Moss Aktiemøller: Forskjell mellom sideversjoner
Ny side: '''Moss Aktiemøller''' Storgaten Investerte på 60-tallet i AS i Oslo i 1971. EV |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (36 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Moss Aktiemøller''' | [[Fil:MBL_0088_Moss_Aktiemøller.png|600px|thumb|right|'''Moss Aktiemøller''' eller bare ''Mølla'' som mossingene sier. Flyfoto fra 2006. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']] | ||
EV | '''Moss Aktiemøller''' - Nå '''Lantmannen Cerealia AS''', Havnestredet 6. Hovedproduktet er frokostblandinger. Ved å brenne havreskallet som ikke brukes til mat, produserer bedriften fjernvarme til halve Moss. Det skjer via Statskraft Varme AS. | ||
I 1848 var det til sammen ti møller ved [[Mossefossen]]. Familiebedriften Henr. Gerner & Søn, (etablert 1810) som eide seks av møllene, bygget den opp til å bli en av Nord-Europas mest moderne valsemøller. I 1891 ble firmaet omdannet til aksjeselskap. Navnet ble Moss Aktiemøller. Året etter solgte familien Gerner sin andel. Omtrent samtidig gikk Reinerts møllevirksomhet inn i Moss Aktiemøller. | |||
Kampen om vannet i Mossefossen førte til at sagene fikk bruke vannkraften om dagen, møllene om natten. Der malte kverneierne både eget korn og importert korn. Aktiemøllene kjøpte [[Møllebyen|Lerke]] nymølle, og etter hvert [[Møllebyen|Ris mølle]]. | |||
'''Møllearbeiderne''' stiftet den første fagforeningen i Moss i 1892. I 1930-årene bygget Moss Aktiemøller flere driftsbygninger ved utløpet av Mossefossen, og etter hvert ble det meste av virksomheten samlet der. Den 36 meter høye siloen i [[Storgata]] ble bygget i 1939. | |||
De gamle møllene ble etter hvert stående ubrukt. I 1991 kjøpte Translyft Eiendom flere av bygningene, men solgte videre til Kværnhuset AS, og i 1998, kjøpte Mossemøllene Eiendom bygningene. Mølla Kunstskole hadde sine lokaler der i noen år fra 1992. Nå disponerer [[House of Foundation]] en av de tidligere møllebygningene. | |||
[[Fil:MBL_0274_Moss_Aktiemøller_2003.png|200px|thumb|left|'''Moss Aktiemøller''' sett fra Mossesundet. Flyfoto fra 2006.I dag heter firmaet Lantmännen Cerealia. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']] | |||
I 1971 ble Moss Aktiemøller fusjonert med Bjølsen Valsemøller i Oslo, begge ble overtatt av Nora i 1986, som senere fusjonerte med Orkla i 1991. 1977 ble det bygget en ny og moderne møllebygning ved siden av den store kornsiloen. Dette ble også den første mølla i verden som tok i bruk datamaskiner. | |||
'''Nora Industrier''' var kjent for matproduksjon, og kraftfòrproduksjonen ved Moss Aktiemøller ble dermed lagt ned. Heldigvis ble det satset på havregryn, og i 1996 ble det installert en ny, moderne mølle. Det ble samtidig besluttet å legge ned hvetemelproduksjon i Moss. | |||
I den anledning fikk bedriften støtte av SND til å starte opp ny virksomhet. Dette skulle bli bedriftens nye vei - fra mølle til næringsmiddelfabrikk. En ny og moderne cerealfabrikk ble etablert og i dag produseres kjente varemerker som ''Axa Go’dag'' og ''Bjørn havregryn'' i Moss. Navnet er [[Lantmännen Cerealia]]. | |||
'''Kilder:''' | |||
*Egil Werner Erichsen: «''Et møllefirmas historie: Moss Aktiemøller gjennom 50 år''» | |||
*Lantmännen Cerealia | |||
* Karin Behn Skjævestad: Moss i våre hjerter III- ''Glimt fra Henrich Gerners gate''. | |||
---------- | |||
[[EV]] | |||
[[Kategori: Bedrifter]] | |||
Siste sideversjon per 20. apr. 2024 kl. 10:23
Moss Aktiemøller - Nå Lantmannen Cerealia AS, Havnestredet 6. Hovedproduktet er frokostblandinger. Ved å brenne havreskallet som ikke brukes til mat, produserer bedriften fjernvarme til halve Moss. Det skjer via Statskraft Varme AS.
I 1848 var det til sammen ti møller ved Mossefossen. Familiebedriften Henr. Gerner & Søn, (etablert 1810) som eide seks av møllene, bygget den opp til å bli en av Nord-Europas mest moderne valsemøller. I 1891 ble firmaet omdannet til aksjeselskap. Navnet ble Moss Aktiemøller. Året etter solgte familien Gerner sin andel. Omtrent samtidig gikk Reinerts møllevirksomhet inn i Moss Aktiemøller.
Kampen om vannet i Mossefossen førte til at sagene fikk bruke vannkraften om dagen, møllene om natten. Der malte kverneierne både eget korn og importert korn. Aktiemøllene kjøpte Lerke nymølle, og etter hvert Ris mølle.
Møllearbeiderne stiftet den første fagforeningen i Moss i 1892. I 1930-årene bygget Moss Aktiemøller flere driftsbygninger ved utløpet av Mossefossen, og etter hvert ble det meste av virksomheten samlet der. Den 36 meter høye siloen i Storgata ble bygget i 1939. De gamle møllene ble etter hvert stående ubrukt. I 1991 kjøpte Translyft Eiendom flere av bygningene, men solgte videre til Kværnhuset AS, og i 1998, kjøpte Mossemøllene Eiendom bygningene. Mølla Kunstskole hadde sine lokaler der i noen år fra 1992. Nå disponerer House of Foundation en av de tidligere møllebygningene.
I 1971 ble Moss Aktiemøller fusjonert med Bjølsen Valsemøller i Oslo, begge ble overtatt av Nora i 1986, som senere fusjonerte med Orkla i 1991. 1977 ble det bygget en ny og moderne møllebygning ved siden av den store kornsiloen. Dette ble også den første mølla i verden som tok i bruk datamaskiner.
Nora Industrier var kjent for matproduksjon, og kraftfòrproduksjonen ved Moss Aktiemøller ble dermed lagt ned. Heldigvis ble det satset på havregryn, og i 1996 ble det installert en ny, moderne mølle. Det ble samtidig besluttet å legge ned hvetemelproduksjon i Moss.
I den anledning fikk bedriften støtte av SND til å starte opp ny virksomhet. Dette skulle bli bedriftens nye vei - fra mølle til næringsmiddelfabrikk. En ny og moderne cerealfabrikk ble etablert og i dag produseres kjente varemerker som Axa Go’dag og Bjørn havregryn i Moss. Navnet er Lantmännen Cerealia.
Kilder:
- Egil Werner Erichsen: «Et møllefirmas historie: Moss Aktiemøller gjennom 50 år»
- Lantmännen Cerealia
- Karin Behn Skjævestad: Moss i våre hjerter III- Glimt fra Henrich Gerners gate.
