Reiertangen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
← Forrige endring
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:Reiertangen IMG 4856.jpg|400px|thumb|right|Rester etter '''Villa Odden''' i bråtenskogen. ''(2021) Foto [[JK]]'']]
[[Fil:Reiertangen IMG 1076.jpg|miniatyr|'''Reiertangen''' består av en odde med masse stein sørvest fra Framnes. ''(2020) Foto [[JK]]''.]]
== Reiertangen på Jeløya ==
== Reiertangen på Jeløya ==
Reiertangen på Jeløya er et interessant område. Når folk går den fine turveien fra [[Framnes]] mot Solbergstua og [[Alby gård|Alby]], passerer de tydelige rester etter bebyggelse på Reiertangen. Men først passerer man en grunnmur av store steinblokker, ved Odden i Bråtenskogen. Et majestetisk gammelt tre troner midt i ruinen, skaper et pittoresk syn og vitner om naturens evne til å gjenvinne og omskape menneskeskapte strukturer. Her satte Eilert Jørgen Ramm Hoel, en tidligere eier av Bråten, opp en sommerstue til sin hustru Hildur Morterud. Hoel var værftseier og hadde kjøpt opp de gamle Erichsen- og Vogteverven, som begge lå på Jeløya i [[Mossesundet]].
Huset fikk navnet Villa Odden og ble bygget av materialer fra en gammel finsk skute. Byggmester Brynild Brynildsen satte den opp en gang mellom 1906 og 1910. Hoels hustru ble svært syk og de solgte eiendommen i 1910. Den byttet da eier flere ganger frem til 1922, hvor [[Frelsesarmeen]] ble ny eier. De tok ned Villa Odden, og satte den opp som en ny bygning på feriehjemmet deres på Framnes. Grunnmuren ble stående. I 1977 måtte den gamle villaen til slutt vike for utbygging på Frelsesarmeens eiendom.


Videre dukker husmannsplassen Reiertangen opp på venstre side like etter passering av steingjerdene, som også er grensene mellom Reier og gamle Bråten/Framnes i dag. Konstruksjonen av disse gjerdene er et eksempel på ressursbruk og ingeniørkunst fra fortiden. Steiner som ble fjernet fra åkrene for å bedre jordbruksforholdene, ble ikke sett på som enkel avfall. I stedet ble de omhyggelig samlet og brukt til å bygge holdbare og funksjonelle steingjerder. Disse gjerdene ble ikke bare brukt til å definere eiendomsgrenser, men også for å holde husdyr innenfor eller utenfor bestemte områder. Murene fungerte også i flere tilfeller som fegater. Et godt eksempel finner man fra [[Røed gård]], langs stien mot [[Alby gård|Alby]]. Da finner vi [[Røed gård|Røed]] på den ene siden av en steinmur, veien i midten og en ny steinmur på andre siden som grenser til [[Kase gård|Kase]].
[[Fil:Reiertangen IMG 4856.jpg|thumb|right|500px|Grunnmuren etter Villa Odden.]]
[[Fil:Reiertangen IMG 1076.jpg|thumb|right|500px|Stedet der husmannsplassen lå.]]


Gjemt i krattet og nær ved, avslører en samling av stablet stein, en beskjeden fordypning, og rester av teglstein fra en pipe, stedet hvor stua på husmannsplassen «Reiertangen» en gang sto. Her lå i gamle dager en husmannsplass under Reier gård som er oppført i folketellingene for 1865 og 1900 som Reiertangen. I 1865 bodde det tre personer der, og husfaren, Christen Christoffersen, er oppført som fisker og husmann med jord. Ved overgangen fra 1800-tallet til 1900-tallet bodde det 11 personer på plassen, som ifølge folketellingen i 1900 hadde felles husholdning. Det var familiene til Johan Iversen og Karoline Paulsen. Karoline var vaskekone, mens Johan Iversen var gårdsarbeider, slakter og skomaker.
'''Villa Odden og Bråtenskogen'''<br> 
Langs turveien fra Framnes til Alby passerer man ruinen etter Villa Odden i Bråtenskogen.<br> 
Eilert Jørgen Ramm Hoel satte opp sommerstuen for sin hustru Hildur Morterud.<br> 
Hoel var værftseier og kjøpte opp Erichsen- og Vogteverven, som lå i Mossesundet.<br> 
Villaen ble bygget av materialer fra en finsk skute av byggmester Brynild Brynildsen mellom 1906 og 1910.<br> 
Etter at Hildur ble syk, solgte Hoel eiendommen i 1910. I 1922 overtok Frelsesarmeen.<br> 
Villaen ble demontert og gjenoppført på deres feriehjem på Framnes. Grunnmuren ble stående.<br> 
I 1977 ble villaen revet under ny utbygging på eiendommen.<br>


Når man vandrer videre fra husmannsplassen, kommer man inn i restene av en frukthave eller fruktplantasje. Dette var jordstykket som hørte til plassen, og det var Johan Iversen og de andre på plassen som plantet frukttrærne.
Les hele historien her: https://mossehistorien.no/den-ukjente-grunnmuren-pa-framnes


Under andre verdenskrig var området Reiertangen utbygd med militære stillinger som en del av de mange befestningene i Moss og på Jeløy. I mai 1945 ble en tysk soldat begravet av sine egne på Reiertangen med et enkelt trekors, der hjelmen var hengt på toppen av korset. Den døde ble senere flyttet til Alfaset krigskirkegård i Oslo.
'''Husmannsplassen Reiertangen'''<br> 
Etter steingjerdene – grensene mellom Reier og Bråten/Framnes – ligger spor etter husmannsplassen Reiertangen.<br> 
En lav grop, pipefragmenter og steinrester vitner om plassen, oppført i folketellingene for 1865 og 1900.<br> 
I 1865 bodde fisker Christen Christoffersen der med sin familie.<br> 
I 1900 bodde 11 personer i felles husholdning, blant annet Johan Iversen og Karoline Paulsen.<br> 
Karoline var vaskekone, mens Johan var gårdsarbeider, slakter og skomaker.<br>


== Se også ==
'''Steingjerder og fegater'''<br> 
* [[Torderød gård]]
Steingjerdene i området viser eldre tiders ressursbruk og håndverk.<br> 
Stein fra åkrene ble brukt til å bygge murer for å avgrense eiendommer og holde husdyr inne eller ute.<br> 
Flere av murene fungerte som fegater. Eksempel: Røed til Kase via sti mot Alby.<br>


== Kilder ==
'''Fruktplantasje'''<br> 
* Folketellingene 1865 og 1900
Videre mot Alby finner man restene av en fruktplantasje knyttet til husmannsplassen.<br> 
* Fred Iversen
Frukttrærne ble plantet av beboerne, blant annet Johan Iversen og hans familie.<br>
* ''Motstandskamp og dagligliv i Mossedistriktet 1940-1945''
* Frelsesarmeens arkiv
* ''B Brynildsen og hans slekt''
* Magasinet ''Krigsropet''


----
'''Andre verdenskrig'''<br> 
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt ([[PE]])
Under krigen ble Reiertangen befestet av tyske styrker.<br> 
Redigert av Arve Tomt Gundersen ([[AG]])
I mai 1945 ble en tysk soldat gravlagt her med trekors og hjelm.<br> 
Senere ble han flyttet til Alfaset krigskirkegård i Oslo.<br>


'''Se også'''<br> 
[[Torderød gård]]<br>


[[Kategori: Steder]]
'''Kilder'''<br> 
''Folketellingene 1865 og 1900''<br> 
''Fred Iversen''<br> 
''Motstandskamp og dagligliv i Mossedistriktet 1940–1945''<br> 
''Frelsesarmeens arkiv''<br> 
''B. Brynildsen og hans slekt''<br> 
''Magasinet Krigsropet''<br> 
''Artikkel av Per Edfeldt (PE), redigert av Arve Tomt Gundersen (AG)''<br>

Siste sideversjon per 31. mai 2025 kl. 17:11

Reiertangen på Jeløya

Grunnmuren etter Villa Odden.
Stedet der husmannsplassen lå.

Villa Odden og Bråtenskogen
Langs turveien fra Framnes til Alby passerer man ruinen etter Villa Odden i Bråtenskogen.
Eilert Jørgen Ramm Hoel satte opp sommerstuen for sin hustru Hildur Morterud.
Hoel var værftseier og kjøpte opp Erichsen- og Vogteverven, som lå i Mossesundet.
Villaen ble bygget av materialer fra en finsk skute av byggmester Brynild Brynildsen mellom 1906 og 1910.
Etter at Hildur ble syk, solgte Hoel eiendommen i 1910. I 1922 overtok Frelsesarmeen.
Villaen ble demontert og gjenoppført på deres feriehjem på Framnes. Grunnmuren ble stående.
I 1977 ble villaen revet under ny utbygging på eiendommen.

Les hele historien her: https://mossehistorien.no/den-ukjente-grunnmuren-pa-framnes

Husmannsplassen Reiertangen
Etter steingjerdene – grensene mellom Reier og Bråten/Framnes – ligger spor etter husmannsplassen Reiertangen.
En lav grop, pipefragmenter og steinrester vitner om plassen, oppført i folketellingene for 1865 og 1900.
I 1865 bodde fisker Christen Christoffersen der med sin familie.
I 1900 bodde 11 personer i felles husholdning, blant annet Johan Iversen og Karoline Paulsen.
Karoline var vaskekone, mens Johan var gårdsarbeider, slakter og skomaker.

Steingjerder og fegater
Steingjerdene i området viser eldre tiders ressursbruk og håndverk.
Stein fra åkrene ble brukt til å bygge murer for å avgrense eiendommer og holde husdyr inne eller ute.
Flere av murene fungerte som fegater. Eksempel: Røed til Kase via sti mot Alby.

Fruktplantasje
Videre mot Alby finner man restene av en fruktplantasje knyttet til husmannsplassen.
Frukttrærne ble plantet av beboerne, blant annet Johan Iversen og hans familie.

Andre verdenskrig
Under krigen ble Reiertangen befestet av tyske styrker.
I mai 1945 ble en tysk soldat gravlagt her med trekors og hjelm.
Senere ble han flyttet til Alfaset krigskirkegård i Oslo.

Se også
Torderød gård

Kilder
Folketellingene 1865 og 1900
Fred Iversen
Motstandskamp og dagligliv i Mossedistriktet 1940–1945
Frelsesarmeens arkiv
B. Brynildsen og hans slekt
Magasinet Krigsropet
Artikkel av Per Edfeldt (PE), redigert av Arve Tomt Gundersen (AG)

Hentet fra «https://mossbyleksikon.no/index.php?title=Reiertangen&oldid=33336»