Molbekktjernet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Mollbekk tjernet IMG 0619.jpg|miniatyr|'''Molbekktjernet''' et idyllisk tjern i Mosseskogen. ''(2019) Foto [[JK]]''.]]
[[Fil:Molbekktjernet IMG 0619.jpg|miniatyr|'''Molbekktjerne'''t et idyllisk tjern i Mosseskogen. ''(2019) Foto [[JK]]'']]
'''Molbekktjernet''' på [[Mosseskogen]] er et oppdemmet tjern som ble brukt til å produsere is til isskapene før kjøleskapenes tid.


Det var bedriften [[Peterson|M. Peterson & Søn]] som bygde ut Molbekk myr til isdam i 1875 og fremover. De bygde også en isrenne ned til sjøen, der isen ble lagret i sagflis til den kunne hentes med skip.  
'''Molbekktjernet''' på [[Mosseskogen]] er en oppdemmet myr som ble brukt til å produsere is til isskapene før kjøleskapenes tid. Fra gammelt av var det en ride- og kløvvei her, og i området er det mange fornminner. Ca. 100 meter nord for tjernet er det en registrert boplass i en sørvendt grusrygg - fra yngre steinaldertid. Tjernet og skogområdene rundt er nå vernet mot utbygging.


Siste år med isskjæring på Molbekktjernet var 1909. For 24 x 24 tommers isblokker tjente da arbeiderne 5 øre pr. blokk.
[Peterson|M. Peterson & Søn]] bygde ut Molbekk myr til isdam i 1875 og fremover.
16 arter av øyenstikkere lever ved tjernet. Her finnes også ål.
Siste år med isskjæring på Molbekktjernet var 1909.  


Ca 100 meter nord for tjernet er det en registrert boplass i en sørvendt grusrygg - fra yngre steinaldertid.
I sydenden ble det lagt
opp en 7-8 m høy voll av stein og jord. I nordenden er det en mindre voll. Bunnen ble rensket og gruset for å få renere vann. I nordenden er det en bekk som regulerer
vannstanden, bekken renner ned til [[Lindbaugen]].


Navnet Molbæk er avmerket på kart fra 1770. Opprinnelig var det et lite tjern som ble bygget ut til isdam. Fra gammelt av var det en ride- og kløvvei her, og i området er det mange fornminner.
Hele vinteren måtte isen holdes fri for snø, så isen ble så tykk som mulig. Blokker ble skåret
 
i 24 x 24 tommer. Isblokkene ble sendt ned på sydsiden av
---------
Molbekktjernet er et kunstig tjern som ble laget 1880-1881 av M. Peterson & Søn for å skjære
isblokker til eksport. Opprinnelig var dette en myr som ble demmet opp. I sydenden ble det lagt
opp en 7-8 m høyvoll av stein og jord. I nordenden er det en mindre voll. Alle
vekster på bunnen ble først fjernet, så ble hele bunnen gruset for å få renere vann. I nordenden er det en bekk som regulerer
vannstanden, bekken renner ned til [[Lindbauen]].
 
Hele vinteren måtte isen holdes fri for snø, så isen ble så tykk som mulig. Blokker som ble skåret
var 24 x 24 tommer. Isblokkene ble sendt ned på sydsiden av
demningen hvor det lå et stort laftet lagerhus isolert med sagflis i vegger og
demningen hvor det lå et stort laftet lagerhus isolert med sagflis i vegger og
tak. Rester av grunnmuren finnes fremdeles og er lett å se i terrenget. Fra dette lagerhuset ble isblokkene sendt i en trerenne ned til sjøen hvor frakteskipene ventet. Isen ble eksportert bl.
tak. Rester av grunnmuren finnes fremdeles og er lett å se i terrenget. Fra dette lagerhuset ble isblokkene sendt i en trerenne ned til sjøen hvor frakteskipene ventet. Isen ble eksportert bl.
Linje 26: Linje 18:


Ca. 30 mann, de fleste sagarbeidere på M.Peterson & Søn, arbeidet med isen i ca. 6 - 8
Ca. 30 mann, de fleste sagarbeidere på M.Peterson & Søn, arbeidet med isen i ca. 6 - 8
uker.  
uker. De kunne ikke gjøre den vanlige jobben med å skjære planker og bord når det var så kaldt
De kunne ikke gjøre den vanlige jobben med å skjære planker og bord når det var så kaldt
at tømmerstokkene var fulle av is. Da skar de isblokker istedenfor å være arbeidsledige - til kulda
at tømmerstokkene var fulle av is. Da skar de isblokker istedenfor å være arbeidsledige - til kulda
hadde gitt seg. Men nåde den som spyttet snus på isen!
hadde gitt seg. Men nåde den som spyttet snus på isen!
Linje 33: Linje 24:
Ishandelen var usikker og helt avhengig av temperaturen i England. Enkelte år
Ishandelen var usikker og helt avhengig av temperaturen i England. Enkelte år
solgte de bare 1/3 del av isen, andre år hele partiet.  
solgte de bare 1/3 del av isen, andre år hele partiet.  
Molbekktjernet var i mange år drikkevannskilden til Kambo. Vannet ble pumpet fra et pumpehus i
Molbekktjernet var i mange år drikkevannskilden til Kambo. Vannet ble pumpet fra et pumpehus i
nordenden av tjernet til en liten oppmurt dam oppe i fjellet ved Kilsbakken. Denne virket som et
nordenden av tjernet til en liten oppmurt dam oppe i fjellet ved Kilsbakken. Denne virket som et
Linje 42: Linje 32:
Molbekk gikk igjennom. Den gamle jernbanetraseen ble samtidig omgjort til en fin turvei helt inn
Molbekk gikk igjennom. Den gamle jernbanetraseen ble samtidig omgjort til en fin turvei helt inn
til Felleskjøpets anlegg.
til Felleskjøpets anlegg.
I 2021 ble det oppdaget den fremmede fiskearten solabbor i tjernet, antagelig sluppet ut fra et privat akvarium. Det kan være aktuelt å bruke kjemikalier for å bli kvitt denne fremmedfisken, men da forsvinner alle andre fisker også, som abbor, brasme, mort og ål. Disse sortene må eventuelt settes ut i tjernet ut på nytt.




Linje 53: Linje 45:
* Moss Historielags Kulturminner
* Moss Historielags Kulturminner


[[PE]]
* Moss Avis
 
[[PE]] og [[EV]]


[[Kategori: Vann, elver og bekker]]
[[Kategori: Vann, elver og bekker]]

Siste sideversjon per 8. apr. 2021 kl. 09:14

Molbekktjernet et idyllisk tjern i Mosseskogen. (2019) Foto JK

MolbekktjernetMosseskogen er en oppdemmet myr som ble brukt til å produsere is til isskapene før kjøleskapenes tid. Fra gammelt av var det en ride- og kløvvei her, og i området er det mange fornminner. Ca. 100 meter nord for tjernet er det en registrert boplass i en sørvendt grusrygg - fra yngre steinaldertid. Tjernet og skogområdene rundt er nå vernet mot utbygging.

[Peterson|M. Peterson & Søn]] bygde ut Molbekk myr til isdam i 1875 og fremover. Siste år med isskjæring på Molbekktjernet var 1909.

I sydenden ble det lagt opp en 7-8 m høy voll av stein og jord. I nordenden er det en mindre voll. Bunnen ble rensket og gruset for å få renere vann. I nordenden er det en bekk som regulerer vannstanden, bekken renner ned til Lindbaugen.

Hele vinteren måtte isen holdes fri for snø, så isen ble så tykk som mulig. Blokker ble skåret i 24 x 24 tommer. Isblokkene ble sendt ned på sydsiden av demningen hvor det lå et stort laftet lagerhus isolert med sagflis i vegger og tak. Rester av grunnmuren finnes fremdeles og er lett å se i terrenget. Fra dette lagerhuset ble isblokkene sendt i en trerenne ned til sjøen hvor frakteskipene ventet. Isen ble eksportert bl. a. til England og Stettin i Polen. Utskipingen av isen foregikk fra april til desember.

Ca. 30 mann, de fleste sagarbeidere på M.Peterson & Søn, arbeidet med isen i ca. 6 - 8 uker. De kunne ikke gjøre den vanlige jobben med å skjære planker og bord når det var så kaldt at tømmerstokkene var fulle av is. Da skar de isblokker istedenfor å være arbeidsledige - til kulda hadde gitt seg. Men nåde den som spyttet snus på isen!

Ishandelen var usikker og helt avhengig av temperaturen i England. Enkelte år solgte de bare 1/3 del av isen, andre år hele partiet. Molbekktjernet var i mange år drikkevannskilden til Kambo. Vannet ble pumpet fra et pumpehus i nordenden av tjernet til en liten oppmurt dam oppe i fjellet ved Kilsbakken. Denne virket som et

Den gamle broen er for lengst forsvunnet, men Norges Statsbaner bygget en ny bro i 1978. Den er ganske lik den gamle. Dette ble gjort etter at de lagde tunnel gjennom fjellet fra Molbekkhullet og inn til Kambo. Molbekkhullet var åpningen under jernbanesporet som bekken fra Molbekk gikk igjennom. Den gamle jernbanetraseen ble samtidig omgjort til en fin turvei helt inn til Felleskjøpets anlegg.

I 2021 ble det oppdaget den fremmede fiskearten solabbor i tjernet, antagelig sluppet ut fra et privat akvarium. Det kan være aktuelt å bruke kjemikalier for å bli kvitt denne fremmedfisken, men da forsvinner alle andre fisker også, som abbor, brasme, mort og ål. Disse sortene må eventuelt settes ut i tjernet ut på nytt.


Kilder:

  • Kortfattet lokalhistorie for Moss til bruk i skolen (Moss 1978)
  • Boken Mosseskogen - Kambo
  • Moss Historielags Kulturminner
  • Moss Avis

PE og EV