Mossefossen
Mossefossen regnes som byens "fødested", men markerte også byens grense mot nord frem til 1876. Dette var det eneste naturlige krysningsstedet å krysse Vansjøvassdraget vest for Vansjø. Fossen har et fall på 23,5 meter fra Vansjø til Oslofjorden og la grunnlaget for industrien i Moss. Når Vansjø er "full" etter stor nedbørsmengder, åpnes fossen og da kan det renne ut 3 milliarder liter vann hvert døgn, eller opp til 50.000 liter i sekundet.
Fossekraften ble først benyttet til kverndrift. De to første vanndrevne sagene her regnes å være blant de første i Norge, fra 1503. Det var også et saltkokeri ved fossen i 1399. I 1632 var det 50 sagbruk og møller som brukte kraften fra fossen. Sagbrukene brukte kraften om dagen, møllene om natten. Møller i Fossen ble nevnt skriftlig på 1400-tallet, men de første møllene kom antagelig flere hundre år tidligere. Et stort spinneri, tobakksproduksjon og spritproduksjon etablerte seg også ved Mossefossen.
Østfolds første kraftstasjon ble bygget i Mossefossen i 1883. Vannveien ble brukt for å transportere tømmer fra skogene i området. Mossefossen Vannverk, byens første, kom i drift i 1876. I 1985 ble det bygget et helt nytt kraftverk, Mossefossen kraftverk, som har ført til at det nå er mindre vannføring i fossen, og har nå en midlere årsproduksjon på ca 13 GWh. Eier er Borregaard Energy.
Mossefossen er det eneste naturlige utløpet fra Vansjø. Når det er store nedbørsmengder over lengre tid, klarer ikke fossen å ta unna vannet, og det blir flom i Vansjø. Det skjedde sist i år 2000 og i 2020/2021.
Mossefossens dag markeres 14. august hvert år fordi fossen var stedets opprinnelse.
Kilder:
- Hydrolog Hans Christian Udnæs i Glommen og Laagen Brugseierforening
- Strandsitteren, Carl Johan Thorsen
- Wikipedia
