Dronningens gate: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
JK (diskusjon | bidrag)
Nytt bilde
 
(46 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Fil:MBL_0347_Dronningens_gate_1972.png|200px|thumb|right|'''Dronningens gate''' en fredelig sommerdag i 1972. ''Postkortmotiv / fotograf ukjent'']]
[[Fil:Dronningensgt 1 - IMG 2011.jpg|200px|thumb|right|Dronningens gate 1 nyoppusset høsten 2020.  Foto [[JK]].]]
[[Fil:MBL_0347_Dronningens_gate_1972.png|200px|thumb|right|'''Dronningens gate''' en fredelig sommerdag i 1972. ''Postkortmotiv / fotograf ukjent'']]


[[Fil:MBL_0321_Dronningens_gate.png|200px|thumb|right|'''Dronningens gate''' sett nordøstover tidlig 1900-tall, med blant annet Moss hotel på hjørnet av kryssende Kirkegata. ''Postkortutgiver: Rolf Olsen bokhandel / fotograf ukjent'']]
Bydel Sentrum, navnet ble bestemt i 1882 (tidligere navn: Enggaden). Gaten ble anlagt ved begynnelsen av 1800-tallet. Før det ble området betegnet som en bunnløs sump som det ikke gikk an å bygge på. Dronnongens gate gikk opprinnelig bare fra [[Vincents Buddes plass]] til [[Rådhusgata]], men den ble forlenget skrå ned til [[Storgata]] i 1930-årene (Skrågata). Byens ''paradegate'' ble gågate fra [[Moss Hotel]] og nord-østover i begynnelsen av 1970-årene, som en av de førte gågatene i landet. Den ble opprustet med undervarme, skulpturer og benker i 2009.


[[Fil:MBL_0323_Dronningens_gate.png|200px|thumb|left|'''Dronningens gate'''  , postkort cirka 1904, med butikken og firmaet Andersen & Bang der Dronningens gate 1 med bl. a. Nordea-banken holder til i dag (2014). ''Postkortmotiv / fotograf ukjent'']]
Nr 21 er [[Moss Hotel]], nr 25 er [[Parkteatret]] kulturhus, nr 22 er [[Kirkeparken videregående skole]], nr 24 er [[Moss kirke]]. I nr 1 holdt firmaet Andersen & Bang til fra 1861 til 1970-årene.(se bildet under). I nr 3 lå Reinsch Hotell fra 1858-96, da det ble solgt og drevet videre som Madame Arnesens Hotell fram til 1930-årene. Hotellet hadde gjester fra hele Europa og var bl a kjent for sitt enorme tuntre som vokste gjennom terrassen. Nr 4 ble oppført i 1880-årene, den ble kalt farver Hansens gård og er fortsatt i familiens eie. Nr 16 ble oppført som Frimenighetens bedehus (Losjen) i 1876 og ble revet i 1970-årene. Nr 25 var [[Krusegården]] fra 1765, den ble revet i 1938 da [[Parkteatret]] ble bygget.


[[Fil:MBL_0324_Dronningens_gate.png|200px|thumb|left|'''Dronningens gate''' sett vestover mot kirken. ''Postkortmotiv / fotograf ukjent'']]
I 1963 ble gaten fra Moss Hotell til Dronningens gate 1 gågate forbindelse med julehandelen, og ordningen ble permanent et år etter.


[[Fil:MBL_0322_Dronningens_gate.png|200px|thumb|left|'''Dronningens gate''' rett etter 1900. Vi ser kjente forretninger som Frisenfeldt til venstre og gullsmed Bøhm på høyre side. ''Postkortmotiv / fotograf ukjent'']]
<gallery widths="185px" heights="125px" perrow="4">
Fil:MBL_0565_Dronningens_gate_1.png|'''Dronningens gate 1''' øverst t.h. i gågata mot Vincents Buddes plass ble reist i 1956. Her i 2014-utgave med banken Nordea på hjørnet. ''Fotograf: Bjørn Wisth''
Fil:MBL_0573_Dronningens_gate.png|Stille i gågata '''Dronningens gate''' en søndag i mars 2014. ''Fotograf: Bjørn Wisth''
Fil:MBL_0574_Dronningens_gate.png|Øverste del av '''Dronningens gate''' med nr1 til høyre og nr 4, 6, 8 og 10 nedover til venstre. ''Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.''
Fil:MBL_0439_Dronningens_gate.png|'''Dronningens gate''' foran Parkteatret en snøfri februardag 2014. ''Fotograf: Bjørn Wisth''
Fil:MBL_0607_Dronningens_gate.png|Gågata '''Dronningens gate''' i mars 2014. Til høyre nr 11 og 13 som tilhører Amfisenteret. Til venstre: Kronprinsens gate 6 og Dronningens gate nr 16. ''Fotograf: Bjørn Wisth''
Fil:MBL_0321_Dronningens_gate.png|'''Dronningens gate''' sett nordøstover på tidlig 1900-tall, før Moss Hotel i 1913 fikk bygget på en tredje etasje med sitt karakteristiske hjørnetårn ved den kryssende Kirkegata. ''Postkortutgiver: Rolf Olsen bokhandel / fotograf ukjent''
Fil:MBL_0483_Dronningens_gate.png|'''Dronningens gate''' 2014, omtrent samme sted som til venstre. ''Fotograf: Bjørn Wisth''
Fil:MBL_0468_Rådhusgata.png|Ble til '''Rådhusgata'''. Samme sted som nedenfor cirka 100 år seinere (2014). Rådhusgata på venstre side av Parkgården går tvers gjennom det som var parkområdet på Thorneløkka, mens Dronningens gate ble forlenget på høyre side (Skrågata) ned til Storgata. ''Fotograf: Bjørn Wisth''
Fil:MBL_0323_Dronningens_gate.png|'''Dronningens gate''' , postkort cirka 1904, med butikken og firmaet Andersen & Bang der Dronningens gate 1 med bl a Nordea-banken holder til i dag (2014). ''Postkortmotiv / fotograf ukjent''
Fil:MBL_0324_Dronningens_gate.png|'''Dronningens gate''' ca. 1900. I 1953 ble den gamle Bang-gården revet, og tre år senere åpnet Andersen & Bang Eft. i nye moderne lokaler i 1. etasje til Dronningens gate 1. ''Postkortmotiv / fotograf ukjent''
Fil:MBL_0322_Dronningens_gate.png|'''Dronningens gate''' rett etter 1900. Vi ser kjente forretninger som Frisenfeldt til venstre og gullsmed Bøhm på høyre side. ''Postkortmotiv / fotograf ukjent''
Fil:MBL_0463_Dronningens_gate_Rådhusgata.png| '''Selandergården''' ved Kirkeparken på hjørnet av Dronningens gate og Fleichers gate ble påbegynt i 1880-årene som et "Avholdsfolkets Hus". Pengemangel gjorde at bare grunnmuren ble bygget. Lærer Seland kjøpte tomten og bygget gården ferdig med seks leiligheter. Postkontoret hadde sine kontorer der fra 1890-årene til 1937. I 2014 holder bl.a. Stordahl Musikk til i bygget. I bakgrunnen skimtes porten inn til Thorneløkka og Petersons pakkhus. Nå i 2014 er dette Rådhusgata, det trekantede funkisbygget Parkgården ble bygget i 1930-årene der plankegjerdet er. ''Bildekilde: Moss som den var, J.H. Vogt''
</gallery>


Bydel Sentrum, navnet ble bestemt i 1882 (tidligere navn: Enggaden) . Gaten ble anlagt ved begynnelsen av 1800-tallet . Den gikk opprinnelig bare fra [[Vincents Buddes plass]] til [[Rådhusgata]] , men den ble forlenget på skrå ned til [[Storgata]] i 1930-årene . ( Skrågata ). Byens ” paradegate ” ble gågate fra Moss Hotell og nord-østover i 1970-årene . Den ble opprustet med undervarme , skulpturer og benker i 2009 . Nr. 21 er [[Moss hotel]]  , nr. 25 er  [[Parkteatret]] kulturhus , nr. 22 er [[Kirkeparken videregående skole]] , nr. 24 er    [[Moss kirke]]. 
''J.L.''


----
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen ([[JL]])
Denne siden er sist redigert av [[Bruker:JL|JL]] 17. jan 2011 kl. 13:42 (UTC)


[[Kategori: Gater, veier og stier]]
[[Kategori: Gater, veier og stier]]

Siste sideversjon per 29. sep. 2020 kl. 03:59

Dronningens gate 1 nyoppusset høsten 2020. Foto JK.
Dronningens gate en fredelig sommerdag i 1972. Postkortmotiv / fotograf ukjent

Bydel Sentrum, navnet ble bestemt i 1882 (tidligere navn: Enggaden). Gaten ble anlagt ved begynnelsen av 1800-tallet. Før det ble området betegnet som en bunnløs sump som det ikke gikk an å bygge på. Dronnongens gate gikk opprinnelig bare fra Vincents Buddes plass til Rådhusgata, men den ble forlenget på skrå ned til Storgata i 1930-årene (Skrågata). Byens paradegate ble gågate fra Moss Hotel og nord-østover i begynnelsen av 1970-årene, som en av de førte gågatene i landet. Den ble opprustet med undervarme, skulpturer og benker i 2009.

Nr 21 er Moss Hotel, nr 25 er Parkteatret kulturhus, nr 22 er Kirkeparken videregående skole, nr 24 er Moss kirke. I nr 1 holdt firmaet Andersen & Bang til fra 1861 til 1970-årene.(se bildet under). I nr 3 lå Reinsch Hotell fra 1858-96, da det ble solgt og drevet videre som Madame Arnesens Hotell fram til 1930-årene. Hotellet hadde gjester fra hele Europa og var bl a kjent for sitt enorme tuntre som vokste gjennom terrassen. Nr 4 ble oppført i 1880-årene, den ble kalt farver Hansens gård og er fortsatt i familiens eie. Nr 16 ble oppført som Frimenighetens bedehus (Losjen) i 1876 og ble revet i 1970-årene. Nr 25 var Krusegården fra 1765, den ble revet i 1938 da Parkteatret ble bygget.

I 1963 ble gaten fra Moss Hotell til Dronningens gate 1 gågate forbindelse med julehandelen, og ordningen ble permanent et år etter.



Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen (JL)