Morsa aquavit: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''MORSA AQUAVIT'''. Morsa Aquavit produseres av Arcus etter en originaloppskrift fra 1833 og ble relansert i år 2000. Akevitten er modnet på sherryfat og er kraftig krydret med innslag av karve, samt anis, fenikkel og humle. Den passer godt til norsk tradisjonsmat og anbefales å serveres ved 12-14 grader.  
[[Fil:MBL_0764_Morsa.png|300px|thumb|right| '''Tor Kolsrud''' er siden 2010 æresmedlem i Venneforeningen Morsa 1833. Her som foreningens Precident (2004-2007) med noen flasker Morsa Aquavit 1833 på Vinmonopolet i Moss. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Bjørn Wisth'']]
 
'''MORSA AQUAVIT'''. Morsa Aquavit produseres av Arcus etter en originaloppskrift fra 1833 og ble relansert i år 2000, etter initiativ Jon Roth Nilsen, som fikk med seg Torill Wyller, Greta Kant, Amund Rydland og Gunnar Laursen i arbeidet. Akevitten er modnet på sherryfat og er kraftig krydret med innslag av karve, samt anis, fenikkel og humle. Den passer godt til norsk tradisjonsmat og anbefales å serveres ved 12-14 grader. Akevitten ble lansert 6. juli 1999, og samme høst forelå de første 10.000 flaskene i Vinmonopolets utsalg. 


Med svartedauen kom spriten til landet og ble først brukt som medisin. Aqua vitae (livets vann på latin) ble laget i Norge så tidlig som i 1530. I perioden 1826-1856 var Moss den største spritprodusenten i landet, med 14 brennerier og 79 utsalgssteder, fordelt på de ca. 3000 innbyggerne.  
Med svartedauen kom spriten til landet og ble først brukt som medisin. Aqua vitae (livets vann på latin) ble laget i Norge så tidlig som i 1530. I perioden 1826-1856 var Moss den største spritprodusenten i landet, med 14 brennerier og 79 utsalgssteder, fordelt på de ca. 3000 innbyggerne.  
Linje 12: Linje 14:




'''Se også:''' [[Venneforeningen Morsa 1833]]


'''Kilde:'''  
'''Kilde:'''  

Siste sideversjon per 17. jun. 2015 kl. 11:15

Tor Kolsrud er siden 2010 æresmedlem i Venneforeningen Morsa 1833. Her som foreningens Precident (2004-2007) med noen flasker Morsa Aquavit 1833 på Vinmonopolet i Moss. Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Bjørn Wisth

MORSA AQUAVIT. Morsa Aquavit produseres av Arcus etter en originaloppskrift fra 1833 og ble relansert i år 2000, etter initiativ Jon Roth Nilsen, som fikk med seg Torill Wyller, Greta Kant, Amund Rydland og Gunnar Laursen i arbeidet. Akevitten er modnet på sherryfat og er kraftig krydret med innslag av karve, samt anis, fenikkel og humle. Den passer godt til norsk tradisjonsmat og anbefales å serveres ved 12-14 grader. Akevitten ble lansert 6. juli 1999, og samme høst forelå de første 10.000 flaskene i Vinmonopolets utsalg.

Med svartedauen kom spriten til landet og ble først brukt som medisin. Aqua vitae (livets vann på latin) ble laget i Norge så tidlig som i 1530. I perioden 1826-1856 var Moss den største spritprodusenten i landet, med 14 brennerier og 79 utsalgssteder, fordelt på de ca. 3000 innbyggerne.

Morsa var navnet på Vansjø-Hobølvassdraget i eldre tid. Navnet Moss kommer av Mors (Morse elv), som har rot i det gammelnorske mjær, som betyr myr / vann. (Vassdraget starter i innsjøen Mjær i Enebakk kommune). Moss by vokste fram som følge av vassdraget og fossen. Det var næringsvirksomhet i fossenområdet, og gårdene rundt. Morsavassdraget produserte råvarer til spritprodukjonen.

Stortinget vedtok forbud mot brennevinsbrenning i 1842, men kongen nektet sanksjon, og brenneriene fortsatte som før.

I 1842 ble «Maadeholdets Vænder» dannet i Moss. Bak foreningen sto eierne av brenneriene som fryktet totalforbud. Det ble laget en romslig formålsparagraf:

Medlemmene har ikke lov til å drikke mer enn tre drammer daglig.

I toppåret 1851 produserte Moss 2,5 millioner liter sprit, hvorav 10 % gikk til lokalt forbruk. Brennevinsindustrien var i full virksomhet fram til den store bybrannen i 1858, da de fleste brenneriene ble flammenes rov.


Se også: Venneforeningen Morsa 1833

Kilde:

  • Moss by- og industrimuseum

Artikkelen er skrevet av: Irene Torstenson (IT)