Kirketorget: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Kirketorget''' i Moss, plassen foran [[Moss kirke]].
[[Fil:Kirketorget IMG 3906.jpg|miniatyr|'''Kirketorget''' lekeplass. ''(2017) Foto [[JK]].'']]
[[Fil:MBL_1000_Kirketorget_1967.jpg_|300px|thumb|left| '''Kirketorget''' i Moss en travel handledag sommeren 1967. ''Moss Dagblad-arkivet. Foto: Bjørn Wisth'']]


Her ble byens andre kirke bygget og innviet i 1779. Byens første rådstue ble byggets ved siden av, det som senere ble politikammer. I 1886 bekjentgjorde kirkevergen at folk måtte holde sine høner og ender borte fra anleggene ved kirken.
 
'''Kirketorget''' i Moss er plassen foran [[Moss kirke]].
 
Her ble byens andre kirke bygget og innviet i 1779. Byens første rådstue ble byggets ved siden av i 1858 etter den store bybrannen 15. april. Denne bygningen ble senere [[politikammer]] fram til rivingen i 1968. I 1886 bekjentgjorde kirkevergen at folk måtte holde sine høner og ender borte fra anleggene ved kirken.
 
Kirketorvet fungerte etter den eldre kirkes oppførelse som byens ”Stortorv”. Det årlige
marked ble holdt her inntil 1807. Da markedet opphørte, ble plassen brukt som øvelsesplass for
borgerkorpset inntil plassen på Skarmyra ble tatt i bruk. Også brannkorpset hadde sine øvelser på
torvet. På plassen bak kirken samlet gjerne ungdommen seg til lek.


Dagens kirke ble bygget i 1861. På kirketorget var det gjennom mange år handelstorg, senere parkeringsplass. I 2016 er Kirketorget blitt vesentlig oppgradert med lekeapparater for barn og fin beplantning.
Dagens kirke ble bygget i 1861. På kirketorget var det gjennom mange år handelstorg, senere parkeringsplass. I 2016 er Kirketorget blitt vesentlig oppgradert med lekeapparater for barn og fin beplantning.


I arbeidet med å prosjektere «byens sosiale rom» var det også viktig å inkludere byens befolkning i planene. Som følge av denne involveringen ble det i tillegg til lekeplass og ladestasjon for El-biler også lagt inn et «grønt» friareal etter ønske fra elevene ved [[Kirkeparken videregående skole]].


I arbeidet med å prosjektere «byens sosiale rom» var det også viktig å inkludere byens befolkning i planene. Som følge av denne involveringen ble det i tillegg til lekeplass og ladestasjon for El-biler også lagt inn et «grønt» friareal etter ønske fra elevene ved [[Kirkeparken videregående skole]].  
Valg av steinmaterialer til det "nye" Kirketorget førte til at Moss kommune vant i konkurransen om å fremme etiske aspekter i offentlige innkjøp.  


Under Kirketorget var det en bunkers fra krigen dager. Inngangen var fra det tidligere politikammeret, ned en trapp og gang til
et møterom under jorden. Her holdt man oversikten over hvor viktige instanser var under flyalarmene.
Da kirken ble gjenoppbygget etter brannen i 1858, var Kirketorvet i flere år en øde plass, som sto
i liten harmoni til den enkle, vakre kirke. Etter noen år ble det plantet busker og trær der.
Men femti år senere ble trærne og buskene fjernet.


Valg av steinmaterialer til det "nye" Kirketorget førte til at Moss kommune vant i konkurransen om å fremme etiske aspekter i offentlige innkjøp.  
På den nåværende fonteneplassen sto [[gapestokken]]. Moss var den siste byen i landet som brukte gapestokken som straffemiddel, så sent som i 1840.  




Linje 18: Linje 34:
* [[Dagsavisen Moss Dagblad]]
* [[Dagsavisen Moss Dagblad]]
* J.H. Vogt: ''Moss som den var'' , 1. utgave
* J.H. Vogt: ''Moss som den var'' , 1. utgave
* Moss Historielag / Kulturminner
* Ivar Ernø




--------------
--------------
Skrevet av Elisabeth Vogt (EV)
[[EV]]




[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Steder]]
[[Kategori: Plasser, løkker og parker]]
[[Kategori: Plasser, løkker og parker]]

Siste sideversjon per 25. mai 2025 kl. 16:04

Kirketorget lekeplass. (2017) Foto JK.
Kirketorget i Moss en travel handledag sommeren 1967. Moss Dagblad-arkivet. Foto: Bjørn Wisth


Kirketorget i Moss er plassen foran Moss kirke.

Her ble byens andre kirke bygget og innviet i 1779. Byens første rådstue ble byggets ved siden av i 1858 etter den store bybrannen 15. april. Denne bygningen ble senere politikammer fram til rivingen i 1968. I 1886 bekjentgjorde kirkevergen at folk måtte holde sine høner og ender borte fra anleggene ved kirken.

Kirketorvet fungerte etter den eldre kirkes oppførelse som byens ”Stortorv”. Det årlige marked ble holdt her inntil 1807. Da markedet opphørte, ble plassen brukt som øvelsesplass for borgerkorpset inntil plassen på Skarmyra ble tatt i bruk. Også brannkorpset hadde sine øvelser på torvet. På plassen bak kirken samlet gjerne ungdommen seg til lek.

Dagens kirke ble bygget i 1861. På kirketorget var det gjennom mange år handelstorg, senere parkeringsplass. I 2016 er Kirketorget blitt vesentlig oppgradert med lekeapparater for barn og fin beplantning.

I arbeidet med å prosjektere «byens sosiale rom» var det også viktig å inkludere byens befolkning i planene. Som følge av denne involveringen ble det i tillegg til lekeplass og ladestasjon for El-biler også lagt inn et «grønt» friareal etter ønske fra elevene ved Kirkeparken videregående skole.

Valg av steinmaterialer til det "nye" Kirketorget førte til at Moss kommune vant i konkurransen om å fremme etiske aspekter i offentlige innkjøp.

Under Kirketorget var det en bunkers fra krigen dager. Inngangen var fra det tidligere politikammeret, ned en trapp og gang til et møterom under jorden. Her holdt man oversikten over hvor viktige instanser var under flyalarmene. Da kirken ble gjenoppbygget etter brannen i 1858, var Kirketorvet i flere år en øde plass, som sto i liten harmoni til den enkle, vakre kirke. Etter noen år ble det plantet busker og trær der.

Men femti år senere ble trærne og buskene fjernet.

På den nåværende fonteneplassen sto gapestokken. Moss var den siste byen i landet som brukte gapestokken som straffemiddel, så sent som i 1840.


Kilder:

  • Moss Historielag / Kulturminner
  • Ivar Ernø



EV