Møllebyen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:MBL_0087_Møllebyen.png| | [[Fil:MBL_0087_Møllebyen.png|550px|thumb|right|'''Møllebyen''' i Moss. Flyfoto fra 2006. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']] | ||
[[Fil:MBL_0486_Møllebyen.png| | [[Fil:MBL_0486_Møllebyen.png|550px|thumb|right| Oversikt over bygningene i '''Møllebyen''' i Moss. ''Tegning: Privat'']] | ||
'''Møllebyen''', | '''Møllebyen''', er et område med de gamle møllebygningene ved [[Fossen]] i Moss. Møllebyens historie går trolig tilbake til drift av kverner allerede så tidlig som på 1100-tallet. Etter en hundreårs periode med vanlig mølledrift fra 1870-årene, ble området og bygningene stående å forfalle, særlig etter en stor brann den 14. januar 1971. I 1998 gikk [[Salbuvik, Widar|Widar Salbuvik]] inn som lokal investor. Nå finner vi både [[Moss Bibliotek]], kinoen, [[Moss by- og industrimuseum]], [[House of Foundation]], og flere restauranter i Møllebyen. I 2017 solgte Salbuvik sin andel til en investeringsgruppe. | ||
Dagens industribygningene i teglstein ble bygget fra 1875-1920 i tillegg til mange trebygninger. Moss var landets tredje største mølleby mot slutten av 1800-tallet. De forskjellige møllene hadde en rekke private eiere frem til 1892. Da ble Stormøllen, Dyre mølle, Kloster mølle, og Nymøllen ble slått sammen til interessentskapet [[Moss Aktiemøller]]. I 1970-årene ble møllevirksomheten flyttet ned mot sjøen. De øverste tremøllene ble revet i 1968, og de tre store siloene - over 30 meter høye og byens høyeste bygninger - ble satt opp ved sjøen i begynnelsen av 1970-årene. Da var det slutt på møllevirksomheten i Møllebyen. | |||
Møllebyen er byens vugge og nye kulturbydel. Den mottok Statens Byggeskikkpris i 2003, året etter at | Møllebyen er byens vugge og nye kulturbydel. Den mottok Statens Byggeskikkpris i 2003, året etter at restaurering og modernisering til annet bruk var ferdig. Møllebyen har også mottatt Moss bys pris for god byggeskikk, og Olavsrosa ble tildelt fra Norsk Kulturarv i april 2011. | ||
LPO arkitekter står bak det moderne høgskolebygget og integreringen med kino og bibliotek i de gamle møllebygningene. I foajeen til kinoen og biblioteket står "verdens største" keramiske krukke, ca. 8 meter høy. Den er laget av kunstneren [http://snl.no/Frans_Widerberg Frans Widerberg]. I tillegg huser de gamle møllebygningene en rekke kontorer og restaurant. | LPO arkitekter står bak det moderne høgskolebygget og integreringen med kino og bibliotek i de gamle møllebygningene. I foajeen til kinoen og biblioteket står "verdens største" keramiske krukke, ca. 8 meter høy. Den er laget av kunstneren [http://snl.no/Frans_Widerberg Frans Widerberg]. I tillegg huser de gamle møllebygningene en rekke kontorer og restaurant. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
Dyhre mølle ble bygget i 1790, ble revet i 1875 og erstattet av Nye Dyhre Mølle, som ble den største møllen i Skandinavia. Undergikk i 1882-83 en betydelig modernisering til valsemølle. I dokumenter fra 1500- og 1600-tallet blir Dyrød kvernhus omtalt. Dette er forgjengeren til Dyre mølle. Dyhre mølle brant og ble i 1990-årene erstattet av et moderne kontorbygg. | Dyhre mølle ble bygget i 1790, ble revet i 1875 og erstattet av Nye Dyhre Mølle, som ble den største møllen i Skandinavia. Undergikk i 1882-83 en betydelig modernisering til valsemølle. I dokumenter fra 1500- og 1600-tallet blir Dyrød kvernhus omtalt. Dette er forgjengeren til Dyre mølle. Dyhre mølle brant og ble i 1990-årene erstattet av et moderne kontorbygg. | ||
=== Kloster mølle === | === [[Kloster mølle]] === | ||
Fossen 21 og 23, bygget i 1900, malte bygg, rus, havre og mais. Var nær tilknyttet Rype mølle med uttapping av havrefôr. | [[Kloster mølle]] i [[Fossen]] 21 og 23, bygget i 1900, malte bygg, rus, havre og mais. Var nær tilknyttet Rype mølle med uttapping av havrefôr. Navnet Kloster mølle kommer av at Værne Kloster eide møllen i en periode. | ||
=== Galla mølle === | === Galla mølle === | ||
Galla mølle er fra ca. 1920, og er sammen med Kloster mølle nå [[Moss by- og industrimuseum]]. | Galla mølle er fra ca. 1920, og er sammen med Kloster mølle nå [[Moss by- og industrimuseum]]. Navnet Galla Mølle stammer fra riksråd, væpner og ridder Gaute Galle og hans etterkommere som hadde store eiendommer i Østfold. | ||
=== Central pakkhus === | === Central pakkhus === | ||
Central pakkhus, Fossen 22, bygget i 1912, var melpakkhus. Huser nå kino og bibliotek. | Central pakkhus, [[Fossen]] 22, bygget i 1912, var melpakkhus. Huser nå kino og bibliotek. | ||
=== Lerke mølle === | === Lerke mølle === | ||
Lerke mølle, Fossen 18, oppført i 1835. | Lerke mølle, [[Fossen]] 18, oppført i 1835. | ||
=== Lerke bod === | === [[Lerke bod]] === | ||
[[Lerke bod]] var lageret for korn og mel til Lerke mølle, bygget i 1835. Boden ble restaurert i 1980-årene og er nå forretning. | [[Lerke bod]] var lageret for korn og mel til Lerke mølle, bygget i 1835. Boden ble restaurert i 1980-årene og er nå forretning. | ||
=== Riis mølle === | === Riis mølle === | ||
Fossen 20. I 1914 - 16 ble Riis mølle ombygget og fikk nye tidsmessige maskiner. [[Moss Aktiemøller]] overtok driften her etter en konkurs i 1934. Her ble japansk ris (puffed rice) produsert frem til 1977. Da ble produksjonen overført til Nymølla. Senere har Riis mølle huset ungdomsstedet ''Danseloftet'' og nå ''Riis kafe''. | [[Fossen]] 20. I 1914 - 16 ble Riis mølle ombygget og fikk nye tidsmessige maskiner. [[Moss Aktiemøller]] overtok driften her etter en konkurs i 1934. Her ble japansk ris (puffed rice) produsert frem til 1977. Da ble produksjonen overført til Nymølla. Senere har Riis mølle huset ungdomsstedet ''Danseloftet'' og nå ''Riis kafe''. | ||
=== Henrik Gerners stormølle === | === Henrik Gerners stormølle === | ||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
* Moss kommune | * Moss kommune | ||
* Lennart Fløseth og Jon Gundersen: ''Minner fra arbeiderstrøk'' | * Lennart Fløseth og Jon Gundersen: ''Minner fra arbeiderstrøk'' | ||
* Karin Behn Skjævestad: ''Moss i våre hjerter III - Glimt fra Henrich Gerners gate'' | |||
---- | ---- | ||
[[EV]] | |||
[[Kategori: Steder]] | [[Kategori: Steder]] | ||
[[Kategori: Historie]] | [[Kategori: Historie]] | ||
Siste sideversjon per 20. aug. 2023 kl. 16:34
Møllebyen, er et område med de gamle møllebygningene ved Fossen i Moss. Møllebyens historie går trolig tilbake til drift av kverner allerede så tidlig som på 1100-tallet. Etter en hundreårs periode med vanlig mølledrift fra 1870-årene, ble området og bygningene stående å forfalle, særlig etter en stor brann den 14. januar 1971. I 1998 gikk Widar Salbuvik inn som lokal investor. Nå finner vi både Moss Bibliotek, kinoen, Moss by- og industrimuseum, House of Foundation, og flere restauranter i Møllebyen. I 2017 solgte Salbuvik sin andel til en investeringsgruppe.
Dagens industribygningene i teglstein ble bygget fra 1875-1920 i tillegg til mange trebygninger. Moss var landets tredje største mølleby mot slutten av 1800-tallet. De forskjellige møllene hadde en rekke private eiere frem til 1892. Da ble Stormøllen, Dyre mølle, Kloster mølle, og Nymøllen ble slått sammen til interessentskapet Moss Aktiemøller. I 1970-årene ble møllevirksomheten flyttet ned mot sjøen. De øverste tremøllene ble revet i 1968, og de tre store siloene - over 30 meter høye og byens høyeste bygninger - ble satt opp ved sjøen i begynnelsen av 1970-årene. Da var det slutt på møllevirksomheten i Møllebyen.
Møllebyen er byens vugge og nye kulturbydel. Den mottok Statens Byggeskikkpris i 2003, året etter at restaurering og modernisering til annet bruk var ferdig. Møllebyen har også mottatt Moss bys pris for god byggeskikk, og Olavsrosa ble tildelt fra Norsk Kulturarv i april 2011.
LPO arkitekter står bak det moderne høgskolebygget og integreringen med kino og bibliotek i de gamle møllebygningene. I foajeen til kinoen og biblioteket står "verdens største" keramiske krukke, ca. 8 meter høy. Den er laget av kunstneren Frans Widerberg. I tillegg huser de gamle møllebygningene en rekke kontorer og restaurant.
Mossefossen og området rundt ble valgt til kommunens Tusenårssted og omfatter Konventionsgården, Fossen og Møllene. ”Møllebyen i Moss” fikk Statens byggeskikkpris i 2003 for arbeidet med å revitalisere og fornye den historiske bydelen.
De gamle møllebygningene som fortsatt står er:
Store Sikte mølle
Store Sikte mølle, som la grunnlaget for mølleindustrien, trolig fra 1811, og modernisert i 1890. Nå er lokalene bygget om til bl.a. House of Foundation.
Dyhre mølle
Dyhre mølle ble bygget i 1790, ble revet i 1875 og erstattet av Nye Dyhre Mølle, som ble den største møllen i Skandinavia. Undergikk i 1882-83 en betydelig modernisering til valsemølle. I dokumenter fra 1500- og 1600-tallet blir Dyrød kvernhus omtalt. Dette er forgjengeren til Dyre mølle. Dyhre mølle brant og ble i 1990-årene erstattet av et moderne kontorbygg.
Kloster mølle
Kloster mølle i Fossen 21 og 23, bygget i 1900, malte bygg, rus, havre og mais. Var nær tilknyttet Rype mølle med uttapping av havrefôr. Navnet Kloster mølle kommer av at Værne Kloster eide møllen i en periode.
Galla mølle
Galla mølle er fra ca. 1920, og er sammen med Kloster mølle nå Moss by- og industrimuseum. Navnet Galla Mølle stammer fra riksråd, væpner og ridder Gaute Galle og hans etterkommere som hadde store eiendommer i Østfold.
Central pakkhus
Central pakkhus, Fossen 22, bygget i 1912, var melpakkhus. Huser nå kino og bibliotek.
Lerke mølle
Lerke mølle, Fossen 18, oppført i 1835.
Lerke bod
Lerke bod var lageret for korn og mel til Lerke mølle, bygget i 1835. Boden ble restaurert i 1980-årene og er nå forretning.
Riis mølle
Fossen 20. I 1914 - 16 ble Riis mølle ombygget og fikk nye tidsmessige maskiner. Moss Aktiemøller overtok driften her etter en konkurs i 1934. Her ble japansk ris (puffed rice) produsert frem til 1977. Da ble produksjonen overført til Nymølla. Senere har Riis mølle huset ungdomsstedet Danseloftet og nå Riis kafe.
Henrik Gerners stormølle
huset Mølla kunstskole.
Kilder:
- Moss kommune
- Lennart Fløseth og Jon Gundersen: Minner fra arbeiderstrøk
- Karin Behn Skjævestad: Moss i våre hjerter III - Glimt fra Henrich Gerners gate
