Moss Kurbad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 7: Linje 7:
Badet hadde sin storhetstid ca. 1870-1900 med mange kjente personer på besøk, blant andre [[Kongebesøk|Kong Oscar II]]. En del av kuren bestod av behandling med gytje hentet i Evjesund. Kvinner og menn hadde hver sin avdelinger hvor de kunne ta karbad, dusjbad eller gytjebad, alle med saltvann. Til underholdning for gjestene ble det ofte arrangert badesoireer og underholdning av kunstnere i den store salen i midten av bygningen. Dette pågikk frem til etter 1900.  
Badet hadde sin storhetstid ca. 1870-1900 med mange kjente personer på besøk, blant andre [[Kongebesøk|Kong Oscar II]]. En del av kuren bestod av behandling med gytje hentet i Evjesund. Kvinner og menn hadde hver sin avdelinger hvor de kunne ta karbad, dusjbad eller gytjebad, alle med saltvann. Til underholdning for gjestene ble det ofte arrangert badesoireer og underholdning av kunstnere i den store salen i midten av bygningen. Dette pågikk frem til etter 1900.  
  Utenfor selve kurbadet ble det bygget to brygger, en for kvinner og en for menn. På bryggene var det badehus hvor badegjstene kunne skifte og gå rett ut i annet - uten stirrende blikk.
  Utenfor selve kurbadet ble det bygget to brygger, en for kvinner og en for menn. På bryggene var det badehus hvor badegjstene kunne skifte og gå rett ut i annet - uten stirrende blikk.
Det var strenge regler ved badet og det var stor forskjell på damer og herrer. I reglene sto det blant annet, «Ingen Dame mate gaae gjennem den Vestre og ingen Herre gjennem den Østre Indgangsdør». Ved ankomst skulle man ringe i en bjelle i gangen. Der mottok man en billett av betjeningen. Det kostet 32 skilling for et dusjbad, og 8 skilling billigere for et styrtbad.


Sommeren 1839 var det 60-70 besøkende i snitt på badet hver eneste dag i første halvdel av juli. I andre halvdel økte det til rundt 110 i snitt. De fleste var turister.   
Sommeren 1839 var det 60-70 besøkende i snitt på badet hver eneste dag i første halvdel av juli. I andre halvdel økte det til rundt 110 i snitt. De fleste var turister.   
Badet hadde fast underholdning hver uke og denne sommeren var det danserinnen madame Hillebrand som sto for underholdning. Hun ble meget populær. Annen underholdning var Alpesangeren Graefle og harpespillerinnen Demoiselle Franzow.
Badet hadde fast underholdning hver uke og denne sommeren var det danserinnen madame Hillebrand som sto for underholdning. Hun ble meget populær. Annen underholdning var Alpesangeren Graefle og harpespillerinnen Demoiselle Franzow.Den 26. juli installierte badet et Fortepiano, et arbeidsbord for kvinnene og et spillebord for mennene i klubblokalet. Dette ble straks svært populært.
 
'''Klagefront'''
Ikke alle var like glade for badet og hadde sitt å peke på. La oss ta en titt på hva lesere har klaget på i den gamle byavisen Brevduen.<br>
«Det lakk vann av rørene som fraktet vann til baderummene»<br>
«Vannrørene var lagt utenpå panelen i baderommene. Dette var støtende og ga ofte frykt hos svake pasienter som trodde at rørene kunne sprekke og at de ble skjoldet av varmt vann»<br>
«Det var ikke mulig å kjøpe billetter på badet, men måtte opp i byen for å få dette»<br>
«Det var forskjellsbehandling. De fornemme gjestene, de som hadde lenger opphold eller de som hadde betalt minst 20 skilling fikk bruke Conversationsværelset på andre tider enn vanlige gjester».<br>
«Det var ikke lov for mannen å komme til badet med sin hustru. Og konen kunne ikke komme il badet med sin mann eller andre familiemedlemmer. Da måtte man betale ekstra»<br>
«Det burde ikke kunne tegnes abonnement da rommene var alt for små til dem og vanlige daggjester».<br>


Den 26. juli installierte badet et Fortepiano, et arbeidsbord for kvinnene og et spillebord for mennene i klubblokalet. Dette ble straks svært populært.


Under den sterke stormen 3. desember 1914 ble mye av anlegget ødelagt av springflo, vannet sto over [[Strandgata]] og inn i første etasje i husene på nordsiden. Men hele anlegget ble restaurert i årene etter.   
Under den sterke stormen 3. desember 1914 ble mye av anlegget ødelagt av springflo, vannet sto over [[Strandgata]] og inn i første etasje i husene på nordsiden. Men hele anlegget ble restaurert i årene etter.   

Siste sideversjon per 8. mai 2024 kl. 20:56

Kurbadet også kalt Moss Badeindretning lå innerst i Værla. Ble revet i 1968. Fotokilde: Moss kommune, rådhuset.
Moss Søbadindretning slik den ble framstilt på et lithografi av kunstneren Peter Frederik Wergmann, trolig 1836. Kopi fra J. H. Vogt: Moss som den var.

Moss Kurbad - åpnet 17. juni 1835 og stengte i 1958, det ble i begynnelsen også kalt «Moss Søbadindretning». Kurbadet i Moss var det første medisinske i landet. Det lå innerst i Værla, på sørsiden av Strandgata, med adressen Strandgata 8.

Badet hadde sin storhetstid ca. 1870-1900 med mange kjente personer på besøk, blant andre Kong Oscar II. En del av kuren bestod av behandling med gytje hentet i Evjesund. Kvinner og menn hadde hver sin avdelinger hvor de kunne ta karbad, dusjbad eller gytjebad, alle med saltvann. Til underholdning for gjestene ble det ofte arrangert badesoireer og underholdning av kunstnere i den store salen i midten av bygningen. Dette pågikk frem til etter 1900.

Utenfor selve kurbadet ble det bygget to brygger, en for kvinner og en for menn. På bryggene var det badehus hvor badegjstene kunne skifte og gå rett ut i annet - uten stirrende blikk.

Det var strenge regler ved badet og det var stor forskjell på damer og herrer. I reglene sto det blant annet, «Ingen Dame mate gaae gjennem den Vestre og ingen Herre gjennem den Østre Indgangsdør». Ved ankomst skulle man ringe i en bjelle i gangen. Der mottok man en billett av betjeningen. Det kostet 32 skilling for et dusjbad, og 8 skilling billigere for et styrtbad.

Sommeren 1839 var det 60-70 besøkende i snitt på badet hver eneste dag i første halvdel av juli. I andre halvdel økte det til rundt 110 i snitt. De fleste var turister. Badet hadde fast underholdning hver uke og denne sommeren var det danserinnen madame Hillebrand som sto for underholdning. Hun ble meget populær. Annen underholdning var Alpesangeren Graefle og harpespillerinnen Demoiselle Franzow.Den 26. juli installierte badet et Fortepiano, et arbeidsbord for kvinnene og et spillebord for mennene i klubblokalet. Dette ble straks svært populært.

Klagefront Ikke alle var like glade for badet og hadde sitt å peke på. La oss ta en titt på hva lesere har klaget på i den gamle byavisen Brevduen.
«Det lakk vann av rørene som fraktet vann til baderummene»
«Vannrørene var lagt utenpå panelen i baderommene. Dette var støtende og ga ofte frykt hos svake pasienter som trodde at rørene kunne sprekke og at de ble skjoldet av varmt vann»
«Det var ikke mulig å kjøpe billetter på badet, men måtte opp i byen for å få dette»
«Det var forskjellsbehandling. De fornemme gjestene, de som hadde lenger opphold eller de som hadde betalt minst 20 skilling fikk bruke Conversationsværelset på andre tider enn vanlige gjester».
«Det var ikke lov for mannen å komme til badet med sin hustru. Og konen kunne ikke komme il badet med sin mann eller andre familiemedlemmer. Da måtte man betale ekstra»
«Det burde ikke kunne tegnes abonnement da rommene var alt for små til dem og vanlige daggjester».


Under den sterke stormen 3. desember 1914 ble mye av anlegget ødelagt av springflo, vannet sto over Strandgata og inn i første etasje i husene på nordsiden. Men hele anlegget ble restaurert i årene etter.

Moss kommune overtok Kurbadet i 1920. Da Værlebrygga ble utvidet i 1923, måtte de tre sjøbadhusene rives.

Moss Kurbad ble nedlagt i 1958, og huset ble deretter i flere år brukt av Moss Husflidslag. 

Bygningen ble revet i 1968. I dag er området containeropplag for Moss Havn.

Se også


Kilder:

  • J.H.Vogt: Moss som den var
  • Arne Ludvigsen



Artikkelen er skrevet av: Elisabeth Vogt (EV) og Jørgen Ludvigsen (JL)