Rør-gårdenes historie

Rør er et av de eldste bosetningsområdene i Rygge.

Fra slutten av istiden var samling, fangst og fiske det man levde av. En gang på slutten av steinalderen, for omkring 4800 år siden, begynte folk å supplere de gamle næringene med litt jordbruk. Se Steinalderen i Rygge. Gradvis ble jordbruk hovednæringen.

Det er mulig at Rør ikke fikk være med på den aller første jordbruksperioden. Den nåværende bebyggelsen på Rør-gårdene ligger fra omtrent 23 til 27 meter over havet. Etter istiden lå dette området under vann. Det begynte å komme til syne for cirka 4800 år siden (tallet er ikke særlig nøyaktig). Men det kan tenkes at boplassen tidligere lå litt lenger opp i sørskråningen på Raet. I så fall kan jordbruket på Rør ha begynt litt tidligere enn for 4800 år siden. Vi vet ikke.

Navnet Rør er nok ikke så gammelt som bosetningen, men det faktum at navnet er så kort, tyder på at det likevel er meget gammelt. Det er i hvert fall eldre enn Svartedauden (som var omkring 1349, se Middelalderen i Rygge). Navnet kan ha flere mulige opprinnelser, den enkleste, at det kommer av siv-arten takrør, regnes som mest sannsynlig. Takrør var et nyttig materiale når du skulle bygge hus. En annen mulig opprinnelse er reyr, et gammelt ord for steinrøys.

Det er gjort mange funn på Rør. Mange er beskrevet i bind 2 av Ryggeboka. I forbindelse med dobbeltsporprosjektet ble en del av området undersøkt med nyere arkeologiske metoder, og man gjorde mange flere funn, se Kilder. I en grav er det funnet et belte som er satt sammen av bronseringer. Dette beltet er enestående i Norge, men lignende belter er funnet i Danmark og i Nord-Tyskland. På Rør er det også funnet en jernklump som antakelig har vært et smykke. Dette er blant det første jernet som har kommet til Rygge, for 2600 år siden omtrent, og jern var altså så sjeldent at det ble brukt som smykkemetall. En mye nyere grav er rundt 1700 år gammel og inneholdt fingerringer og smykkenåler av gull. Perler var det også, noen av rav og noen av glass. Det mest interessante var likevel en liten haug med glasskår, som det var mulig å sette sammen til et nydelig glassbeger. (Se bilde i Kilder, Opstad, side 88.) Arkeologer er flinke med limtuben. Det skriver seg fra den romerske provinsen Gallia (se Kilder, Opstad). Det kan også ha sin opprinnelse ennå lenger borte, muligens Syria eller Egypt (se Kilder, Berg). Det er svakt grønnlig og må ha vært uhyre kostbart. Dette er bare noen av funnene fra Rør. De er faktisk så mange at det vil føre for langt å nevne dem alle her, se Kilder, Berg og Kilder, Vogt. Alt dette tyder på at folkene på Rør må ha tilhørt tidens overklasse.

Gjennom tidene har gårder blitt delt, gårder slått sammen, gårder ligget ubebodd og gårder blitt dyrket opp på ny. Vi vet for eksempel at Rør Nordre var ubebodd en periode, men jorden ble likevel dyrket i denne tiden. Vi vet ikke om at noen del av Rør-gårdene har ligget øde noen gang.

I dag består Rør av jordbrukseiendommene Rør Vestre (gnr 101, bnr 6), Rør Nordre (gnr 102, bnr 1) og Rør Søndre (gnr 103, bnr 1).

Videre har vi den flyplassen som okkupasjonsmakten bygde under 2. verdenskrig, Lille Rygge (gnr 101, bnr 1). En del av flyplassens areal er tilbakeført til jordbruksformål. Resten eies i dag av Lille Rygge Næringspark A/S. I tillegg er det et stort antall boligeiendommer.

Rørhuset var tidligere våningshuset på Rør Nordre [[1]]. Det er et av Rygges eldste hus. Det er nå restaurert av Rygge Museum og Historielag og står på Bygdetunet.

Stabburet fra Rør Søndre står på området til Rygge Museum og Historielag. Det inneholder Mosseregionens krigsminnesamling som tilhører Moss og Rygge Forsvarsforening.

Kilder:

• Opstad, Lauritz: Rygge, Bind 2, Bygdehistorien i Rygge inntil 1800. Utgitt av Rygge Sparebank, 1997.

• Berg, Evy: Gård og grav på Rør i Rygge, Østfold. Varia 47, Universitetets Oldsaksamling, Oslo 1997.

• Vogt, David: Arkeologiske undersøkelser Rør søndre gnr/bnr 3/1 Rygge i Østfold. Universitetets Oldsaksamling.

AS