Mossekonvensjonen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
  [[Fil: MBL_0359_Mossekonvensjonen.png|200px|thumb|right|'''Mossekonvensjonen''' av 14. august 1814. Siste linje i selve dokumentet lyder på fransk: "Au quartier général à Moss le 14. août 1814", på norsk blir det: " I hoved-kvarteret i Moss den 14. august 1814" Etter signaturen og seglet til de fire forhandlerne Skjöldebrand, Björnstjerna, Collett og Aall, står det: "Ratifié. Charles Jean" , på norsk blir det: "Godkjent. Karl Johan" '']]
  [[Fil: MBL_0359_Mossekonvensjonen.png|200px|thumb|right|'''Mossekonvensjonen''' av 14. august 1814. Siste linje i selve dokumentet lyder på fransk: "Au quartier général à Moss le 14. août 1814", på norsk blir det: " I hoved-kvarteret i Moss den 14. august 1814" Etter signaturen og seglet til de fire forhandlerne Skjöldebrand, Björnstjerna, Collett og Aall, står det: "Ratifié. Charles Jean" , på norsk blir det: "Godkjent. Karl Johan" '']]
'''Mossekonvensjonen av 14. august 1814.''' I [http://snl.no/Kieltraktaten Kieltraktaten] av 14. januar 1814 ble det fastslått at Norge skulle avstås fra kongen av Danmark til kongen av Sverige. Før svenskene klarte å gjennomføre denne avtalen tok stattholderen, prins [[Christian Frederik]] opp arbeidet med å samle nordmennene mot Kieltraktaten. Dette førte til valg av en grunnlovgivende forsamling, og 112 valgte representanter møttes på Eidsvold. De startet grunnlovsarbeidet 10. april og avsluttet arbeidet ved å foreta kongevalg den 17. mai 1814. Christian Frederik ble valgt til norsk konge, og landet fikk en - etter datiden - moderne grunnlov. Svenskene under ledelse av kronprins Karl Johan, godtok ikke noe av dette - verken grunnloven eller kongevalget. Det ble krig mellom Sverige og Norge. Kong Christian Frederik la hovedkvarteret sitt til Moss den 21. juli. Krigen gikk dårlig for nordmennene, og fra den 10. til den 14. august ble det forhandlet om en avtale mellom landene i [[Konventionsgården|Moss Jernverks hovedbygning]]. Kong Christian Frederik forhandlet med den svenske generalmajoren Magnus Björnstjerna. Kongen ble meget sliten og overlot de aller siste forhandlingene til statsrådene Jonas Collett (innenriksminister) og Niels Aall (handelsminister). Disse forhandlingene foregikk ''også'' i huset der Björnstjerna bodde - den gamle Gudegården som lå der Piasenteret / Postkontoret var, i Gudes gate 1. Her var også en ny svensk general med, nemlig generalløytnant Fredrik Skjöldebrand. Forhandlerne nådde et resultat 14. august. Konvensjonen ble da undertegnet i  Moss Jernverks hovedbygning og straks sendt til Karl Johan i Fredrikstad. Han ratifiserte - dvs. godkjente - avtalen 15. august.
'''Mossekonvensjonen av 14. august 1814.''' I [http://snl.no/Kieltraktaten Kieltraktaten] av 14. januar 1814 ble det fastslått at Norge skulle avstås fra den eneveldige kongen av Danmark (Frederik 6.) til kongen av Sverige (Karl 13.) Før svenskene klarte å gjennomføre denne avtalen tok stattholderen, prins [[Christian Frederik]] opp arbeidet med å samle nordmennene mot Kieltraktaten. Dette førte til valg av en grunnlovgivende forsamling, og 112 valgte representanter møttes på Eidsvold. De startet grunnlovsarbeidet 10. april og avsluttet arbeidet ved å foreta kongevalg den 17. mai 1814. Christian Frederik ble valgt til norsk konge, og landet fikk en - etter datiden - moderne grunnlov.  
 
Svenskene under ledelse av kronprins Karl Johan godtok ikke noe av dette - verken Riksforsamlingen , som ble erklært "lovstridig", eller grunnloven og kongevalget, som begge ble erklært "ugyldige". Det ble krig mellom Sverige og Norge. Kong Christian Frederik la hovedkvarteret sitt til Moss den 21. juli. Krigen gikk dårlig for nordmennene, og fra den 10. til den 14. august ble det forhandlet om en avtale mellom landene i [[Konventionsgården|Moss Jernverks hovedbygning]]. Kong Christian Frederik forhandlet med den svenske generalmajoren Magnus Björnstjerna. Kongen ble meget sliten og overlot de aller siste forhandlingene til statsrådene Jonas Collett (innenriksminister) og Niels Aall (handelsminister). Disse forhandlingene foregikk ''også'' i huset der Björnstjerna bodde - den gamle Gudegården som lå der Piasenteret / Postkontoret var, i Gudes gate 1. Her var også en ny svensk general med, nemlig generalløytnant Anders Fredrik Skjöldebrand. Forhandlerne nådde et resultat 14. august. Konvensjonen ble da undertegnet i  Moss Jernverks hovedbygning og straks sendt til Karl Johan i Fredrikstad. Han ratifiserte - dvs. godkjente - avtalen 15. august. Konvensjonen sikret grunnloven fra Eidsvoll, etablerte fred i Skandinavia og sikret at Norge ble anerkjent internasjonalt som egen stat.


Mossekonvensjonen, som ble forhandlet fram og skrevet på fransk, består av fire deler:
Mossekonvensjonen, som ble forhandlet fram og skrevet på fransk, består av fire deler:
Linje 63: Linje 65:
||'''A.F. Skjöldebrand'''|||'''M. Björnstjerna'''|||'''Jonas Collett''' ||| '''N. Aall'''
||'''A.F. Skjöldebrand'''|||'''M. Björnstjerna'''|||'''Jonas Collett''' ||| '''N. Aall'''
|-
|-
||generalløytnint etc.|||generalmajor|||statsråder
||generalløytnant etc.|||generalmajor|||statsråder
|-
|-
|}
|}
Linje 219: Linje 221:


----
----
Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]]) og Jørgen Ludvigsen (''J.L''.)
Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]]) og Jørgen Ludvigsen ( [[JL]] )


[[Kategori: Historie]]
[[Kategori: Historie]]

Siste sideversjon per 21. jul. 2015 kl. 13:49

Mossekonvensjonen av 14. august 1814. Siste linje i selve dokumentet lyder på fransk: "Au quartier général à Moss le 14. août 1814", på norsk blir det: " I hoved-kvarteret i Moss den 14. august 1814" Etter signaturen og seglet til de fire forhandlerne Skjöldebrand, Björnstjerna, Collett og Aall, står det: "Ratifié. Charles Jean" , på norsk blir det: "Godkjent. Karl Johan"

Mossekonvensjonen av 14. august 1814. I Kieltraktaten av 14. januar 1814 ble det fastslått at Norge skulle avstås fra den eneveldige kongen av Danmark (Frederik 6.) til kongen av Sverige (Karl 13.) Før svenskene klarte å gjennomføre denne avtalen tok stattholderen, prins Christian Frederik opp arbeidet med å samle nordmennene mot Kieltraktaten. Dette førte til valg av en grunnlovgivende forsamling, og 112 valgte representanter møttes på Eidsvold. De startet grunnlovsarbeidet 10. april og avsluttet arbeidet ved å foreta kongevalg den 17. mai 1814. Christian Frederik ble valgt til norsk konge, og landet fikk en - etter datiden - moderne grunnlov.

Svenskene under ledelse av kronprins Karl Johan godtok ikke noe av dette - verken Riksforsamlingen , som ble erklært "lovstridig", eller grunnloven og kongevalget, som begge ble erklært "ugyldige". Det ble krig mellom Sverige og Norge. Kong Christian Frederik la hovedkvarteret sitt til Moss den 21. juli. Krigen gikk dårlig for nordmennene, og fra den 10. til den 14. august ble det forhandlet om en avtale mellom landene i Moss Jernverks hovedbygning. Kong Christian Frederik forhandlet med den svenske generalmajoren Magnus Björnstjerna. Kongen ble meget sliten og overlot de aller siste forhandlingene til statsrådene Jonas Collett (innenriksminister) og Niels Aall (handelsminister). Disse forhandlingene foregikk også i huset der Björnstjerna bodde - den gamle Gudegården som lå der Piasenteret / Postkontoret var, i Gudes gate 1. Her var også en ny svensk general med, nemlig generalløytnant Anders Fredrik Skjöldebrand. Forhandlerne nådde et resultat 14. august. Konvensjonen ble da undertegnet i Moss Jernverks hovedbygning og straks sendt til Karl Johan i Fredrikstad. Han ratifiserte - dvs. godkjente - avtalen 15. august. Konvensjonen sikret grunnloven fra Eidsvoll, etablerte fred i Skandinavia og sikret at Norge ble anerkjent internasjonalt som egen stat.

Mossekonvensjonen, som ble forhandlet fram og skrevet på fransk, består av fire deler:

  • Selve konvensjonen.
  • En tilleggsartikkel.
  • Særskilt og hemmelig artikkel.
  • Våpenhvileavtalen.


Noen av de viktigste punktene i Konvensjonen av 14. august er disse:

  • Kongen av Sverige lovet å godta Grunnloven. Det skulle bare gjøres forandringer for å tilpasse Grunnloven til en union med Sverige. Alle forandringer måtte godkjennes av Stortinget.
  • Christian Frederik skulle gå av som konge og forlate Norge.
  • Konvensjonen var inngått mellom den svenske kronprins på vegne av den svenske kongen og den norske regjering. Svenskene anerkjente aldri Christian Frederik som konge i Norge.
  • Christian Frederik skulle sammenkalle Stortinget til møte i Christiania i slutten av september eller begynnelsen av oktober.


Konvensjon

mellom H.kgl.H. kronprinsen av Sverige i H.M. kongen av Sveriges navn på den ene siden og den norske regjering på den andre, sluttet på Moss den 14. augsut 1814, med forbehold om ratifikasjon.

Art.1

H.kgl. H. prins Christian skal straks kalle sammen Norges Storting på den måten som er bestemt i Grunnloven. Stortinget skal åpnes siste september, eller hvis det ikke er mulig, i de første åtte dager av oktober.

Art. 2

H.M. kongen av Sverige skal tre i direkte forbindelse med Stortinget gjennom en eller flere kommisærer, som han utpeker.

Art. 3

H.M. kongen av Sverige lover å godta Eidsvollsgrunnloven. H.M. vil bare foreslå de endringer i den som er nødvendige for foreningen av de to kongeriker, og forplikter seg til ikke å foreslå andre uten med Stortingets samtykke.

Art. 4

De løfter som H.M. kongen av Sverige har gitt det norske folk, og likeså de som H.kgl.H. kronprinsen har gitt i kongens navn, skal oppfylles samvittighetsefullt og bekreftes av H.M. overfor det norske Storting.

Art. 5

Stortinget skal samles i Christiania.

Art. 6

H.M. kongen av Sverige erklærer at ingen skal bli forfulgt, direkte eller indirekte, for hittil å ha hevdet meninger som er imot foreningen av de to kongeriker. De sivile eller militære embedsmenn, norske eller fremmede, skal behandles med den hensynsfullhet og velvilje som den høyeste myndighet skylder dem. Ingen av dem skal forfølges for sine meninger. De som ikke beholder sine stillinger, skal ha pensjon etter landets lover.

Art. 7

H.M. kongen av Sverige skal anvende sine bona officia hos H.M. kongen av Danmark for å bevege ham til å oppheve de befalinger han har gitt siden den 14. januar 1814 så vel mot embetsmennene som mot kongeriket Norge i sin helhet.

I hovedkvarteret på Moss den 14. august 1814.

A.F. Skjöldebrand M. Björnstjerna Jonas Collett N. Aall
generalløytnant etc. generalmajor statsråder

Ratifisert
Karl Johan



Tilleggsartikkel

H.kgl.H. prins Christian erklærer og forplikter seg høytidelig til å overgi den utøvende makt som han er bekledd med, i folkets hender, uten noe som helst forbehold, og at det er for å oppfylle denne formalitet at han kaller sammen Stortinget. Straks det er samlet, skal han fornye denne erklæring og la den kunngjøre i hele kongeriket, og etter det skal han forlate Norge, selv om Stortinget skulle oppfordre ham til å forlenge sitt opphold i dette land. Til bekreftelse skal H.kgl.H. prins Christian la dette løfte, satt opp i behørig form og forsynt med hans underskrift og segl, overgi til H.M. kongen av Sverige så snart det er mulig. Denne artikkel skal først offentliggjøres åtte dager etter at Stortinget er åpnet. Denne tilleggsartikkel skal ha samme kraft og gyldighet som om den var ordrett tatt inn i konvensjonen av 14. august 1814.


Jonas Collett N. Aall A.F. Skjöldebrand M. Björnstjerna
statsråder generalløytnant etc. generalmajor


Ratifisert
Christian Frederik



Særskilt og hemmelig artikkel

1. H.kgl.H. prins Christian skal, under et eller annet påskudd, straks overdra den utøvende makt til Statsrådet, som skal beholde den til Stortinget blir oppløst eller har fattet endelig bestemmelse om regjeringsformen.

2. Statsrådet skal utøve sine funksjoner i samsvar med forfatningen.

3. Inntil Stortinget kommer sammen, skal Statsrådet undertegne regjeringssakene (de løpende forretninger) på høyeste befaling.

Gitt på Moss.
Christian Frederik


Jeg erklærer og forplikter meg høytidelig til å nedlegge den utøvende makt som jeg er bekledd med, i folkets hender, uten noe som helst forbehold. Jeg skal fornye denne erklæring og la den kunngjøre i hele kongeriket så snart Stortinget er samlet, og etter det skal jeg forlate Norge, selv om Stortinget skulle oppfordre meg til å forlenge mitt opphold i landet. Til bekreftelse undertegner jeg dette og setter mitt segl under det.

Christian Frederik
Til H.M. Kongen av Sverige.



Våpenstillstand

mellom de svenske tropper på den ene side og de norske tropper på den annen, sluttet - under betingelse av stadfestelse - ved undertegnede, i Moss, den 14. august 1814.

Art. 1

Fiendtlighetene skal opphøre til lands og til vanns mellom de svenske tropper og flåter på den ene side og de norske tropper og flåter på den annen, å regne fra den dag denne våpenstillstand undertegnes til 14 dager etter Stortingets åpning og med 8 dagers oppsigelse etter denne tid.

Art. 2

Blokaden av de norske havner skal heves fra den dag denne våpenstillstand undertegnes. Innførsel og utførsel skal være fri, bortsett fra norsk toll.

Art. 3

Hvis Fredriksten festning ikke har kapitulert, skal den straks med alle tilhørende verker overlates til Hans svenske Majestets tropper. Garnisonen skal forlate festningen med våpen og oppakning og med full militær honnør. Det skal være offiserene tillatt å gå hvor de vil. Soldatene skal vende hjem; de første så vel som de siste skal love ikke å tjene mer mot Hans svenske Majestets tropper.

Art. 4

Det skal trekkes en demarkasjonslinje mellom de to armeer. Den svenske linje skal støtte seg til Såner, gå over Hovin, Onstadsund, opp til Øyeren og følge Glomma til Kragerud. De svenske tropper i Värmland må ikke gå forbi Acklangen. Den norske linje skal støtte seg til Drøbak, gå forbi Korsegården og Kråkstad til Øyeren og siden følge høyre bredd av Glomma til Kongsvinger.

Art. 5

De norske nasjonale tropper skal straks dimmiteres og vende tilbake til sine hjemsteder. Bare de vervede tropper skal være under våpen, nemlig: a) det sønnenfjeldske regiment, b) det nordenfjeldske regiment, c) det oplandske regiment, d) det akershusiske skarpskytterregiment, e) artilleri-brigaden. Disse korps må ikke overskride demarkasjonslinjen fastsatt i art.4, således at området fra Drøbak, Korsegården og Krogstad til Såner, Hovin og Onstadsund skal være helt fri for tropper.

Art. 6

Det skal bli tilbake i Norge bare to svenske divisjoner med tilsvarende artilleri; resten av den svenske arme skal vende tilbake til Sverige.

Art. 7

Den del av den norske arme som blir under våpen, skal gå tilbake til demarkasjonslinjen i dagsmarsjer og bryte opp to dager etter at denne våpenstillstand er undertegnet. Den del av den svenske arme som skal gå tilbake til Sverige, skal bryte opp så snart som mulig.

Art. 8

Når fiendtlighetene er opphørt, skal de svenske og norske generaler gjensidig gi ordrer slik at god forståelse kan herske mellom de to armeer og krigens byrde og spor forsvinne. Ingen som helst kontribusjoner eller rekvisisjoner kan pålegges landet; det som innbyggerne leverer, betales kontant. De norske generaler skal forby all bortførsel av kveg, og de svenske generaler skal nøye påse de befalinger som er gitt med hensyn til dette.

Art. 9

Krigsfangene skal frigis fra begge sider så snart som mulig.

Art. 10

For å gi nasjonenes representanter, sammenkalt til storting i Christiania, fullkommen frihet i sine forhandlinger, skal det ikke være tillatt verken for svenske eller norske tropper å nærme seg dette Storting innenfor en omkrets av 3 mil så lenge Stortinget holdes. Borgerne i Christinia skal besette vaktene i byen og på Akershus festning mens Stortinget varer.

Art. 11

For å spare en videre blodsutgytelse skal det være en foreløpig våpenhvile å regne fra dette dokuments undertegnelse med 12 timers oppsigelse.

Art. 12

Det norske flagg skal respekteres under våpenstillstanden.

I hovedkvarteret på Moss den 14. august 1814.

A.F. Skjöldebrand M. Björnstjerna Jonas Collett Aall
generalløytnant m.m. generalmajor statsråder


med den reservasjon at
demarkasjonslinjen for de
respektive armeer skal
være status quo for den
svenske arme og for den
norske arme en linje som
skal gå gå gjennom Såner,
Spydeberg og Hovin til Glomma.


Jeg ratifiserer ovenstående konvensjon med reservasjonen, og jeg griper med fornøyelse denne første leilighet til å gi et bevis på mine følelser overfor den norske nasjon og arme.

I mitt hovedkvarter i Fredrikstad den 15. august 1814.

Karl Johan



Se også: Christian Frederik, Kongebesøk, Konventionsgården, Vi gjorde hvad vi kunde

Kilde:

  • P. Edfeldt: De historiske hendelsene i Moss i 1814, Moss 2004.



Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE) og Jørgen Ludvigsen ( JL )