Moss Gassverk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Moss Gasverk.png|500px|thumb|right]] | |||
'''Moss Gassverk''' (opprinnelig Moss Gasværk) startet opp i 1857 og lå ved kanalen i Stengata 2. Det er det eneste norske gassverk som både ble anlagt og drevet for kommunal regning. Verket produserte gass og koks, og byens gater fikk 48 gasslykter. I 18991 ble det bygget en ny og langt større gassbeholder. Samtidig begynte elektrisitet å bli mer vanlig i Norge. I Moss ble det en opprivende strid om gass eller strøm. Dete ble begge deler. Moss by fikk konsesjon for strømlevering også til Rygge og Jeløy. I 1923 ble Moss Gassverk og Moss elektrisitetsverk slått sammen til Moss kommunale lys- og kraftverk, som senere fikk navnet [[Moss Lysverker]]. | |||
Den siste gategasslykten i Moss ble slukket 1918 da den ble erstattet av en elektrisk lampe. Etter hvert ble A/S [[Moss Glasværk]] den største avtageren av gass. I 1923 ble Moss Gassverk og Moss Elektrisitetsverk slått sammen til Moss kommunale lys- og kraftverker – seinere [[Moss Lysverker]]. | |||
Under 2. verdenskrig leverte Gassverket utmerket koks til oppvarming fra to store kullaster fra England i 1939. Verket fylte 100 år i 1956, og driftsåret 1956/57 ble det siste året med overskudd. Etter noen år med underskudd, ble verket nedlagt i 1963 og så revet. Gassproduksjonen i Moss varte dermed i 107 år. | |||
[[Kategori: | |||
'''Kilde''': | |||
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 3 (Moss 1994) | |||
* Notat fra Moss by- og industrimuseum | |||
* Paul Norberg: ''Industrieventyret i Moss'' | |||
---- | |||
Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]]) | |||
[[Kategori: Tidligere bedrifter]] | |||
Siste sideversjon per 5. sep. 2022 kl. 06:39
Moss Gassverk (opprinnelig Moss Gasværk) startet opp i 1857 og lå ved kanalen i Stengata 2. Det er det eneste norske gassverk som både ble anlagt og drevet for kommunal regning. Verket produserte gass og koks, og byens gater fikk 48 gasslykter. I 18991 ble det bygget en ny og langt større gassbeholder. Samtidig begynte elektrisitet å bli mer vanlig i Norge. I Moss ble det en opprivende strid om gass eller strøm. Dete ble begge deler. Moss by fikk konsesjon for strømlevering også til Rygge og Jeløy. I 1923 ble Moss Gassverk og Moss elektrisitetsverk slått sammen til Moss kommunale lys- og kraftverk, som senere fikk navnet Moss Lysverker. Den siste gategasslykten i Moss ble slukket 1918 da den ble erstattet av en elektrisk lampe. Etter hvert ble A/S Moss Glasværk den største avtageren av gass. I 1923 ble Moss Gassverk og Moss Elektrisitetsverk slått sammen til Moss kommunale lys- og kraftverker – seinere Moss Lysverker.
Under 2. verdenskrig leverte Gassverket utmerket koks til oppvarming fra to store kullaster fra England i 1939. Verket fylte 100 år i 1956, og driftsåret 1956/57 ble det siste året med overskudd. Etter noen år med underskudd, ble verket nedlagt i 1963 og så revet. Gassproduksjonen i Moss varte dermed i 107 år.
Kilde:
- Moss Bys Historie, bind 3 (Moss 1994)
- Notat fra Moss by- og industrimuseum
- Paul Norberg: Industrieventyret i Moss
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE)
