Morsa aquavit: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''MORSA AQUAVIT''' Morsa Aquavit er produsert etter en originaloppskrift fra 1833 og relansert i år 2000. Den er modnet på sherryfat og er kraftig krydret med innslag av karve, samt anis, fenikkel og humle. Aquaviten passer godt til norsk tradisjonsmat og anbefales å serveres ved 12-14 grader. | '''MORSA AQUAVIT'''. Morsa Aquavit er produsert etter en originaloppskrift fra 1833 og relansert i år 2000 . Den er modnet på sherryfat og er kraftig krydret med innslag av karve , samt anis , fenikkel og humle . Aquaviten passer godt til norsk tradisjonsmat og anbefales å serveres ved 12 - 14 grader . | ||
Med svartedauen kom spriten til landet og ble først brukt som medisin. Aqua vitae (livets vann) ble laget i Norge så tidlig som i 1530. I perioden 1826-1856 var Moss den største | |||
Morsa var navnet på Vansjø-Hobølvassdraget i eldre tid. Navnet Moss kommer av Mors (Morse elv), som har rot i det gammelnorske mjær som betyr myr/vann. (Vassdraget starter i innsjøen Mjær i Enebakk kommune ). Moss by vokste fram som følge av vassdraget og fossen. Det var næringsvirksomhet i fossenområdet, og gårdene rundt. Morsavassdraget produserte råvarer til spritprodukjonen. | Med svartedauen kom spriten til landet og ble først brukt som medisin . Aqua vitae ( livets vann på latin ) ble laget i Norge så tidlig som i 1530 . I perioden 1826 - 1856 var Moss den største spritprodusenten i landet , med 14 brennerier og 79 utsalgssteder , fordelt på de ca . 3000 innbyggerne . | ||
Stortinget vedtok forbud mot brennevinsbrenning i 1842, men kongen nektet sanksjon, og brenneriene fortsatte som før. I 1842 ble "Maadeholdets Vænder" dannet i Moss. Bak foreningen sto eierne av brenneriene som fryktet totalforbud. Det ble laget en romslig formålsparagraf: " Medlemmene har ikke lov til å drikke mer enn tre drammer daglig" | |||
I toppåret 1851 produserte Moss 2.5 millioner liter sprit , hvorav 10% gikk til lokalt forbruk. Brennevinsindustrien var i full virksomhet fram til den store bybrannen i 1858 , da de fleste brenneriene ble flammenes rov. | Morsa var navnet på Vansjø - Hobølvassdraget i eldre tid . Navnet Moss kommer av Mors (Morse elv), som har rot i det gammelnorske mjær , som betyr myr / vann . (Vassdraget starter i innsjøen Mjær i Enebakk kommune ). Moss by vokste fram som følge av vassdraget og fossen . Det var næringsvirksomhet i fossenområdet , og gårdene rundt . Morsavassdraget produserte råvarer til spritprodukjonen . | ||
Stortinget vedtok forbud mot brennevinsbrenning i 1842 , men kongen nektet sanksjon , og brenneriene fortsatte som før . I 1842 ble "Maadeholdets Vænder" dannet i Moss . Bak foreningen sto eierne av brenneriene som fryktet totalforbud . Det ble laget en romslig formålsparagraf : " Medlemmene har ikke lov til å drikke mer enn tre drammer daglig " . | |||
I toppåret 1851 produserte Moss 2 . 5 millioner liter sprit , hvorav 10 % gikk til lokalt forbruk . | |||
Brennevinsindustrien var i full virksomhet fram til den store bybrannen i 1858 , da de fleste brenneriene ble flammenes rov . | |||
''IT'' | ''IT'' |
Sideversjonen fra 9. feb. 2014 kl. 19:43
MORSA AQUAVIT. Morsa Aquavit er produsert etter en originaloppskrift fra 1833 og relansert i år 2000 . Den er modnet på sherryfat og er kraftig krydret med innslag av karve , samt anis , fenikkel og humle . Aquaviten passer godt til norsk tradisjonsmat og anbefales å serveres ved 12 - 14 grader .
Med svartedauen kom spriten til landet og ble først brukt som medisin . Aqua vitae ( livets vann på latin ) ble laget i Norge så tidlig som i 1530 . I perioden 1826 - 1856 var Moss den største spritprodusenten i landet , med 14 brennerier og 79 utsalgssteder , fordelt på de ca . 3000 innbyggerne .
Morsa var navnet på Vansjø - Hobølvassdraget i eldre tid . Navnet Moss kommer av Mors (Morse elv), som har rot i det gammelnorske mjær , som betyr myr / vann . (Vassdraget starter i innsjøen Mjær i Enebakk kommune ). Moss by vokste fram som følge av vassdraget og fossen . Det var næringsvirksomhet i fossenområdet , og gårdene rundt . Morsavassdraget produserte råvarer til spritprodukjonen .
Stortinget vedtok forbud mot brennevinsbrenning i 1842 , men kongen nektet sanksjon , og brenneriene fortsatte som før . I 1842 ble "Maadeholdets Vænder" dannet i Moss . Bak foreningen sto eierne av brenneriene som fryktet totalforbud . Det ble laget en romslig formålsparagraf : " Medlemmene har ikke lov til å drikke mer enn tre drammer daglig " . I toppåret 1851 produserte Moss 2 . 5 millioner liter sprit , hvorav 10 % gikk til lokalt forbruk .
Brennevinsindustrien var i full virksomhet fram til den store bybrannen i 1858 , da de fleste brenneriene ble flammenes rov .
IT
Kilde: Moss by- og industrimuseum