Wulfsberg, Gregers Winther: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (20 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil: MBL_0078_Gregers_W_Wulfsberg.png|200px|thumb|right|'''Gregers Winther Wulfsberg'''. Utsnitt av Carl Peter Lehmanns maleri, kopi ved Th. Matthiassen, 1954; formannskapssalen, Moss rådhus. ''Foto: B.W.'']] | [[Fil: MBL_0078_Gregers_W_Wulfsberg.png|200px|thumb|right|'''Gregers Winther Wulfsberg'''. Utsnitt av Carl Peter Lehmanns maleri, kopi ved Th. Matthiassen, 1954; formannskapssalen, Moss rådhus. ''Foto: B.W.'']] | ||
[[Fil: MBL_0669_Wulfsberg_bauta.png|200px|thumb|right| '''Gregers Winther Wulfsberg''' er gravlagt på Moss kirkegård. I 1903 ble reist en bautastein der. Hver 17. mai holdes en minnetale og det legges ned krans ved graven. Her fra 200-årsmarkeringen i 2014. ''Foto: Moss Avis / fotograf: Anders Engen Sandén'']] | [[Fil: MBL_0669_Wulfsberg_bauta.png|200px|thumb|right| '''Gregers Winther Wulfsberg''' er gravlagt på Moss kirkegård. I 1903 ble det reist en bautastein der. Hver 17. mai holdes en minnetale og det legges ned krans ved graven. Her fra 200-årsmarkeringen i 2014, der Arild Urdal talte. ''Foto: Moss Avis / fotograf: Anders Engen Sandén'']] | ||
<onlyinclude>''' Gregers Winther Wulfsberg ''' (1780-1846) var embedsmann og politiker. | <onlyinclude>''' Gregers Winther Wulfsberg ''' (26.10 1780 - 23.09 1846) var embedsmann og politiker. Wulfsberg var født i Tønsberg. Han var sønn av sorenskriver Jacob Wulfsberg som deltok i etterforskningen mot postrøveren [[Nord, Brede|Brede Nord]]. Gregers Winther Wulfsberg studerte jus i København og tok juridisk embedseksamen i 1804. Han arbeidet i det Danske kanselli (dansk-norsk sentralforvaltning), kom tilbake til Norge i 1807 og ble auditør (anklager i militære rettsaker) ved Sønnenfjeldske infanteribrigade. | ||
Fra 1811 var han byfogd i Moss og fra 1822 også sorenskriver i Moss sorenskriveri (Moss landsogn, Rygge, Råde, Våler og Hobøl). I 1831 ble han utnevnt til amtmann i Smålenene med kontor i Moss. Dette embede hadde han til sin død. | Fra 1811 var han byfogd i Moss og fra 1822 også sorenskriver i Moss sorenskriveri (Moss landsogn, Rygge, Råde, Våler og Hobøl). I 1831 ble han utnevnt til amtmann i Smålenene med kontor i Moss. Dette embede hadde han til sin død. | ||
Wulfsberg fremmet forslag om at Stortinget skulle utpeke statsrådene | Wulfsberg er mest kjent i Moss som byens representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814. Han skrev dagbok under oppholdet som viser at han var en selvstendig representant som ikke bandt seg til de to hovedgrupperingene - «selvstendighetspartiet» og «unionspartiet». Dagboka ble utgitt i Moss i moderne språkdrakt den 25. februar 2014, på 200-årsdagen for valget av Wulfsberg i [[Moss kirke]]. </onlyinclude> | ||
Wulfsberg fremmet forslag om at Stortinget, ikke kongen, skulle utpeke statsrådene. Forslaget ble nedstemt med 105 mot 1 stemme, hans egen. Dersom hans forslag hadde blitt vedtatt, ville Norge fått parlamentarisme 70 år før det faktisk ''ble'' vedtatt. Parlamentarismen fikk i praksis sitt gjennombrudd i Norge i perioden 1884-1905. Men først i 2007, med en ny paragraf 15, ble systemet skrevet inn i Grunnloven! | |||
Et annet forslag fra Wulfsberg ble derimot enstemmig vedtatt på Eidsvoll: | |||
::«''Fader og Søn eller tvende Brødre maa ei paa samme Tid have Sæde i Statsraadet.''» | ::«''Fader og Søn eller tvende Brødre maa ei paa samme Tid have Sæde i Statsraadet.''» | ||
Denne grunnlovsparagrafen (nummer 28) gjelder fortsatt. | Denne grunnlovsparagrafen (nummer 28) gjelder fortsatt. Wulfsberg var i tvil om det var riktig å velge en norsk konge før Norge ble anerkjent som egen statsdannelse, men han stemte likevel for Christian Frederik som konge den 17. mai 1814. | ||
Wulfsberg var stortingsrepresentant fra Moss 1824, 1827 og 1828. Han ble utnevnt til ridder av den svenske Nordstjärneorden. Han er gravlagt på [[Moss kirkegård]], der det 27.april 1903 ble reist en 4,5 meter høy og 3,2 tonn tung bautastein over byens Eidsvollsmann, og der det hver 17. mai holdes tale og legges ned blomster. | |||
Wulfsberg | Det kan også nevnes at hans dattersønn, Gregers Winther Wulfsberg Gram (født og oppvokst i Moss 1846-58, død i Vestre Aker 1929) var jurist og politiker. Han var Norges statsminister i Stockholm 1889-91 i regjeringen Emil Stang og 1895-98 i regjeringen Francis Hagerup. G.W.W.Gram ble utnevnt til ridder av St.Olavs orden i 1889 og forhøyet til Storkorset i 1893. | ||
Hans sønnesønn (og vår Eidsvollsmanns tippoldebarn), Gregers Winther Wulfsberg Gram (1917-44), var en av Norges mest kjente motstandsmenn i Kompani Linge og med i ''Oslogjengen'' under 2. verdenskrig sammen med bl.a. Gunnar Sønsteby og Max Manus. Gregers Gram ble skutt og drept av tyske angivere under et bakholdsangrep på Plasskafeen på Grünerløkka i Oslo 13. november 1944. | |||
| Linje 19: | Linje 26: | ||
* Norsk biografisk leksikon | * Norsk biografisk leksikon | ||
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 2 (Moss 1989) | *''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 2 (Moss 1989) | ||
* Moss Avis 28. april 1903. | |||
• Byavisa Moss v/ Haakon Hattevig 30.november 2016. | |||
| Linje 24: | Linje 33: | ||
---- | ---- | ||
Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]]) | Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]]) og Jørgen Ludvigsen (''JL'') | ||
[[Kategori: Personer]] | [[Kategori: Personer]] | ||
[[Kategori: Stortingsrepresentanter fra Moss]] | [[Kategori: Stortingsrepresentanter fra Moss]] | ||
Siste sideversjon per 1. des. 2016 kl. 11:48
Gregers Winther Wulfsberg (26.10 1780 - 23.09 1846) var embedsmann og politiker. Wulfsberg var født i Tønsberg. Han var sønn av sorenskriver Jacob Wulfsberg som deltok i etterforskningen mot postrøveren Brede Nord. Gregers Winther Wulfsberg studerte jus i København og tok juridisk embedseksamen i 1804. Han arbeidet i det Danske kanselli (dansk-norsk sentralforvaltning), kom tilbake til Norge i 1807 og ble auditør (anklager i militære rettsaker) ved Sønnenfjeldske infanteribrigade.
Fra 1811 var han byfogd i Moss og fra 1822 også sorenskriver i Moss sorenskriveri (Moss landsogn, Rygge, Råde, Våler og Hobøl). I 1831 ble han utnevnt til amtmann i Smålenene med kontor i Moss. Dette embede hadde han til sin død.
Wulfsberg er mest kjent i Moss som byens representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814. Han skrev dagbok under oppholdet som viser at han var en selvstendig representant som ikke bandt seg til de to hovedgrupperingene - «selvstendighetspartiet» og «unionspartiet». Dagboka ble utgitt i Moss i moderne språkdrakt den 25. februar 2014, på 200-årsdagen for valget av Wulfsberg i Moss kirke.
Wulfsberg fremmet forslag om at Stortinget, ikke kongen, skulle utpeke statsrådene. Forslaget ble nedstemt med 105 mot 1 stemme, hans egen. Dersom hans forslag hadde blitt vedtatt, ville Norge fått parlamentarisme 70 år før det faktisk ble vedtatt. Parlamentarismen fikk i praksis sitt gjennombrudd i Norge i perioden 1884-1905. Men først i 2007, med en ny paragraf 15, ble systemet skrevet inn i Grunnloven!
Et annet forslag fra Wulfsberg ble derimot enstemmig vedtatt på Eidsvoll:
- «Fader og Søn eller tvende Brødre maa ei paa samme Tid have Sæde i Statsraadet.»
Denne grunnlovsparagrafen (nummer 28) gjelder fortsatt. Wulfsberg var i tvil om det var riktig å velge en norsk konge før Norge ble anerkjent som egen statsdannelse, men han stemte likevel for Christian Frederik som konge den 17. mai 1814.
Wulfsberg var stortingsrepresentant fra Moss 1824, 1827 og 1828. Han ble utnevnt til ridder av den svenske Nordstjärneorden. Han er gravlagt på Moss kirkegård, der det 27.april 1903 ble reist en 4,5 meter høy og 3,2 tonn tung bautastein over byens Eidsvollsmann, og der det hver 17. mai holdes tale og legges ned blomster.
Det kan også nevnes at hans dattersønn, Gregers Winther Wulfsberg Gram (født og oppvokst i Moss 1846-58, død i Vestre Aker 1929) var jurist og politiker. Han var Norges statsminister i Stockholm 1889-91 i regjeringen Emil Stang og 1895-98 i regjeringen Francis Hagerup. G.W.W.Gram ble utnevnt til ridder av St.Olavs orden i 1889 og forhøyet til Storkorset i 1893. Hans sønnesønn (og vår Eidsvollsmanns tippoldebarn), Gregers Winther Wulfsberg Gram (1917-44), var en av Norges mest kjente motstandsmenn i Kompani Linge og med i Oslogjengen under 2. verdenskrig sammen med bl.a. Gunnar Sønsteby og Max Manus. Gregers Gram ble skutt og drept av tyske angivere under et bakholdsangrep på Plasskafeen på Grünerløkka i Oslo 13. november 1944.
Kilder:
- Norsk biografisk leksikon
- Moss Bys Historie, bind 2 (Moss 1989)
- Moss Avis 28. april 1903.
• Byavisa Moss v/ Haakon Hattevig 30.november 2016.
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE) og Jørgen Ludvigsen (JL)
