Årelatere
Årelatere
Troen på bedervet blod
I eldre tider trodde man at sykdom skyldtes bedervet eller dårlig blod.
Løsningen var å fjerne det – og dermed gjøre plass for friskt blod i kroppen.
Denne praksisen ble kalt årelating, og ble brukt mot en rekke plager.
Hvem utførte årelating?
De som utførte prosedyren ble kalt «latere», og ble ofte tilkalt som første tiltak ved sykdom.
De tappet blod ved å snitte en blodåre eller ved bruk av igler – rett der man mente sykdommen satt.
Å finne den rette åren
Hvis første årelating ikke virket, søkte man gjerne en annen later.
Troen var at bare enkelte blodårer var forgiftet – og derfor måtte man treffe riktig sted.
Igler og kopper som hjelpemiddel
Igler ble brukt til å suge blod direkte fra problemområder.
Kopper trakk blodet opp mot huden og ble sett på som «rensing» av sykdom.
Begge metoder ble brukt sammen med årelating for å forsterke effekten.
Også brukt på friske og dyr
Friske mennesker årelot seg jevnlig for å forebygge sykdom og rense kroppen.
Også hester ble årelatt for å holde dem friske – en vanlig praksis helt opp mot 1900-tallet.
Et medisinsk verdensbilde i endring
Årelating viser hvor dypt troen på renselse og balanse satt i datidens medisinske forståelse.
Selv om praksisen virker fremmed i dag, var den i århundrer regnet som nødvendig helsehjelp.
