Melløs: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Melløs''', boligområde sørøst i Moss. Første gang nevnt skriftlig i 1368. Da var det en stor gård som strakte seg helt til Mosseelva ved [[Storebro]]. Værne Kloster fikk Melløs i gave fra Norges kansler Ivar Vikingsøn på 1400-tallet. Melløs var fullgård i 1593, men lå øde flere ganger på 1600-tallet. | [[Fil:Melløs IMG 2113.jpg|miniatyr|'''Melløs''' boligområde med de første "Selvaag-husene". ''Foto Jan Kronberg (2019)'']] | ||
'''Melløs''', boligområde sørøst i Moss. Første gang nevnt skriftlig i 1368. Da var det en stor gård som strakte seg helt til [[Mosseelva]] ved [[Storebro]]. [[Værne Kloster]] fikk Melløs i gave fra Norges kansler Ivar Vikingsøn på 1400-tallet. Melløs var fullgård i 1593, men lå øde flere ganger på 1600-tallet. Dete opprinnelige navnet var ''Mjolløysi'', som betyr gård uten kornland. | |||
På 1800-tallet ble Melløs en storgård, eid av [[Gerner, Henrik|Gerner]]-familien, en av byens rikeste menn. Store deler av eiendommen ble solgt unna på slutten av 1800-tallet. | På 1800-tallet ble Melløs en storgård, eid av [[Gerner, Henrik|Gerner]]-familien, en av byens rikeste menn. Store deler av eiendommen ble solgt unna på slutten av 1800-tallet. | ||
I 1917 kjøpte Moss kommune resten av eiendommen og startet aldershjem i hovedbygningen. Senere er eiendommen bygget ut med [[Melløs stadion]] | I 1917 kjøpte [[Moss kommune]] resten av eiendommen og startet aldershjem i hovedbygningen. Senere er eiendommen bygget ut med [[Melløs stadion]], [[Melløs sykehjem]], [[Melløs bo- og servicesenter]] og barnehage. | ||
[[Melløs sykehjem]] [[Melløs | |||
I 1947 startet Moss Boligbyggelag med de første "Selvaag-husene": de 6 gule husene som fortsatt ligger sør for Melløsparken. | I 1947 startet [[Moss Boligbyggelag]] med de første "Selvaag-husene": de 6 gule husene som fortsatt ligger sør for Melløsparken. | ||
I 1954 var Moss Boligbyggelags første store prosjekt, en rekke firemannsboliger på Melløs, ferdig utbygget. De fikk da adressene Carsten Ankers gate 7 - 45. I dag har de adresse til Jøssinggata og Martin Linges vei. | I 1954 var Moss Boligbyggelags første store prosjekt, en rekke firemannsboliger på Melløs, ferdig utbygget. De fikk da adressene [[Carsten Ankers gate]] 7 - 45. I dag har de adresse til [[Jøssinggata]] og [[Martin Linges vei]]. | ||
'''Kilder:''' | '''Kilder:''' | ||
* Ingeborg Flood: ''Rygges historie I, Gårder og slekter i Rygge'' | * Ingeborg Flood: ''Rygges historie I, Gårder og slekter i Rygge'' | ||
* J.H.Vogt: ''Moss Avis gjennom 100 år'' | |||
---- | ---- | ||
Siste sideversjon per 15. aug. 2023 kl. 14:56
Melløs, boligområde sørøst i Moss. Første gang nevnt skriftlig i 1368. Da var det en stor gård som strakte seg helt til Mosseelva ved Storebro. Værne Kloster fikk Melløs i gave fra Norges kansler Ivar Vikingsøn på 1400-tallet. Melløs var fullgård i 1593, men lå øde flere ganger på 1600-tallet. Dete opprinnelige navnet var Mjolløysi, som betyr gård uten kornland.
På 1800-tallet ble Melløs en storgård, eid av Gerner-familien, en av byens rikeste menn. Store deler av eiendommen ble solgt unna på slutten av 1800-tallet.
I 1917 kjøpte Moss kommune resten av eiendommen og startet aldershjem i hovedbygningen. Senere er eiendommen bygget ut med Melløs stadion, Melløs sykehjem, Melløs bo- og servicesenter og barnehage.
I 1947 startet Moss Boligbyggelag med de første "Selvaag-husene": de 6 gule husene som fortsatt ligger sør for Melløsparken. I 1954 var Moss Boligbyggelags første store prosjekt, en rekke firemannsboliger på Melløs, ferdig utbygget. De fikk da adressene Carsten Ankers gate 7 - 45. I dag har de adresse til Jøssinggata og Martin Linges vei.
Kilder:
- Ingeborg Flood: Rygges historie I, Gårder og slekter i Rygge
- J.H.Vogt: Moss Avis gjennom 100 år
