Morsa aquavit

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Tor Kolsrud er siden 2010 æresmedlem i Venneforeningen Morsa 1833. Her som foreningens Precident (2004-2007) med noen flasker Morsa Aquavit 1833 på Vinmonopolet i Moss. Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Bjørn Wisth

MORSA AQUAVIT. Morsa Aquavit produseres av Arcus etter en originaloppskrift fra 1833 og ble relansert i år 2000, etter initiativ Jon Roth Nilsen, som fikk med seg Torill Wyller, Greta Kant, Amund Rydland og Gunnar Laursen i arbeidet. Akevitten er modnet på sherryfat og er kraftig krydret med innslag av karve, samt anis, fenikkel og humle. Den passer godt til norsk tradisjonsmat og anbefales å serveres ved 12-14 grader. Akevitten ble lansert 6. juli 1999, og samme høst forelå de første 10.000 flaskene i Vinmonopolets utsalg.

Med svartedauen kom spriten til landet og ble først brukt som medisin. Aqua vitae (livets vann på latin) ble laget i Norge så tidlig som i 1530. I perioden 1826-1856 var Moss den største spritprodusenten i landet, med 14 brennerier og 79 utsalgssteder, fordelt på de ca. 3000 innbyggerne.

Morsa var navnet på Vansjø-Hobølvassdraget i eldre tid. Navnet Moss kommer av Mors (Morse elv), som har rot i det gammelnorske mjær, som betyr myr / vann. (Vassdraget starter i innsjøen Mjær i Enebakk kommune). Moss by vokste fram som følge av vassdraget og fossen. Det var næringsvirksomhet i fossenområdet, og gårdene rundt. Morsavassdraget produserte råvarer til spritprodukjonen.

Stortinget vedtok forbud mot brennevinsbrenning i 1842, men kongen nektet sanksjon, og brenneriene fortsatte som før.

I 1842 ble «Maadeholdets Vænder» dannet i Moss. Bak foreningen sto eierne av brenneriene som fryktet totalforbud. Det ble laget en romslig formålsparagraf:

Medlemmene har ikke lov til å drikke mer enn tre drammer daglig.

I toppåret 1851 produserte Moss 2,5 millioner liter sprit, hvorav 10 % gikk til lokalt forbruk. Brennevinsindustrien var i full virksomhet fram til den store bybrannen i 1858, da de fleste brenneriene ble flammenes rov.


Se også: Venneforeningen Morsa 1833

Kilde:

  • Moss by- og industrimuseum

Artikkelen er skrevet av: Irene Torstenson (IT)