Gullfunnet: Forskjell mellom sideversjoner
m Én revisjon er importert |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Gullfunnet fører fram til jordet der et av landets flotteste funn fra vikingtida, den vakre [[Gullsporen|gullsporen]] i 22 karat gull ble funnet i 1872 av den svenske gårdsarbeideren på Rød, Zacharias Andersson. Sporen ble funnet i en gresstorv som var blitt kastet opp under dikegraving. To dager senere ble tilhørende smygestol til sporereima funnet, også den i 22 karat gull. | Gullfunnet fører fram til jordet der et av landets flotteste funn fra vikingtida, den vakre [[Gullsporen|gullsporen]] i 22 karat gull ble funnet i 1872 av den svenske gårdsarbeideren på Rød, Zacharias Andersson. Sporen ble funnet i en gresstorv som var blitt kastet opp under dikegraving. To dager senere ble tilhørende smygestol til sporereima funnet, også den i 22 karat gull. | ||
I 1917 ble det tredje gullfunnet gjort på Rød, denne gang var det et remstykke til sporen som kom fram under pløying. Sporen med tilbehør er utstilt på Historisk Museum i Oslo. | I 1917 ble det tredje gullfunnet gjort på Rød, denne gang var det et remstykke til sporen som kom fram under pløying. Sporen med tilbehør er utstilt på [https://www.khm.uio.no/om/aktuelt/aktuelle-saker/2020/gullsporen-fra-rod.html Historisk Museum i Oslo]. | ||
Den ble det heraldiske symbolet i [[Rygges kommunevåpen]] i 1984, tegnet av Truls Nygård. Gullsporen ble fra 2020 felles kommunevåpen ved sammenslåingen mellom Rygge og Moss kommuner. Den | Den ble det heraldiske symbolet i [[Rygges kommunevåpen]] i 1984, tegnet av Truls Nygård. Gullsporen ble fra 2020 felles kommunevåpen ved sammenslåingen mellom Rygge og Moss kommuner. Den ble i januar 2020 utlånt fra Historisk museum i Oslo til kommunen i en periode og stilt ut offentlig i [[Moss by- og industrimuseum|By- og industrimuseet]] i [[Møllebyen]] under streng bevoktning. Flere tusen av den nye kommunens innbyggere kom innom bymuseet for å se den utstilt for første gang utenfor Historisk museum. | ||
Kilde: Arnulf Johannessen: Veinavnene i Rygge (2018) | '''Kilde:''' | ||
* Arnulf Johannessen: Veinavnene i Rygge (2018) | |||
---- | ---- | ||
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]]) | Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]]) | ||
Siste sideversjon per 31. aug. 2020 kl. 10:05
Gullfunnet ligger ved Smedhusåsen.
Veien tar av sørover fra Klosterveien ved nr. 30 og deler seg i to hovedarmer, en går vestover og en går sørover, med flere avstikkere.
Gullfunnet fører fram til jordet der et av landets flotteste funn fra vikingtida, den vakre gullsporen i 22 karat gull ble funnet i 1872 av den svenske gårdsarbeideren på Rød, Zacharias Andersson. Sporen ble funnet i en gresstorv som var blitt kastet opp under dikegraving. To dager senere ble tilhørende smygestol til sporereima funnet, også den i 22 karat gull.
I 1917 ble det tredje gullfunnet gjort på Rød, denne gang var det et remstykke til sporen som kom fram under pløying. Sporen med tilbehør er utstilt på Historisk Museum i Oslo.
Den ble det heraldiske symbolet i Rygges kommunevåpen i 1984, tegnet av Truls Nygård. Gullsporen ble fra 2020 felles kommunevåpen ved sammenslåingen mellom Rygge og Moss kommuner. Den ble i januar 2020 utlånt fra Historisk museum i Oslo til kommunen i en periode og stilt ut offentlig i By- og industrimuseet i Møllebyen under streng bevoktning. Flere tusen av den nye kommunens innbyggere kom innom bymuseet for å se den utstilt for første gang utenfor Historisk museum.
Kilde:
- Arnulf Johannessen: Veinavnene i Rygge (2018)
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen (JL)
