Høyvekta på Moss: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
[[Fil:MBL_0267_Høyvekta.png|200px|thumb|right| '''Høyvekta på Moss''' slik den så ut i begynnelsen av 1900-tallet. Vi kan skimte taket på huset rett over den taklagte "fiskebasaren" på hjørnet av Andersen & Bang. ''Kilde: Fotoutsnitt fra J. H. Vogts bildesamling / Moss bibliotek.'']] | [[Fil:MBL_0267_Høyvekta.png|200px|thumb|right| '''Høyvekta på Moss''' slik den så ut i begynnelsen av 1900-tallet. Vi kan skimte taket på huset rett over den taklagte "fiskebasaren" på hjørnet av Andersen & Bang. ''Kilde: Fotoutsnitt fra J. H. Vogts bildesamling / Moss bibliotek.'']] | ||
'''Høyvekta på Moss''' var i mange år et begrep for unøyaktighet. Opprinnelig var det slik at alle kjøpsteder måtte ha en vekt for å veie forbruksvarer som ble ført inn i byen - bl.a. av bøndene i omlandet. Dette kom av Konsumpsjonsskatten , som gjaldt fra 1680 til 1826 | '''Høyvekta på Moss''' var i mange år et begrep for unøyaktighet. Opprinnelig var det slik at alle kjøpsteder måtte ha en vekt for å veie forbruksvarer som ble ført inn i byen - bl.a. av bøndene i omlandet. Dette kom av Konsumpsjonsskatten, som gjaldt fra 1680 til 1826 (datidens omsetningsskatt). Høy som skulle brukes av byens kuer og hester, måtte veies, og dermed navnet Høyvekta. | ||
I 1853 ble det bygd en "veiebod" øverst i nåværende Torggata, der Torvgården nå ligger. Det er denne byvekta som ble "Høyvekta på Moss". Bøndene veide sine høylass der, og det hendte at de lot hestens bakbein stå på vekta. Derfor ble det sagt at hvis ei klokke gikk galt, så "gikk den etter høyvekta på Moss". | I 1853 ble det bygd en "veiebod" øverst i nåværende [[Torggata]], der [[Torvgården]] nå ligger. Det er denne byvekta som ble "Høyvekta på Moss". Bøndene veide sine høylass der, og det hendte at de lot hestens bakbein stå på vekta. Derfor ble det sagt at hvis ei klokke gikk galt, så "gikk den etter høyvekta på Moss". | ||
I 1903 ble en ny byvekt bygd tvers over gaten, og den var i funksjon fram mot 1962 , da den ble revet i forbindelse med oppføringen av den nye forretningsgården i Dronningens gate 1 . | I 1903 ble en ny byvekt bygd tvers over gaten, og den var i funksjon fram mot 1962, da den ble revet i forbindelse med oppføringen av den nye forretningsgården i [[Dronningens gate]] 1. | ||
''' Kilde''': | |||
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 2 (Moss 1989) | |||
---- | |||
Artikkelen er skrevet av: [[Edfeldt, Per|Per Edfeldt]] ([[PE]]) | |||
[[Kategori: Historie]] | [[Kategori: Historie]] | ||
Sideversjonen fra 31. mai 2014 kl. 00:10
Høyvekta på Moss var i mange år et begrep for unøyaktighet. Opprinnelig var det slik at alle kjøpsteder måtte ha en vekt for å veie forbruksvarer som ble ført inn i byen - bl.a. av bøndene i omlandet. Dette kom av Konsumpsjonsskatten, som gjaldt fra 1680 til 1826 (datidens omsetningsskatt). Høy som skulle brukes av byens kuer og hester, måtte veies, og dermed navnet Høyvekta.
I 1853 ble det bygd en "veiebod" øverst i nåværende Torggata, der Torvgården nå ligger. Det er denne byvekta som ble "Høyvekta på Moss". Bøndene veide sine høylass der, og det hendte at de lot hestens bakbein stå på vekta. Derfor ble det sagt at hvis ei klokke gikk galt, så "gikk den etter høyvekta på Moss".
I 1903 ble en ny byvekt bygd tvers over gaten, og den var i funksjon fram mot 1962, da den ble revet i forbindelse med oppføringen av den nye forretningsgården i Dronningens gate 1.
Kilde:
- Moss Bys Historie, bind 2 (Moss 1989)
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE)
