Christian Frederik: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Christian Frederik''' | [[Fil:MBL_0102_Christian_Frederik.png|200px|thumb|right| Prins '''Christian Frederik''' , malt av J. L. Lund i 1813. ''Fotokilde: Etter maleri i Moss rådhus'']] | ||
'' | [[Fil:MBL_0103_Christian_Frederik_statue.png|200px|thumb|right| En statue av kong '''Christian Frederik''' ble i 1995 reist ved Konventionsgården og Mossefossen, avduket av kong Harald V. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']] | ||
'''Kilder:''' Moss Bys Historie | [[Fil:MBL_0112_Christian_Frederik_minnetavle.png|200px|thumb|right| '''Minnetavle''' under statuen av kong Christian Frederik. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']] | ||
'''Christian Frederik''' (1786-1848) Født som dansk prins. Ble arving til den dansk-norske trone. Sendt til Norge i mai 1813 som stattholder under sin fetter, Danmark-Norges konge Frederik VI. Han ble på «stormannsmøtet» på Eidsvoll 10. februar 1814 utropt til regent, tok initiativet til den grunnlovgivende forsamling som ble valgt i landets kirker i februar/mars. De 112 representantene møttes til riksforsamlingen på Eidsvold fra 10. april til 20. mai. Samme sted ble Christian Fredrik valgt til Norges konge 17. mai. | |||
Under den politiske krise som oppsto sommeren 1814 etter at Sverige og stormaktene nektet å anerkjenne «det norske opprør» og valget av Christian Frederik som norsk konge, tok han opphold i Moss fra 21. juli fordi han fryktet et svensk angrep i denne delen av landet. Han bodde i [[Moss Jernverk]]s hovedbygning ([[Konventionsgården]]) fram til 17. august, avbrutt av kortere opphold i Råde, Spydeberg og Hobøl. I denne tiden var Moss kongelig residensby og de facto Norges hovedstad. Fra norsk side ledet Christian Frederik sammen med sine ministre Niels Aall og Jonas Collett de forhandlingene som førte fram til [[Mossekonvensjonen|Konvensjonen]] i Moss 14. august. | |||
Den 17. august dro han tilbake til Ladegårdsøen (Bygdø Kongsgård). Han nedla sin kongeverdighet i Stortingets hender den 10. oktober og forlot deretter Norge. I sin samtid ble Christian Frederik av mange nedvurdert som konge fordi han ikke våget å ta en avgjørende krig med Sverige og forsøke å sikre Norge full uavhengighet på basis av Eidsvoll-beslutningene. Senere har fremtredende historikere gitt Christian Frederik oppreisning og hevdet at en slik krig mot Carl Johans svenske tropper ikke kunne vinnes og kunne ha endt i et meningsløst blodbad. De har fremholdt at han ved sin diplomatiske innsats på mesterlig vis klarte å redde Grunnloven og dermed sikre Norges konstitusjonelle basis som statsdannelse. | |||
En statue av Christian Frederik ble i 1995 reist ved [[Mossefossen]] og avduket av kong Harald V den 21. august. Statuen er laget av billedhugger Dyre Vaa og var en gave til Moss by ved dens 275-årsjubileum fra [[Peterson|M.Peterson & Søn A/S]]. | |||
'''Se også:''' [[Kong Christian Frederiks plass]], [[Kong Christian Frederiks kunngjøring ved avreisen fra Moss 16. august 1814]] , [[Christian Frederik-dagene]] og [[Christian Frederik-prisen]] | |||
'''Kilder:''' | |||
* ''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 2 av Nils Johan Ringdal (Moss 1989) | |||
* Christian Frederiks dagbok fra 1814, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1954 | |||
* ''Konge av Norge 1814. Konge av Danmark 1839-1848'' av Lars Roar Langslet, Oslo 1998 | |||
---- | |||
Artikkelen er skrevet av: [[Bolin, Fredrik Th.|Fredrik Th. Bolin]] og Per Edfeldt ([[PE]]) | |||
[[Kategori: Personer]] | [[Kategori: Personer]] | ||
Siste sideversjon per 18. sep. 2014 kl. 11:02
Christian Frederik (1786-1848) Født som dansk prins. Ble arving til den dansk-norske trone. Sendt til Norge i mai 1813 som stattholder under sin fetter, Danmark-Norges konge Frederik VI. Han ble på «stormannsmøtet» på Eidsvoll 10. februar 1814 utropt til regent, tok initiativet til den grunnlovgivende forsamling som ble valgt i landets kirker i februar/mars. De 112 representantene møttes til riksforsamlingen på Eidsvold fra 10. april til 20. mai. Samme sted ble Christian Fredrik valgt til Norges konge 17. mai.
Under den politiske krise som oppsto sommeren 1814 etter at Sverige og stormaktene nektet å anerkjenne «det norske opprør» og valget av Christian Frederik som norsk konge, tok han opphold i Moss fra 21. juli fordi han fryktet et svensk angrep i denne delen av landet. Han bodde i Moss Jernverks hovedbygning (Konventionsgården) fram til 17. august, avbrutt av kortere opphold i Råde, Spydeberg og Hobøl. I denne tiden var Moss kongelig residensby og de facto Norges hovedstad. Fra norsk side ledet Christian Frederik sammen med sine ministre Niels Aall og Jonas Collett de forhandlingene som førte fram til Konvensjonen i Moss 14. august.
Den 17. august dro han tilbake til Ladegårdsøen (Bygdø Kongsgård). Han nedla sin kongeverdighet i Stortingets hender den 10. oktober og forlot deretter Norge. I sin samtid ble Christian Frederik av mange nedvurdert som konge fordi han ikke våget å ta en avgjørende krig med Sverige og forsøke å sikre Norge full uavhengighet på basis av Eidsvoll-beslutningene. Senere har fremtredende historikere gitt Christian Frederik oppreisning og hevdet at en slik krig mot Carl Johans svenske tropper ikke kunne vinnes og kunne ha endt i et meningsløst blodbad. De har fremholdt at han ved sin diplomatiske innsats på mesterlig vis klarte å redde Grunnloven og dermed sikre Norges konstitusjonelle basis som statsdannelse.
En statue av Christian Frederik ble i 1995 reist ved Mossefossen og avduket av kong Harald V den 21. august. Statuen er laget av billedhugger Dyre Vaa og var en gave til Moss by ved dens 275-årsjubileum fra M.Peterson & Søn A/S.
Se også: Kong Christian Frederiks plass, Kong Christian Frederiks kunngjøring ved avreisen fra Moss 16. august 1814 , Christian Frederik-dagene og Christian Frederik-prisen
Kilder:
- Moss Bys Historie, bind 2 av Nils Johan Ringdal (Moss 1989)
- Christian Frederiks dagbok fra 1814, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1954
- Konge av Norge 1814. Konge av Danmark 1839-1848 av Lars Roar Langslet, Oslo 1998
Artikkelen er skrevet av: Fredrik Th. Bolin og Per Edfeldt (PE)
