Støa: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Moss byleksikon
Hopp til navigeringHopp til søk
AS (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
AS (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
 
(9 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''Denne siden er under arbeid'''
'''Støa''', gnr 157, bnr 4, strekker seg fra toppen av [[Raet]] nordover mot Huggenesbekken og vestover mot [[Støabukta]] (som er en del av [[Vansjø]]). Adressen er [[Vestre Huggenesvei]] 71.


'''Støa''', gnr 157, bnr 4, strekker seg fra toppen av [[Raet]] nordover mot Huggenesbekken og vestover mot [[Støabukta]] (som er en del av [[Vansjø]]).
Nåværende eier er '''Hans Evert Støa'''. Han er sønn av Johan Edgar Støa, som igjen var sønn av Hans Theodor Støen.


Nåværende eier er '''Hans Evert Støa'''. Han er sønn av Johan Edgar Støa, som igjen var sønn av Hans Støen.
'''Navnet Støa''' har sammenheng med ''båtstø''.
 
Den nedre delen av '''Huggenesbekken''' danner grense mellom [[Huggenes Vestre]] og Støa. Denne bekken har et nedslagsfelt på 400 - 500 daa i området [[Huggenes]] og Råskauen (eller [[Rådeskogen]]). Der bekken renner ut i Støabukta, er det bygget en '''fangdam''' med to sedimenteringskamre for å skille ut jordpartikler fra vannet. Til sist passerer vannet gjennom et filter med leca-kuler før det renner ut i Vansjø.
 
'''Hovedbygningen''' ligger helt øverst på eiendommen, like ved skogkanten. Den ble bygget i 1837.


'''Navnet Støa''' har sammenheng med ''båtstø''.
Støa har ca 90 daa innmark og ca 20 daa utmark. Gården har vann til åkervanning fra et fellesanlegg med [[Huggenes]]-gårdene.


Den nedre delen av '''Huggenesbekken''' danner grense mellom [[Huggenes Vestre]] og Støa. Denne bekken har et nedslagsfelt 400 - 500 daa i området [[Huggenes]] og Råskauen (eller [[Rådeskogen]]). Der bekken renner ut i Støabukta, er det bygget to '''fangdammer''' for å skille ut jordpartikler fra vannet.
'''Innmarka''' er bortleid til Ole Kristian Utne på [[Huggenes Østre]]. Han dyrker løk, korn, poteter, agurk og gulrøtter.


'''Hovedbygningen''' ligger helt øverst på eiendommen, like ved skogkanten. Den ble bygget i ????.
'''Utmarka''' ligger i strandsonen ved Vansjø og står ofte under vann. Den har en tett skog av or, som brukes til ved.


Støa har ca 90 daa innmark og ca 20 daa utmark. '''Innmarka''' er bortleid til Odd Ragnar Utne på [[Huggenes Vestre]]. Innmarka er bortleid til Ole Fredrik Utne på [[Huggenes Østre]]. Han dyrker løk, korn, poteter, agurk, gulrøtter. '''Utmarka''' ligger i strandsonen ved Vansjø og står ofte under vann. Den har en tett skog av or, som brukes til ved. Tidligere hadde Støa et stort '''sandtak''' som leverte sand blant annet til byggingen av [[Rygge hovedflystasjon]] og [[Rygge kapell]].
Tidligere hadde Støa et stort '''sandtak''' som leverte sand blant annet til byggingen av [[Rygge hovedflystasjon]] og [[Rygge kapell]].





Siste sideversjon per 25. sep. 2024 kl. 12:35

Støa, gnr 157, bnr 4, strekker seg fra toppen av Raet nordover mot Huggenesbekken og vestover mot Støabukta (som er en del av Vansjø). Adressen er Vestre Huggenesvei 71.

Nåværende eier er Hans Evert Støa. Han er sønn av Johan Edgar Støa, som igjen var sønn av Hans Theodor Støen.

Navnet Støa har sammenheng med båtstø.

Den nedre delen av Huggenesbekken danner grense mellom Huggenes Vestre og Støa. Denne bekken har et nedslagsfelt på 400 - 500 daa i området Huggenes og Råskauen (eller Rådeskogen). Der bekken renner ut i Støabukta, er det bygget en fangdam med to sedimenteringskamre for å skille ut jordpartikler fra vannet. Til sist passerer vannet gjennom et filter med leca-kuler før det renner ut i Vansjø.

Hovedbygningen ligger helt øverst på eiendommen, like ved skogkanten. Den ble bygget i 1837.

Støa har ca 90 daa innmark og ca 20 daa utmark. Gården har vann til åkervanning fra et fellesanlegg med Huggenes-gårdene.

Innmarka er bortleid til Ole Kristian Utne på Huggenes Østre. Han dyrker løk, korn, poteter, agurk og gulrøtter.

Utmarka ligger i strandsonen ved Vansjø og står ofte under vann. Den har en tett skog av or, som brukes til ved.

Tidligere hadde Støa et stort sandtak som leverte sand blant annet til byggingen av Rygge hovedflystasjon og Rygge kapell.


Kilder:

  • Hans Evert Støa


IE, AS