Dramstad: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
Sluttstavelsen i navnet, '''-stad''', antyder at gården er gammel, fra vikingtiden eller kanskje ennå eldre. Forstavelsen, '''Dram-''', har ikke noe å gjøre med det moderne ordet ''dram''. Det kommer muligens av '''drambi''', som i norrøn tid betydde ''den hovmodige''. Det kan ha vært et utnavn på den første eieren. En annen mulighet er at det har å gjøre med beliggenheten, gården kneiser på et høydedrag over [[Vansjø]]. | Sluttstavelsen i navnet, '''-stad''', antyder at gården er gammel, fra vikingtiden eller kanskje ennå eldre. Forstavelsen, '''Dram-''', har ikke noe å gjøre med det moderne ordet ''dram''. Det kommer muligens av '''drambi''', som i norrøn tid betydde ''den hovmodige''. Det kan ha vært et utnavn på den første eieren. En annen mulighet er at det har å gjøre med beliggenheten, gården kneiser på et høydedrag over [[Vansjø]]. | ||
Gården eies i dag av Sonja Elisabet Dramstad og Per-Erling Karlsen Dramstad. De overtok Dramstad i 2015 etter | Gården eies i dag av Sonja Elisabet Dramstad og Per-Erling Karlsen Dramstad. De overtok Dramstad i 2015 etter Sonjas far, Stein Dramstad. | ||
En periode var Dramstad eiet av [[Værne Kloster]], og Dramstad svarte bygselavgift til Værne Kloster. Det som i dag er nabogården ''Vesleng'', har vært en husmannsplass under Dramstad. Skysskafferstasjonen ved Ryggeveien hørte til Dramstad. Våningshuset på | En periode var Dramstad eiet av [[Værne Kloster]], og Dramstad svarte bygselavgift til Værne Kloster. Det som i dag er nabogården ''Vesleng'', har vært en husmannsplass under Dramstad. Skysskafferstasjonen ved Ryggeveien hørte til Dramstad. Våningshuset på Dramstad er fra ca. 1840. | ||
Gården produserer korn, erter (til dyrefor) og åkerbønner (også til dyrefor). Både erter og åkerbønner er meget energirike, og de er også rike på protein. Som andre planter i erteblomstfamilien har de nitrogenbakterier på røttene, og øket innhold av nitrogenforbindelser i jorden er gunstig for korndyrking året etter. Dramstad har ikke husdyr selv, men selger produktene sine til møllene, som så selger videre til husdyrbønder. | Gården produserer korn, erter (til dyrefor) og åkerbønner (også til dyrefor). Både erter og åkerbønner er meget energirike, og de er også rike på protein. Som andre planter i erteblomstfamilien har de nitrogenbakterier på røttene, og øket innhold av nitrogenforbindelser i jorden er gunstig for korndyrking året etter. Dramstad har ikke husdyr selv, men selger produktene sine til møllene, som så selger videre til husdyrbønder. Jordene vannes med vann fra [[Vansjø]]. | ||
Hele [[Feøya]] (370 daa) i [[Vansjø]] tilhører Dramstad. Feøya brukes i dag til beite for 10-15 hester. Stein Dramstad bodde på Feøya inntil ca. 1952. Store Sildeholmen i Vansjø tilhører også Dramstad. | Hele [[Feøya]] (370 daa) i [[Vansjø]] tilhører Dramstad. Feøya brukes i dag til beite for 10-15 hester. Stein Dramstad bodde på Feøya inntil ca. 1952. Store Sildeholmen i Vansjø tilhører også Dramstad. | ||
Gården på fastlandet er på 366 daa. Av dette er 261 daa dyrket mark. Resten av arealet er skog: | Gården på fastlandet er på 366 daa. Av dette er 261 daa dyrket mark. Resten av arealet er skog: noe svartor og annen løvskog. | ||
| Linje 22: | Linje 21: | ||
* Ryggiof VII, utgitt av Rygge Historielag, 2011. Side 15. (Om Feøen gård) | * Ryggiof VII, utgitt av Rygge Historielag, 2011. Side 15. (Om Feøen gård) | ||
Kategori: Gårdsbruk | |||
[[AS]] | [[AS]] | ||
Siste sideversjon per 7. mai 2023 kl. 10:43
Sluttstavelsen i navnet, -stad, antyder at gården er gammel, fra vikingtiden eller kanskje ennå eldre. Forstavelsen, Dram-, har ikke noe å gjøre med det moderne ordet dram. Det kommer muligens av drambi, som i norrøn tid betydde den hovmodige. Det kan ha vært et utnavn på den første eieren. En annen mulighet er at det har å gjøre med beliggenheten, gården kneiser på et høydedrag over Vansjø.
Gården eies i dag av Sonja Elisabet Dramstad og Per-Erling Karlsen Dramstad. De overtok Dramstad i 2015 etter Sonjas far, Stein Dramstad.
En periode var Dramstad eiet av Værne Kloster, og Dramstad svarte bygselavgift til Værne Kloster. Det som i dag er nabogården Vesleng, har vært en husmannsplass under Dramstad. Skysskafferstasjonen ved Ryggeveien hørte til Dramstad. Våningshuset på Dramstad er fra ca. 1840.
Gården produserer korn, erter (til dyrefor) og åkerbønner (også til dyrefor). Både erter og åkerbønner er meget energirike, og de er også rike på protein. Som andre planter i erteblomstfamilien har de nitrogenbakterier på røttene, og øket innhold av nitrogenforbindelser i jorden er gunstig for korndyrking året etter. Dramstad har ikke husdyr selv, men selger produktene sine til møllene, som så selger videre til husdyrbønder. Jordene vannes med vann fra Vansjø.
Hele Feøya (370 daa) i Vansjø tilhører Dramstad. Feøya brukes i dag til beite for 10-15 hester. Stein Dramstad bodde på Feøya inntil ca. 1952. Store Sildeholmen i Vansjø tilhører også Dramstad.
Gården på fastlandet er på 366 daa. Av dette er 261 daa dyrket mark. Resten av arealet er skog: noe svartor og annen løvskog.
Kilder:
- Per-Erling Karlsen Dramstad
- Stein Dramstad
- Ryggiof VII, utgitt av Rygge Historielag, 2011. Side 15. (Om Feøen gård)
Kategori: Gårdsbruk
