''. Morsa Aquavit produseres av Arcus etter en originaloppskrift fra 1833 og ble relansert i år 2000, etter initiativ Jon Roth Nilsen, som fikk med seg Torill Wyller, Greta Kant, Amund Rydland og Gunnar Laursen i arbeidet. Akevitten er modnet på sherryfat og er kraftig krydret med innslag av karve, samt anis, fenikkel og humle. Den passer godt til norsk tradisjonsmat og anbefales å serveres ved 12-14 grader. Akevitten ble lansert 6. juli 1999, og samme høst forelå de første 10.000 flaskene i Vinmonopolets utsalg. | |||
Med svartedauen kom spriten til landet og ble først brukt som medisin. Aqua vitae (livets vann på latin) ble laget i Norge så tidlig som i 1530. I perioden 1826-1856 var Moss den største spritprodusenten i landet, med 14 brennerier og 79 utsalgssteder, fordelt på de ca. 3000 innbyggerne. | |||
Morsa var navnet på [[Vansjø-Hobølvassdraget]] i eldre tid. Navnet Moss kommer av Mors (Morse elv), som har rot i det gammelnorske mjær, som betyr myr / vann. (Vassdraget starter i innsjøen Mjær i Enebakk kommune). Moss by vokste fram som følge av vassdraget og fossen. Det var næringsvirksomhet i fossenområdet, og gårdene rundt. Morsavassdraget produserte råvarer til spritprodukjonen. | |||
Stortinget vedtok forbud mot brennevinsbrenning i 1842, men kongen nektet sanksjon, og brenneriene fortsatte som før. | |||
'' | I 1842 ble «''Maadeholdets Vænder''» dannet i Moss. Bak foreningen sto eierne av brenneriene som fryktet totalforbud. Det ble laget en romslig formålsparagraf: | ||
::''Medlemmene har ikke lov til å drikke mer enn tre drammer daglig.'' | |||
I toppåret 1851 produserte Moss 2,5 millioner liter sprit, hvorav 10 % gikk til lokalt forbruk. Brennevinsindustrien var i full virksomhet fram til den store bybrannen i 1858, da de fleste brenneriene ble flammenes rov. | |||
'''Kilde:''' Moss by- og industrimuseum | |||
[[Kategori: | |||
'''Se også:''' [[Venneforeningen Morsa 1833]] | |||
'''Kilde:''' | |||
*Moss by- og industrimuseum | |||
---- | |||
Artikkelen er skrevet av: Irene Torstenson ([[IT]]) | |||
[[Kategori: Kultur]] | |||
[[Kategori: Historie]] | |||
Siste sideversjon per 17. jun. 2015 kl. 11:15
MORSA AQUAVIT. Morsa Aquavit produseres av Arcus etter en originaloppskrift fra 1833 og ble relansert i år 2000, etter initiativ Jon Roth Nilsen, som fikk med seg Torill Wyller, Greta Kant, Amund Rydland og Gunnar Laursen i arbeidet. Akevitten er modnet på sherryfat og er kraftig krydret med innslag av karve, samt anis, fenikkel og humle. Den passer godt til norsk tradisjonsmat og anbefales å serveres ved 12-14 grader. Akevitten ble lansert 6. juli 1999, og samme høst forelå de første 10.000 flaskene i Vinmonopolets utsalg.
Med svartedauen kom spriten til landet og ble først brukt som medisin. Aqua vitae (livets vann på latin) ble laget i Norge så tidlig som i 1530. I perioden 1826-1856 var Moss den største spritprodusenten i landet, med 14 brennerier og 79 utsalgssteder, fordelt på de ca. 3000 innbyggerne.
Morsa var navnet på Vansjø-Hobølvassdraget i eldre tid. Navnet Moss kommer av Mors (Morse elv), som har rot i det gammelnorske mjær, som betyr myr / vann. (Vassdraget starter i innsjøen Mjær i Enebakk kommune). Moss by vokste fram som følge av vassdraget og fossen. Det var næringsvirksomhet i fossenområdet, og gårdene rundt. Morsavassdraget produserte råvarer til spritprodukjonen.
Stortinget vedtok forbud mot brennevinsbrenning i 1842, men kongen nektet sanksjon, og brenneriene fortsatte som før.
I 1842 ble «Maadeholdets Vænder» dannet i Moss. Bak foreningen sto eierne av brenneriene som fryktet totalforbud. Det ble laget en romslig formålsparagraf:
- Medlemmene har ikke lov til å drikke mer enn tre drammer daglig.
I toppåret 1851 produserte Moss 2,5 millioner liter sprit, hvorav 10 % gikk til lokalt forbruk. Brennevinsindustrien var i full virksomhet fram til den store bybrannen i 1858, da de fleste brenneriene ble flammenes rov.
Se også: Venneforeningen Morsa 1833
Kilde:
- Moss by- og industrimuseum
Artikkelen er skrevet av: Irene Torstenson (IT)
