Telefonen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
[[Fil:MBL_0339_Moss_Telefonanlegg.png|200px|thumb|right| '''Moss Telefonanlegg''' holdt i starten til i Storgata 36 og 34 (nærmest midt på bildets venstre side). ''Postkortmotiv fra 1919 / Fotograf: Carl Normann'']] | [[Fil:MBL_0339_Moss_Telefonanlegg.png|200px|thumb|right| '''Moss Telefonanlegg''' holdt i starten til i Storgata 36 og 34 (nærmest midt på bildets venstre side). ''Postkortmotiv fra 1919 / Fotograf: Carl Normann'']] | ||
'''Telefonen''', som ble oppfunnet i 1875, kom | '''Telefonen''', som ble oppfunnet i 1875, kom til Moss allerede i 1878. Da ble den første telefonforbindelsen opprettet mellom Orkerød og Rosnes på Jeløy. Det var i forbindelse med at kong Oscar II og dronning Sophie bodde på disse gårdene den sommeren . | ||
Telefonen i Moss startet som et enmannsforetak . Kemner Henr. Holst søkte i november 1883 om | Telefonen i Moss startet som et enmannsforetak . Kemner Henr. Holst søkte i november 1883 om å få anbringe telefonledninger i byen . Bystyret sa ja og lot Holst få sette opp stolper i byen og stativer på Rådhuset , Middelsskolen og Moss Brændevinsamlag . Men han fikk ikke trekke forbindelsen til brannstasjonen og [[Moss Gassverk]] . | ||
20. februar 1884 fikk Holst konsesjon fra Telegrafvesenet til å starte selskapet '''Moss Telefonanlæg''' , som åpnet 1. mai samme år . Det første sentralbordet hadde 50 linjer og sto i Holsts gård i Storgata . De hadde 40 abonnenter , hvorav nesten alle var forretningsforetak . | 20. februar 1884 fikk Holst konsesjon fra Telegrafvesenet til å starte selskapet '''Moss Telefonanlæg''' , som åpnet 1. mai samme år . Det første sentralbordet hadde 50 linjer og sto i Holsts gård i Storgata . De hadde 40 abonnenter , hvorav nesten alle var forretningsforetak . Politiet og to aviser var med. I 1889 åpnet Moss Telefonsentral sin virksomhet med 41 abonnenter . Moss kommune bestilte en linje til rådhuset , mens brannvakten måtte vente i enda åtte år på å få telefon . | ||
I 1889 ble det anlagt telefonlinje mellom Moss og Kristiania (Oslo), linjen til de andre Østfoldbyene kom først i 1896 . . Telefonanlegget var privat drevet frem til 1953 da det ble innløst av staten . | I 1889 ble det anlagt telefonlinje mellom Moss og Kristiania (Oslo), linjen til de andre Østfoldbyene kom først i 1896 . . Telefonanlegget var privat drevet frem til 1953 da det ble innløst av staten . 10. desember 1889 ble forbindelsen med hovedstaden koblet opp . Dette medførte at Moss Telefonanlegg kom med i Telefonkatalogen for Christiania Telefonselskab fra 1891. Moss Handelsstands forening mente at dette ikke var av noen interesse . Da hadde antall abonnenter kommet opp i 100. | ||
Holst drev selskapet alene til 1. juli 1890. Da ble direktør for Christiania Telefonselskab , Knud Bryn , tatt opp som medeier . | Holst drev selskapet alene til 1. juli 1890. Da ble direktør for Christiania Telefonselskab , Knud Bryn , tatt opp som medeier . De to drev selskapet sammen til 1893 . Da ble det valgt en direksjon hvor Paul Alfr. Berg og Gunder Swendsen kom med i tillegg til Holst . | ||
Etter hvert som interessen for telefon økte ble det opprettet bi - sentraler: Larkollen 1898, Våler 1903, Svinndal 1905, Rygge 1908, Råde 1910 og Kambo 1917. Nå kom og de første kvinnene inn i selskapet som sentralborddamer. | Etter hvert som interessen for telefon økte ble det opprettet bi - sentraler: Larkollen 1898, Våler 1903, Svinndal 1905, Rygge 1908, Råde 1910 og Kambo 1917. Nå kom og de første kvinnene inn i selskapet som sentralborddamer. | ||
Automatisk telefonsentral i [[Prinsens gate]] 5. ble innkoblet i 1933 . Moss Telefonanlegg ble innløst av Telegrafverket i 1953 . Selskapet hadde da 5 220 apparater . | Automatisk telefonsentral i [[Prinsens gate]] 5. ble innkoblet i 1933 . Moss Telefonanlegg ble innløst av Telegrafverket i 1953 . Selskapet hadde da 5 220 apparater . | ||
Telegrafverket (Rigs Telegrafen) hadde først sine lokaler i 2. etasje i Moss Aktiemeieri. | Telegrafverket (Rigs Telegrafen) hadde først sine lokaler i 2. etasje i Moss Aktiemeieri. | ||
I 1938 flyttet Telegrafverket til Prinsens gate 6, 2. etasje (over daværende Moss Postkontor). | I 1938 flyttet Telegrafverket til Prinsens gate 6, 2. etasje (over daværende Moss Postkontor). | ||
| Linje 26: | Linje 22: | ||
Moss Telefonanlegg og Telegrafverket ble slått sammen og det ble en felles administrasjon i Moss Telefonanleggs bygg i Prinsens gate 5 i 1. etasje. Den første telegrafbestyreren i Moss var | Moss Telefonanlegg og Telegrafverket ble slått sammen og det ble en felles administrasjon i Moss Telefonanleggs bygg i Prinsens gate 5 i 1. etasje. Den første telegrafbestyreren i Moss var | ||
Otto Gulbrandsen og deretter fulgte Fridthjof Ombustvedt og Egil Zimmerlund. | Otto Gulbrandsen og deretter fulgte Fridthjof Ombustvedt og Egil Zimmerlund. | ||
For å få mer plass ble gamle Moss Telefonanleggs bygg, - Moss Telehus - i 1966 bygget om og sterkt utvidet. Dette | |||
For å | I første etasje ble det en vakker publikumshall med skranketjenester og bestyrerkontorer. I tillegg var det kontorer for montøravdelingen som også hadde lager i kjelleretasjen. | ||
I | Hele annen etasje ble disponert for teknisk utstyr. | ||
Hele | I tredje etasje ble det bl.a. spisemesse og bedriftslegekontor, og egen leilighet for vaktmester. | ||
I | I 1970 årene ble det | ||
1970 årene | bygget mange nye distriktsentraler og gamle bygg ble oppgradert. Det var sterkt økning i teletjenestene som krevde mer gulvareal og et bedre inneklima. | ||
Moss kontrollkrets med administrasjonen og rikstelefonen ble nedlagt 1. juli 1972. | Moss kontrollkrets med administrasjonen og rikstelefonen ble nedlagt 1. juli 1972. | ||
Siste telegrafbestyrer i Moss var Egil Zimmerlund. | Siste telegrafbestyrer i Moss var Egil Zimmerlund. | ||
Sarpsborg Teleområde ble opprettet og besto av de gamle kontrollkretsene i Askim, Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg. Teleområdet ble ledet av en Telesjef. Administrasjonen ble liggende i Sarpsborg. | Sarpsborg Teleområde ble opprettet og besto av de gamle kontrollkretsene i Askim, Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg. Teleområdet ble ledet av en Telesjef. Administrasjonen ble liggende i Sarpsborg. | ||
Sideversjonen fra 3. mar. 2014 kl. 15:27
Telefonen, som ble oppfunnet i 1875, kom til Moss allerede i 1878. Da ble den første telefonforbindelsen opprettet mellom Orkerød og Rosnes på Jeløy. Det var i forbindelse med at kong Oscar II og dronning Sophie bodde på disse gårdene den sommeren .
Telefonen i Moss startet som et enmannsforetak . Kemner Henr. Holst søkte i november 1883 om å få anbringe telefonledninger i byen . Bystyret sa ja og lot Holst få sette opp stolper i byen og stativer på Rådhuset , Middelsskolen og Moss Brændevinsamlag . Men han fikk ikke trekke forbindelsen til brannstasjonen og Moss Gassverk . 20. februar 1884 fikk Holst konsesjon fra Telegrafvesenet til å starte selskapet Moss Telefonanlæg , som åpnet 1. mai samme år . Det første sentralbordet hadde 50 linjer og sto i Holsts gård i Storgata . De hadde 40 abonnenter , hvorav nesten alle var forretningsforetak . Politiet og to aviser var med. I 1889 åpnet Moss Telefonsentral sin virksomhet med 41 abonnenter . Moss kommune bestilte en linje til rådhuset , mens brannvakten måtte vente i enda åtte år på å få telefon .
I 1889 ble det anlagt telefonlinje mellom Moss og Kristiania (Oslo), linjen til de andre Østfoldbyene kom først i 1896 . . Telefonanlegget var privat drevet frem til 1953 da det ble innløst av staten . 10. desember 1889 ble forbindelsen med hovedstaden koblet opp . Dette medførte at Moss Telefonanlegg kom med i Telefonkatalogen for Christiania Telefonselskab fra 1891. Moss Handelsstands forening mente at dette ikke var av noen interesse . Da hadde antall abonnenter kommet opp i 100.
Holst drev selskapet alene til 1. juli 1890. Da ble direktør for Christiania Telefonselskab , Knud Bryn , tatt opp som medeier . De to drev selskapet sammen til 1893 . Da ble det valgt en direksjon hvor Paul Alfr. Berg og Gunder Swendsen kom med i tillegg til Holst . Etter hvert som interessen for telefon økte ble det opprettet bi - sentraler: Larkollen 1898, Våler 1903, Svinndal 1905, Rygge 1908, Råde 1910 og Kambo 1917. Nå kom og de første kvinnene inn i selskapet som sentralborddamer.
Automatisk telefonsentral i Prinsens gate 5. ble innkoblet i 1933 . Moss Telefonanlegg ble innløst av Telegrafverket i 1953 . Selskapet hadde da 5 220 apparater . Telegrafverket (Rigs Telegrafen) hadde først sine lokaler i 2. etasje i Moss Aktiemeieri. I 1938 flyttet Telegrafverket til Prinsens gate 6, 2. etasje (over daværende Moss Postkontor). Telegrafverket hadde her telegrafskranke med mulighet for å sende telegram og bestille rikstelefonsamtaler. Rikstelefonen lå innenfor telegrafen med opptil ca. 30-40 telefonassistenter samt et rom for budpersonalet. Det var også en egen teknisk avdeling med forsterkere for utenlandsforbindelsene m.m., og en egen liten administrasjon. 1953. Moss Telefonanlegg og Telegrafverket ble slått sammen og det ble en felles administrasjon i Moss Telefonanleggs bygg i Prinsens gate 5 i 1. etasje. Den første telegrafbestyreren i Moss var Otto Gulbrandsen og deretter fulgte Fridthjof Ombustvedt og Egil Zimmerlund. For å få mer plass ble gamle Moss Telefonanleggs bygg, - Moss Telehus - i 1966 bygget om og sterkt utvidet. Dette I første etasje ble det en vakker publikumshall med skranketjenester og bestyrerkontorer. I tillegg var det kontorer for montøravdelingen som også hadde lager i kjelleretasjen. Hele annen etasje ble disponert for teknisk utstyr. I tredje etasje ble det bl.a. spisemesse og bedriftslegekontor, og egen leilighet for vaktmester. I 1970 årene ble det bygget mange nye distriktsentraler og gamle bygg ble oppgradert. Det var sterkt økning i teletjenestene som krevde mer gulvareal og et bedre inneklima. Moss kontrollkrets med administrasjonen og rikstelefonen ble nedlagt 1. juli 1972. Siste telegrafbestyrer i Moss var Egil Zimmerlund. Sarpsborg Teleområde ble opprettet og besto av de gamle kontrollkretsene i Askim, Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg. Teleområdet ble ledet av en Telesjef. Administrasjonen ble liggende i Sarpsborg. Sarpsborg Teleområde ble underlagt Øst Teledistrikt på Lillehammer.
EV
Kilde: Arve M Nordsveen, Telemuseet, Hans Krugerud og Moss Telefonsentrals jubileumsbok.
