Reiertangen
Reiertangen på Jeløya
Reiertangen på Jeløya er et interessant område. Når folk går den fine turveien fra Framnes mot Solbergstua og Alby, passerer de tydelige rester etter bebyggelse på Reiertangen. Men først passerer man en grunnmur av store steinblokker, ved Odden i Bråtenskogen. Et majestetisk gammelt tre troner midt i ruinen, skaper et pittoresk syn og vitner om naturens evne til å gjenvinne og omskape menneskeskapte strukturer. Her satte Eilert Jørgen Ramm Hoel, en tidligere eier av Bråten, opp en sommerstue til sin hustru Hildur Morterud. Hoel var værftseier og hadde kjøpt opp de gamle Erichsen- og Vogteverven, som begge lå på Jeløya i Mossesundet.
Huset fikk navnet Villa Odden og ble bygget av materialer fra en gammel finsk skute. Byggmester Brynild Brynildsen satte den opp en gang mellom 1906 og 1910. Hoels hustru ble svært syk og de solgte eiendommen i 1910. Den byttet da eier flere ganger frem til 1922, hvor Frelsesarmeen ble ny eier. De tok ned Villa Odden, og satte den opp som en ny bygning på feriehjemmet deres på Framnes. Grunnmuren ble stående. I 1977 måtte den gamle villaen til slutt vike for utbygging på Frelsesarmeens eiendom.
Videre dukker husmannsplassen Reiertangen opp på venstre side like etter passering av steingjerdene, som også er grensene mellom Reier og gamle Bråten/Framnes i dag. Konstruksjonen av disse gjerdene er et eksempel på ressursbruk og ingeniørkunst fra fortiden. Steiner som ble fjernet fra åkrene for å bedre jordbruksforholdene, ble ikke sett på som enkel avfall. I stedet ble de omhyggelig samlet og brukt til å bygge holdbare og funksjonelle steingjerder. Disse gjerdene ble ikke bare brukt til å definere eiendomsgrenser, men også for å holde husdyr innenfor eller utenfor bestemte områder. Murene fungerte også i flere tilfeller som fegater. Et godt eksempel finner man fra Røed gård, langs stien mot Alby. Da finner vi Røed på den ene siden av en steinmur, veien i midten og en ny steinmur på andre siden som grenser til Kase.
Gjemt i krattet og nær ved, avslører en samling av stablet stein, en beskjeden fordypning, og rester av teglstein fra en pipe, stedet hvor stua på husmannsplassen «Reiertangen» en gang sto. Her lå i gamle dager en husmannsplass under Reier gård som er oppført i folketellingene for 1865 og 1900 som Reiertangen. I 1865 bodde det tre personer der, og husfaren, Christen Christoffersen, er oppført som fisker og husmann med jord. Ved overgangen fra 1800-tallet til 1900-tallet bodde det 11 personer på plassen, som ifølge folketellingen i 1900 hadde felles husholdning. Det var familiene til Johan Iversen og Karoline Paulsen. Karoline var vaskekone, mens Johan Iversen var gårdsarbeider, slakter og skomaker.
Når man vandrer videre fra husmannsplassen, kommer man inn i restene av en frukthave eller fruktplantasje. Dette var jordstykket som hørte til plassen, og det var Johan Iversen og de andre på plassen som plantet frukttrærne.
Under andre verdenskrig var området Reiertangen utbygd med militære stillinger som en del av de mange befestningene i Moss og på Jeløy. I mai 1945 ble en tysk soldat begravet av sine egne på Reiertangen med et enkelt trekors, der hjelmen var hengt på toppen av korset. Den døde ble senere flyttet til Alfaset krigskirkegård i Oslo.
Se også
Kilder
- Folketellingene 1865 og 1900
- Fred Iversen
- Motstandskamp og dagligliv i Mossedistriktet 1940-1945
- Frelsesarmeens arkiv
- B Brynildsen og hans slekt
- Magasinet Krigsropet
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE) Redigert av Arve Tomt Gundersen (AG)
