Maxegården: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
[[Fil:MBL_0086_Maxegården.png|200px|thumb|right|'''Maxegården''' , Storgaten 24 (to etasjes bygning) til høyre avbildet i 2012. Til venstre Storgaten 22 (rosa hus), som også er fredet. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']] | [[Fil:MBL_0086_Maxegården.png|200px|thumb|right|'''Maxegården''' , Storgaten 24 (to etasjes bygning) til høyre avbildet i 2012. Til venstre Storgaten 22 (rosa hus), som også er fredet. ''Fotograf: Bjørn Wisth'']] | ||
'''Maxegården''', Storgata 24, er en del av den bevaringsverdige husrekken på Storgatas vestside. Det er et trehus i to etasjer. Byggeåret er ukjent, men gamle kart tyder på at gården fantes før 1786. Det er oppført i Louise Seize - perioden, som i Norge varte fra 1780 til 1810. | '''Maxegården''', [[Storgata]] 24, er en del av den bevaringsverdige husrekken på Storgatas vestside. Det er et trehus i to etasjer. Byggeåret er ukjent, men gamle kart tyder på at gården fantes før 1786. Det er oppført i Louise Seize - perioden, som i Norge varte fra 1780 til 1810. | ||
Veggene i første etasje er tykkere enn i andre etasje, noe som tyder på at annen etasje opprinnelig hang et lite stykke utenfor første etasje. Ved senere paneling ble veggen gjort flat og fikk innsatt empirevinduer. | Veggene i første etasje er tykkere enn i andre etasje, noe som tyder på at annen etasje opprinnelig hang et lite stykke utenfor første etasje. Ved senere paneling ble veggen gjort flat og fikk innsatt empirevinduer. I året 1800 eides gården av fru Frederikke Elisabeth Drechsel. Hun solgte til kjøpmann Lorenz C. Schnitler som hadde borgerskap i Moss fra 1814. Schnitler solgte til Kjøpmann Andreas Diesen som oppførte brenneri på tomta. | ||
I året 1800 eides gården av fru Frederikke Elisabeth Drechsel. Hun solgte til kjøpmann Lorenz C. Schnitler som hadde borgerskap i Moss fra 1814. Schnitler solgte til Kjøpmann Andreas Diesen som oppførte brenneri på tomta. | |||
I 1820 ble gården overtatt av David Chrystie d. y. Han fortsatte brenneridriften i stor skala. Ytterdøren i rokokko er antagelig flyttet fra Torderød gård i hans tid. | I 1820 ble gården overtatt av [[David Chrystie d.y.]] Han fortsatte brenneridriften i stor skala. Ytterdøren i rokokko er antagelig flyttet fra [[Torderød gård]] i hans tid. | ||
I 1871 hadde | I 1871 hadde [[Gustav Maxe]] overtatt eiendommen. Han opprettet ysteri med iskjeller der brenneriet hadde stått. I 1877 innredet Maxe uthuset på nordre del av tomta til våningshus og bryggerhus. | ||
Moss Totalavholdsselskap og Frimenigheten hadde lokaler her. Mens Smaalensbanen ble bygd i 1870-årene, var det anleggskontor i Maxegården. Deler av gården har også vært arbeiderbolig for A/S [[Moss Glasværk]] | [[Moss Totalavholdsselskap]] og [[Frimenigheten]] hadde lokaler her. Mens [[Smaalensbanen]] ble bygd i 1870-årene, var det anleggskontor i Maxegården. Deler av gården har også vært arbeiderbolig for A/S [[Moss Glasværk]] (grunnlagt 1898). Fra 1906 til 1910 holdt kinoen «''Record''» til her. I 1920-årene var [[Forenede Blikemballagefabrikker AS|Østlandske Blikemballagefabrikk A/S]] eiere. | ||
I nyere tid har bygningen vært bolig og restaurant. I 1986 ble husrekka Storgata 22, 24 og 26 fredet utvendig pluss de nordre rom innvendig i Maxegården. Disse er rehabilitert i 2009 i samarbeid med arkitekt Marit Johansen. Visse rom innvendig i gården er også fredet. | I nyere tid har bygningen vært bolig og restaurant. I 1986 ble husrekka [[Storgata]] 22, 24 og 26 fredet utvendig pluss de nordre rom innvendig i Maxegården. Disse er rehabilitert i 2009 i samarbeid med arkitekt Marit Johansen. Visse rom innvendig i gården er også fredet. | ||
Finn Albert Coates fikk byggeskikkprisen i 1991 for rehabilitering av denne husrekka . | Finn Albert Coates fikk [[byggeskikkprisen]] i 1991 for rehabilitering av denne husrekka. | ||
'''Kilder:''' Byggeskikkprisen, Torderød og Konsulen | |||
'''Kilder:''' | |||
*Byggeskikkprisen, Torderød og Konsulen | |||
*Hus i Moss av Ragnar Hagen | |||
*O.P. Nyquist: ''Mossiana fra ældre tider'' | |||
*''Arkitektturguide for Moss'' v/Ragnar Hagen (upublisert) | |||
---- | ---- | ||
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]]) | Artikkelen er skrevet av: Egil Lund ([[EL]]) | ||
[[Kategori: Bygninger]] | [[Kategori: Bygninger]] | ||
Sideversjonen fra 28. mai 2014 kl. 20:49
Maxegården, Storgata 24, er en del av den bevaringsverdige husrekken på Storgatas vestside. Det er et trehus i to etasjer. Byggeåret er ukjent, men gamle kart tyder på at gården fantes før 1786. Det er oppført i Louise Seize - perioden, som i Norge varte fra 1780 til 1810.
Veggene i første etasje er tykkere enn i andre etasje, noe som tyder på at annen etasje opprinnelig hang et lite stykke utenfor første etasje. Ved senere paneling ble veggen gjort flat og fikk innsatt empirevinduer. I året 1800 eides gården av fru Frederikke Elisabeth Drechsel. Hun solgte til kjøpmann Lorenz C. Schnitler som hadde borgerskap i Moss fra 1814. Schnitler solgte til Kjøpmann Andreas Diesen som oppførte brenneri på tomta.
I 1820 ble gården overtatt av David Chrystie d.y. Han fortsatte brenneridriften i stor skala. Ytterdøren i rokokko er antagelig flyttet fra Torderød gård i hans tid. I 1871 hadde Gustav Maxe overtatt eiendommen. Han opprettet ysteri med iskjeller der brenneriet hadde stått. I 1877 innredet Maxe uthuset på nordre del av tomta til våningshus og bryggerhus.
Moss Totalavholdsselskap og Frimenigheten hadde lokaler her. Mens Smaalensbanen ble bygd i 1870-årene, var det anleggskontor i Maxegården. Deler av gården har også vært arbeiderbolig for A/S Moss Glasværk (grunnlagt 1898). Fra 1906 til 1910 holdt kinoen «Record» til her. I 1920-årene var Østlandske Blikemballagefabrikk A/S eiere.
I nyere tid har bygningen vært bolig og restaurant. I 1986 ble husrekka Storgata 22, 24 og 26 fredet utvendig pluss de nordre rom innvendig i Maxegården. Disse er rehabilitert i 2009 i samarbeid med arkitekt Marit Johansen. Visse rom innvendig i gården er også fredet.
Finn Albert Coates fikk byggeskikkprisen i 1991 for rehabilitering av denne husrekka.
Kilder:
- Byggeskikkprisen, Torderød og Konsulen
- Hus i Moss av Ragnar Hagen
- O.P. Nyquist: Mossiana fra ældre tider
- Arkitektturguide for Moss v/Ragnar Hagen (upublisert)
Artikkelen er skrevet av: Egil Lund (EL)
