Telefonen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
[[Fil:MBL_0339_Moss_Telefonanlegg.png|200px|thumb|right| '''Moss Telefonanlegg''' holdt i starten til i Storgata 36 og 34 (nærmest midt på bildets venstre side). ''Postkortmotiv fra 1919 / Fotograf: Carl Normann'']] | [[Fil:MBL_0339_Moss_Telefonanlegg.png|200px|thumb|right| '''Moss Telefonanlegg''' holdt i starten til i Storgata 36 og 34 (nærmest midt på bildets venstre side). ''Postkortmotiv fra 1919 / Fotograf: Carl Normann'']] | ||
'''Telefonen''', som ble oppfunnet i 1875 , kom tidlig til Moss. Allerede i 1878 ble den første telefonforbindelsen opprettet mellom Orkerød og Rosnes på Jeløy . Det var i forbindelse med at kong Oscar II og dronning Sophie bodde på disse gårdene | '''Telefonen''', som ble oppfunnet i 1875 , kom tidlig til Moss . Allerede i 1878 ble den første telefonforbindelsen opprettet mellom Orkerød og Rosnes på Jeløy . Det var i forbindelse med at kong Oscar II og dronning Sophie bodde på disse gårdene den sommeren . | ||
Telefonen i Moss startet som et enmannsforetak . Kemner Henr. Holst søkte i november 1883 om tillatelse til å anbringe telefonledninger i byen . Bystyret vedtok enstemmig å gi Holst rett til å sette opp stolper i byen og stativer på Rådhuset , Middelsskolen og Moss Brændevinsamlag . Men han ble nektet å trekke forbindelsen til brannstasjonen og [[Moss Gassverk]] . | '''Telefonen i Moss''' startet som et enmannsforetak . Kemner Henr. Holst søkte i november 1883 om tillatelse til å anbringe telefonledninger i byen . Bystyret vedtok enstemmig å gi Holst rett til å sette opp stolper i byen og stativer på Rådhuset , Middelsskolen og Moss Brændevinsamlag . Men han ble nektet å trekke forbindelsen til brannstasjonen og [[Moss Gassverk]] . | ||
20. februar 1884 fikk Holst konsesjon fra Telegrafvesenet til å starte selskapet '''Moss Telefonanlæg''' , som åpnet 1. mai samme år . Det første sentralbordet hadde 50 linjer og sto i Holsts gård i Storgata . De hadde 40 abonnenter , hvorav nesten alle var forretningsforetak . En ser i abonnentlista at Politiet og to aviser var med. I 1889 åpnet Moss Telefonsentral sin virksomhet med 41 abonnenter . Moss kommune bestilte en linje til rådhuset , mens brannvakten måtte vente i enda åtte år på å få telefon . | 20. februar 1884 fikk Holst konsesjon fra Telegrafvesenet til å starte selskapet '''Moss Telefonanlæg''' , som åpnet 1. mai samme år . Det første sentralbordet hadde 50 linjer og sto i Holsts gård i Storgata . De hadde 40 abonnenter , hvorav nesten alle var forretningsforetak . En ser i abonnentlista at Politiet og to aviser var med. I 1889 åpnet Moss Telefonsentral sin virksomhet med 41 abonnenter . Moss kommune bestilte en linje til rådhuset , mens brannvakten måtte vente i enda åtte år på å få telefon . | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
Etter hvert som interessen for telefon økte ble det opprettet bi - sentraler: Larkollen 1898, Våler 1903, Svinndal 1905, Rygge 1908, Råde 1910 og Kambo 1917. Nå kom og de første kvinnene inn i selskapet som sentralborddamer. | Etter hvert som interessen for telefon økte ble det opprettet bi - sentraler: Larkollen 1898, Våler 1903, Svinndal 1905, Rygge 1908, Råde 1910 og Kambo 1917. Nå kom og de første kvinnene inn i selskapet som sentralborddamer. | ||
Automatisk telefonsentral i [[Prinsens gate]] 5. ble innkoblet i 1933. Moss Telefonanlegg ble innløst av Telegrafverket i 1953. Selskapet hadde da 5 220 apparater. | Automatisk telefonsentral i [[Prinsens gate]] 5. ble innkoblet i 1933 . Moss Telefonanlegg ble innløst av Telegrafverket i 1953 . Selskapet hadde da 5 220 apparater . | ||
''EV'' | ''EV'' |
Sideversjonen fra 3. feb. 2014 kl. 17:24
Telefonen, som ble oppfunnet i 1875 , kom tidlig til Moss . Allerede i 1878 ble den første telefonforbindelsen opprettet mellom Orkerød og Rosnes på Jeløy . Det var i forbindelse med at kong Oscar II og dronning Sophie bodde på disse gårdene den sommeren .
Telefonen i Moss startet som et enmannsforetak . Kemner Henr. Holst søkte i november 1883 om tillatelse til å anbringe telefonledninger i byen . Bystyret vedtok enstemmig å gi Holst rett til å sette opp stolper i byen og stativer på Rådhuset , Middelsskolen og Moss Brændevinsamlag . Men han ble nektet å trekke forbindelsen til brannstasjonen og Moss Gassverk . 20. februar 1884 fikk Holst konsesjon fra Telegrafvesenet til å starte selskapet Moss Telefonanlæg , som åpnet 1. mai samme år . Det første sentralbordet hadde 50 linjer og sto i Holsts gård i Storgata . De hadde 40 abonnenter , hvorav nesten alle var forretningsforetak . En ser i abonnentlista at Politiet og to aviser var med. I 1889 åpnet Moss Telefonsentral sin virksomhet med 41 abonnenter . Moss kommune bestilte en linje til rådhuset , mens brannvakten måtte vente i enda åtte år på å få telefon .
I 1889 ble det anlagt telefonlinje mellom Moss og Kristiania (Oslo), linjen til de andre Østfoldbyene kom syv år senere . Telefonanlegget var privat drevet frem til 1953 da det ble innløst av staten . I 1889 kom det spørsmål om telefonforbindelse med Kristiania, siden det var billige telegramtakster . Formannskapet var av en annen mening, og 10. desember 1889 ble forbindelsen med hovedstaden koblet opp. Dette medførte at Moss Telefonanlegg kom med i Telefonkatalogen for Christiania Telefonselskab fra 1891. Moss Handelsstands forening mente at dette ikke var til noen interesse. Da hadde antall abonnenter kommet opp i 100.
Holst drev selskapet alene til 1. juli 1890. Da ble direktør for Christiania Telefonselskab, Knud Bryn tatt opp som medeier . Disse drev selskapet sammen til 1893 . Da ble det valgt en direksjon hvor Paul Alfr. Berg og Gunder Swendsen kom med i tillegg til Holst . Etter hvert som interessen for telefon økte ble det opprettet bi - sentraler: Larkollen 1898, Våler 1903, Svinndal 1905, Rygge 1908, Råde 1910 og Kambo 1917. Nå kom og de første kvinnene inn i selskapet som sentralborddamer.
Automatisk telefonsentral i Prinsens gate 5. ble innkoblet i 1933 . Moss Telefonanlegg ble innløst av Telegrafverket i 1953 . Selskapet hadde da 5 220 apparater .
EV
Kilde: Arve M Nordsveen, Telemuseet