Peterson: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 14: Linje 14:
I den første tiden drev firmaet grossist- og trelasthandel i tillegg til sagbruk. Senere investerte de betydelig i shipping og verftsdrift.  
I den første tiden drev firmaet grossist- og trelasthandel i tillegg til sagbruk. Senere investerte de betydelig i shipping og verftsdrift.  


I 1883 begynte produksjon av sulfatcellulose på området til [[Moss Jernverk]]. Moss Cellulosefabrik (stiftet i 1882)- derav kallenavnet "Cellulosen", startet i 1898 papirproduksjon. Bedriften ble aksjeselskap i 1901. I 1909 M. Peterson & Søn og Moss Cellulosefabrik  slått sammen. I 1931 startet produksjon av papirsekker med store leveranser til bl.a. Norsk Hydro. Sekkefabrikken ble solgt, flyttet til [[Solgaard Skog]] og senere nedlagt. Etter 1960 vokste bedriften sterkt på emballasjeområdet, bl. a. ved overtakelse av Sarpsborg Papp (1961), Norsk Papiremballage i Bamble i Telemark (1963), Norsk Kraftpapp i Oslo (1963), Polycoat i Rygge (1964), Greaker Industrier (1979) og Ranheim Papirfabrikk (1983). Peterson samarbeidet i årene 2001-06 med Norske Skogindustrier om produksjon av fettbestandig papir gjennom selskapet Nordic Paper (fabrikker i Geithus, Greåker og Sverige). Bare ved cellulosefabrikken i Moss var det på det meste nærmere 1000 ansatte.
I 1883 begynte Peterson & Søn, som den første fabrikken i landet, å produsere sulfatcellulose på området til [[Moss Jernverk]]. Moss Cellulosefabrik (stiftet i 1882)- derav kallenavnet "Cellulosen", startet i 1898 papirproduksjon. Bedriften ble aksjeselskap i 1901. I 1909 M. Peterson & Søn og Moss Cellulosefabrik  slått sammen. I 1931 startet produksjon av papirsekker med store leveranser til bl.a. Norsk Hydro. Sekkefabrikken ble solgt, flyttet til [[Solgaard Skog]] og senere nedlagt. Etter 1960 vokste bedriften sterkt på emballasjeområdet, bl. a. ved overtakelse av Sarpsborg Papp (1961), Norsk Papiremballage i Bamble i Telemark (1963), Norsk Kraftpapp i Oslo (1963), Polycoat i Rygge (1964), Greaker Industrier (1979) og Ranheim Papirfabrikk (1983). Peterson samarbeidet i årene 2001-06 med Norske Skogindustrier om produksjon av fettbestandig papir gjennom selskapet Nordic Paper (fabrikker i Geithus, Greåker og Sverige). Bare ved cellulosefabrikken i Moss var det på det meste nærmere 1000 ansatte.


Peterson AS var i familien Petersons eie frem til 2006, da den ble solgt til Roar Paulsrud og Terje Haglund, som videresolgte til Sandvika-selskapet Pemco i 2012. Måneden etter gikk [[Peterson Paper]] konkurs, og 260 arbeidsplasser forsvant fra Moss.  Ranheim-fabrikken ble reddet. Noen få måneder senere ble også moderfirmaet slått konkurs. Papirmaskinene ble solgt til Egypt og Indonesia.
Peterson AS var i familien Petersons eie frem til 2006, da den ble solgt til Roar Paulsrud og Terje Haglund, som videresolgte til Sandvika-selskapet Pemco i 2012. Måneden etter gikk [[Peterson Paper]] konkurs, og 260 arbeidsplasser forsvant fra Moss.  Ranheim-fabrikken ble reddet. Noen få måneder senere ble også moderfirmaet slått konkurs. Papirmaskinene ble solgt til Egypt og Indonesia.

Siste sideversjon per 20. aug. 2023 kl. 16:26

Peterson-bedriften på Verket i Moss. Flyfoto fra 2006. Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf
Det er stille på Cellulosen etter nedleggelsen av fabrikken i 2012, men det er hektisk aktivitet på Verket-området, der Höegh Eiendom pusser opp arbeiderboligene og Konventionsgården til 200-årsfeiringen av Grunnloven og Mossekonvensjonen. Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.
Hjørnesteinsbedriften Peterson AS i 2006, mens mosselukta ennå steg opp fra cellulosepipene. Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf
Moss Cellulosefabrikk eller "Cellulosen" blant mossinger. Her et bilde fra tidlig 1900-tall. Fotokilde: 80-tallskalender fra Moss Ættehistorielag / Fotograf: ukjent
Peterson sett fra Jeløysiden. (2012) Foto: JK
Höegh Eiendom har planer om næringsvirksomhet og boliger på den store Peterson-tomta. Fotograf: Bjørn Wisth, 2014

M. Peterson & Søn AS, Verket 22, i Moss var hovedkontor for Petersonkonsernet fra 1801 til 2012. Bedriften ble grunnlagt i 1801 av Momme Peterson. Konsernet begynte som en krambod med salg av kolonial- og manufakturvarer, etter hvert også trelasthandel og tobakkspinneri. I 1828 ble sønnen Peter Christian tatt inn i handelsvirksomheten, som da tok navnet M. Peterson & Søn.

Frem til 1880-årene drev bedriften også skipsverft og hadde stor rederivirksomhet. I 1864 overtok Theodor Peterson ledelsen av bedriften. Han kjøpte Moss Jernverk i 1875. I den første tiden drev firmaet grossist- og trelasthandel i tillegg til sagbruk. Senere investerte de betydelig i shipping og verftsdrift.

I 1883 begynte Peterson & Søn, som den første fabrikken i landet, å produsere sulfatcellulose på området til Moss Jernverk. Moss Cellulosefabrik (stiftet i 1882)- derav kallenavnet "Cellulosen", startet i 1898 papirproduksjon. Bedriften ble aksjeselskap i 1901. I 1909 M. Peterson & Søn og Moss Cellulosefabrik slått sammen. I 1931 startet produksjon av papirsekker med store leveranser til bl.a. Norsk Hydro. Sekkefabrikken ble solgt, flyttet til Solgaard Skog og senere nedlagt. Etter 1960 vokste bedriften sterkt på emballasjeområdet, bl. a. ved overtakelse av Sarpsborg Papp (1961), Norsk Papiremballage i Bamble i Telemark (1963), Norsk Kraftpapp i Oslo (1963), Polycoat i Rygge (1964), Greaker Industrier (1979) og Ranheim Papirfabrikk (1983). Peterson samarbeidet i årene 2001-06 med Norske Skogindustrier om produksjon av fettbestandig papir gjennom selskapet Nordic Paper (fabrikker i Geithus, Greåker og Sverige). Bare ved cellulosefabrikken i Moss var det på det meste nærmere 1000 ansatte.

Peterson AS var i familien Petersons eie frem til 2006, da den ble solgt til Roar Paulsrud og Terje Haglund, som videresolgte til Sandvika-selskapet Pemco i 2012. Måneden etter gikk Peterson Paper konkurs, og 260 arbeidsplasser forsvant fra Moss. Ranheim-fabrikken ble reddet. Noen få måneder senere ble også moderfirmaet slått konkurs. Papirmaskinene ble solgt til Egypt og Indonesia.

Eiendommen eies nå av Höegh Eiendom som delvis rehabiliterer tre av de gamle fabrikkbygningene og bygger nytt for næring og boliger på det store fabrikkområdet.

Kilder:

  • Jan Erik Edvardsen
  • J. A Schreiner: Moss 1814 - 1914'
  • Moss Avis




EV