Rødsåsen naturreservat: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Rødsåsen naturreservat''' ligger innenfor Søndre Jeløy landskapsvernområde i dets sydvestre del, vest for Alby. Her var det bosetting allerede i eldre steinalder. Utsiktspunktet på Rødsåsen ligger 70 meter over havet. Området er på 318 dekar og ble besluttet vernet i 2002. Formålet med vedtaket var å verne et interessant barskogområde og samtidig sikre et eksponert beliggende utsiktspunkt ved Oslofjorden. | '''Rødsåsen naturreservat''' ligger innenfor [[Søndre Jeløy landskapsvernområde]] i dets sydvestre del, vest for [[Alby gård|Alby]]. Her var det bosetting allerede i eldre steinalder. Utsiktspunktet på Rødsåsen ligger 70 meter over havet. Området er på 318 dekar og ble besluttet vernet i 2002. Formålet med vedtaket var å verne et interessant barskogområde og samtidig sikre et eksponert beliggende utsiktspunkt ved Oslofjorden. | ||
Turen til Rødsåsen starter ved [[Alby gård]] og følger merket kyststi ned hovedstien mot Bredebukt. Ta raskt av fra denne til høyre og følg skogstien som er merket til Rødsåsen. På toppen er det praktfull utsikt utover Oslofjorden og [[Gullholmen]]. | Turen til Rødsåsen starter ved [[Alby gård]] og følger merket kyststi ned hovedstien mot [[Bredebukt]]. Ta raskt av fra denne til høyre og følg skogstien som er merket til Rødsåsen. På toppen er det praktfull utsikt utover Oslofjorden og [[Gullholmen]]. | ||
Rødsåsen var et vetested i 1600-1700-årene. Rester av murer tyder på at åsen en gang har vært en befestet bygdeborg. Fremdeles finnes det rester etter bosetting, den eldste fra eldre steinalder. I lia sør for Rødsåsen ligger et fossilt kulturlandskap med hustufter, rydningsrøyser og gjenlagte åkre. Området er så å si sammenhengende helt ned til bukten. | Rødsåsen var et vetested i 1600-1700-årene. Rester av murer tyder på at åsen en gang har vært en befestet bygdeborg. Fremdeles finnes det rester etter bosetting, den eldste fra eldre steinalder. I lia sør for Rødsåsen ligger et fossilt kulturlandskap med hustufter, rydningsrøyser og gjenlagte åkre. Området er så å si sammenhengende helt ned til bukten. | ||
Områdets størrelse og antallet tufter gjør det mulig at det var en ødegård her som i senere tid ble utlagt til husmannsplasser. | Områdets størrelse og antallet tufter gjør det mulig at det var en ødegård her som i senere tid ble utlagt til husmannsplasser. | ||
'''Kilde:''' | |||
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 1 (1984) | |||
* fylkesarkeolog Frans-Arne Stylegar | |||
---- | ---- | ||
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]])og ''EV'' | Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]])og ''EV'' | ||
[[Kategori: Steder]] | [[Kategori: Steder]] | ||
[[Kategori: Naturreservat]] | |||
[[Kategori: Geografi]] | |||
Sideversjonen fra 25. mai 2014 kl. 00:35
Rødsåsen naturreservat ligger innenfor Søndre Jeløy landskapsvernområde i dets sydvestre del, vest for Alby. Her var det bosetting allerede i eldre steinalder. Utsiktspunktet på Rødsåsen ligger 70 meter over havet. Området er på 318 dekar og ble besluttet vernet i 2002. Formålet med vedtaket var å verne et interessant barskogområde og samtidig sikre et eksponert beliggende utsiktspunkt ved Oslofjorden.
Turen til Rødsåsen starter ved Alby gård og følger merket kyststi ned hovedstien mot Bredebukt. Ta raskt av fra denne til høyre og følg skogstien som er merket til Rødsåsen. På toppen er det praktfull utsikt utover Oslofjorden og Gullholmen.
Rødsåsen var et vetested i 1600-1700-årene. Rester av murer tyder på at åsen en gang har vært en befestet bygdeborg. Fremdeles finnes det rester etter bosetting, den eldste fra eldre steinalder. I lia sør for Rødsåsen ligger et fossilt kulturlandskap med hustufter, rydningsrøyser og gjenlagte åkre. Området er så å si sammenhengende helt ned til bukten.
Områdets størrelse og antallet tufter gjør det mulig at det var en ødegård her som i senere tid ble utlagt til husmannsplasser.
Kilde:
- Moss Bys Historie, bind 1 (1984)
- fylkesarkeolog Frans-Arne Stylegar
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund (EL)og EV
