Moss Glasværk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende sideversjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
'''Moss Glasværk''' var i virksomhet fra 1898 - 1999. Det ble bygget i [[Helgerødgata]] 10- 12 av norske bryggeriinteresser i samarbeid med Liljedal Glasverk i Sverige, hvor norske bryggerier også var medeiere. Ledelsen og de fleste glassblåserne kom også fra Sverige. I 1913 ble Moss Glasværk slått sammen med Laurvik Glassverk i Larvik (nedlagt i 1926) og Bergens Glassverk (nedlagt 1927). | '''Moss Glasværk''' var i virksomhet fra 1898 - 1999. Det ble bygget i [[Helgerødgata]] 10- 12 av norske bryggeriinteresser i samarbeid med Liljedal Glasverk i Sverige, hvor norske bryggerier også var medeiere. Ledelsen og de fleste glassblåserne kom også fra Sverige. I 1913 ble Moss Glasværk slått sammen med Laurvik Glassverk i Larvik (nedlagt i 1926) og Bergens Glassverk (nedlagt 1927). | ||
Etter dette var Moss Glasværk Norges eneste flaskeglassverk. Her ble det produsert flasker og glass til nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Bedriften hadde på det meste over 600 ansatte, svært mange av dem med svenske aner. Glassverket bygget åtte store hus med leiligheter for arbeidere og funksjonærer på selve glassverkområdet. Ved folketellingen i 1910 bodde det hele 214 mennesker i disse husene, derav 106 voksne og 108 barn. Av disse var hele 56 født i Sverige. Tre av disse boligene finnes fortsatt. Den østligste ble kalt "Gullhøna", trolig fordi gården var den første som fikk innlagt vannklosett, varmtvannsbereder og badekar. De andre fem husene, - som lå rundt et tun på østsiden av de gjenværende - , ble senere revet fordi glassverket skulle utvides. | Etter dette var Moss Glasværk Norges eneste flaskeglassverk. Her ble det produsert flasker og glass til nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Til å begynne med ble alle flaskene håndblåst. Bedriften hadde på det meste over 600 ansatte, svært mange av dem med svenske aner. Glassverket bygget åtte store hus med leiligheter for arbeidere og funksjonærer på selve glassverkområdet. Ved folketellingen i 1910 bodde det hele 214 mennesker i disse husene, derav 106 voksne og 108 barn. Av disse var hele 56 født i Sverige. Tre av disse boligene finnes fortsatt. Den østligste ble kalt "Gullhøna", trolig fordi gården var den første som fikk innlagt vannklosett, varmtvannsbereder og badekar. De andre fem husene, - som lå rundt et tun på østsiden av de gjenværende - , ble senere revet fordi glassverket skulle utvides. | ||
Etter krigen ble det også bygget eneboliger og tomannsboliger for glassverkarbeiderne på vestsida av Bellevue idrettsplass. De ansatte hadde også sitt eget idrettslag. | Etter krigen ble det også bygget eneboliger og tomannsboliger for glassverkarbeiderne på vestsida av Bellevue idrettsplass. De ansatte hadde også sitt eget idrettslag. | ||
| Linje 42: | Linje 42: | ||
----------- | ----------- | ||
[[EV]] | |||
[[Kategori: Tidligere bedrifter]] | [[Kategori: Tidligere bedrifter]] | ||
[[Kategori: Industri]] | [[Kategori: Industri]] | ||
Siste sideversjon per 20. aug. 2023 kl. 16:28
Moss Glasværk var i virksomhet fra 1898 - 1999. Det ble bygget i Helgerødgata 10- 12 av norske bryggeriinteresser i samarbeid med Liljedal Glasverk i Sverige, hvor norske bryggerier også var medeiere. Ledelsen og de fleste glassblåserne kom også fra Sverige. I 1913 ble Moss Glasværk slått sammen med Laurvik Glassverk i Larvik (nedlagt i 1926) og Bergens Glassverk (nedlagt 1927).
Etter dette var Moss Glasværk Norges eneste flaskeglassverk. Her ble det produsert flasker og glass til nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Til å begynne med ble alle flaskene håndblåst. Bedriften hadde på det meste over 600 ansatte, svært mange av dem med svenske aner. Glassverket bygget åtte store hus med leiligheter for arbeidere og funksjonærer på selve glassverkområdet. Ved folketellingen i 1910 bodde det hele 214 mennesker i disse husene, derav 106 voksne og 108 barn. Av disse var hele 56 født i Sverige. Tre av disse boligene finnes fortsatt. Den østligste ble kalt "Gullhøna", trolig fordi gården var den første som fikk innlagt vannklosett, varmtvannsbereder og badekar. De andre fem husene, - som lå rundt et tun på østsiden av de gjenværende - , ble senere revet fordi glassverket skulle utvides.
Etter krigen ble det også bygget eneboliger og tomannsboliger for glassverkarbeiderne på vestsida av Bellevue idrettsplass. De ansatte hadde også sitt eget idrettslag.
Bedriften gjennomlevde mange oppgangs- og nedgangstider. Datterselskapet Teknoglass ble etablert i 1946. Ti år senere startet produksjonen av plastemballasje, den første fabrikken av sitt slag i Norge. Plastfabrikken, MG Plast, måtte etter kort tid flytte til større lokaler i Værlegata 64. Etter diverse eierskifter i Moss Glasværk ble AS Teknoglass solgt til Fjeldhammer Bruk AS i 1984 og plastavdelingen solgt året etter til det danske storkonsernet Superfos. Glassverkets eiendomsselskap ble solgt til Skaugen-selskapet Poseidon. AS Moss Glasværk ble fusjonert med Confidentiagruppen og bedriftens navn ble endret til MG Industrier AS. I 1989 kjøpte den svenske konkurrenten PLM selskapet og den gamle MG-logoen fra 1954 falt bort.
I 1990 ble den gamle administrasjonsbygningen i Cort Adelers gate 8 solgt. Året etter Moss Glasværks 100 års jubileum i 1998 ble bedriften nedlagt. Fabrikken ble revet i 2002. Nå er alle spor etter fabrikken borte, bortsett fra administrasjonsbygningen i Cort Adelers gate 8, den tidligere direktørboligen Liljedahl i Helgerødgata 57 og tre av de åtte arbeiderboligene i Bråtengata. Resten av området er bebygget med boligblokker.
Kilde:
- Bjørnar Berger
- Lennart Fløseth og Jon Gundersen: "Minner fra arbeiderstrøk", utgitt av Moss og Omegn Tenkepark 2014.
-
Moss Glasværk på Jeløy i begynnelsen av 1900-tallet. Bildekilde: Moss Ættehistorielag / 80-tallskalender. Fotograf ukjent. -
Moss Glasværk slik bedriften så ut i 1898. Fotokilde: "Den norske flaskeindustri", S.C. Hammer, 1931 -
Moss Glasværk på Jeløy slik den så ut fra lufta cirka 1980. Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Bjørn Wisth -
Glassverksiloen sto for fall i 2002. Et kjent landemerke i Moss blir borte. Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Bjørn Wisth -
Moss Glasværk med hovedinngangen i Helgerødgata på Jeløy og den kjente glassverk-klokka på taket. Bildet er fra 1991. Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum / Fotograf ukjent -
De tidligere arbeiderboligene til Moss Glasværk på foto fra vinteren 1985. Bildekilde: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum / Fotograf ukjent
