Årelatere: Forskjell mellom sideversjoner
Ny side: == Årelatere == I eldre tider var det en utbredt tro på at alle sykdommer skyldtes «bedervet blod». For å fjerne de skadelige elementene i blodet, <br>skulle man simpelthen tappe ut det gamle blodet og dermed gi plass for nytt og friskt blod. Denne metoden, kalt årelating, <br>ble en vanlig praksis ved de fleste plager, og de som utførte prosedyren ble kalt «latere». Ved sykdom ble en later ofte tilkalt som første tiltak. Han ville tappe ut blod fra pasienten ved å sni… |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
== Årelatere == | == Årelatere == | ||
I eldre tider | '''Troen på bedervet blod'''<br> | ||
I eldre tider trodde man at sykdom skyldtes bedervet eller dårlig blod.<br> | |||
Løsningen var å fjerne det – og dermed gjøre plass for friskt blod i kroppen.<br> | |||
Denne praksisen ble kalt årelating, og ble brukt mot en rekke plager.<br> | |||
'''Hvem utførte årelating?'''<br> | |||
De som utførte prosedyren ble kalt «latere», og ble ofte tilkalt som første tiltak ved sykdom.<br> | |||
De tappet blod ved å snitte en blodåre eller ved bruk av igler – rett der man mente sykdommen satt.<br> | |||
'''Å finne den rette åren'''<br> | |||
Hvis første årelating ikke virket, søkte man gjerne en annen later.<br> | |||
Troen var at bare enkelte blodårer var forgiftet – og derfor måtte man treffe riktig sted.<br> | |||
'''Igler og kopper som hjelpemiddel'''<br> | |||
Igler ble brukt til å suge blod direkte fra problemområder.<br> | |||
Kopper trakk blodet opp mot huden og ble sett på som «rensing» av sykdom.<br> | |||
Begge metoder ble brukt sammen med årelating for å forsterke effekten.<br> | |||
'''Også brukt på friske og dyr'''<br> | |||
Friske mennesker årelot seg jevnlig for å forebygge sykdom og rense kroppen.<br> | |||
Også hester ble årelatt for å holde dem friske – en vanlig praksis helt opp mot 1900-tallet.<br> | |||
'''Et medisinsk verdensbilde i endring'''<br> | |||
Årelating viser hvor dypt troen på renselse og balanse satt i datidens medisinske forståelse.<br> | |||
Selv om praksisen virker fremmed i dag, var den i århundrer regnet som nødvendig helsehjelp.<br> | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
[https://www.nb.no/items/4f69613a3a358e814989cdebc7f9dd98?page=0&searchText=mossiana Nyquist, O.P. - Mossiana fra ældre tider] | [https://www.nb.no/items/4f69613a3a358e814989cdebc7f9dd98?page=0&searchText=mossiana Nyquist, O.P. - Mossiana fra ældre tider] | ||
Siste sideversjon per 19. apr. 2025 kl. 13:27
Årelatere
Troen på bedervet blod
I eldre tider trodde man at sykdom skyldtes bedervet eller dårlig blod.
Løsningen var å fjerne det – og dermed gjøre plass for friskt blod i kroppen.
Denne praksisen ble kalt årelating, og ble brukt mot en rekke plager.
Hvem utførte årelating?
De som utførte prosedyren ble kalt «latere», og ble ofte tilkalt som første tiltak ved sykdom.
De tappet blod ved å snitte en blodåre eller ved bruk av igler – rett der man mente sykdommen satt.
Å finne den rette åren
Hvis første årelating ikke virket, søkte man gjerne en annen later.
Troen var at bare enkelte blodårer var forgiftet – og derfor måtte man treffe riktig sted.
Igler og kopper som hjelpemiddel
Igler ble brukt til å suge blod direkte fra problemområder.
Kopper trakk blodet opp mot huden og ble sett på som «rensing» av sykdom.
Begge metoder ble brukt sammen med årelating for å forsterke effekten.
Også brukt på friske og dyr
Friske mennesker årelot seg jevnlig for å forebygge sykdom og rense kroppen.
Også hester ble årelatt for å holde dem friske – en vanlig praksis helt opp mot 1900-tallet.
Et medisinsk verdensbilde i endring
Årelating viser hvor dypt troen på renselse og balanse satt i datidens medisinske forståelse.
Selv om praksisen virker fremmed i dag, var den i århundrer regnet som nødvendig helsehjelp.
