Almueskolen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil: MBL_0691_Almueskolen.png|300px|thumb|right|'''Moss Ynglingeforening''' hadde sine lokaler i 2. etasje i Fleischers gate 9 (noen meter vest for nåværende elg-statue i Kirkeparken) fra 1888 til de i 1916 kjøpte Jeløygata 4, da under navnet "Moss kristelige ungdomsforening". Moss lysverker hadde sine kontorer i denne gården fra 1964 til den ble revet i 1972. '' Bildekilde: "Moss som den var, J. H. Vogt'']] | [[Fil: MBL_0691_Almueskolen.png|300px|thumb|right|'''Moss Ynglingeforening''' hadde sine lokaler i 2. etasje i Fleischers gate 9 (noen meter vest for nåværende elg-statue i Kirkeparken) fra 1888 til de i 1916 kjøpte Jeløygata 4, da under navnet "Moss kristelige ungdomsforening". Moss lysverker hadde sine kontorer i denne gården fra 1964 til den ble revet i 1972. '' Bildekilde: "Moss som den var, J. H. Vogt'']] | ||
'''Almueskolen'''. Det var først ved Loven om Almueskoler fra 1848 at det ble obligatorisk med noe offentlig skolegang for ''alle børn''. Det fantes en Fattigskole for ''almuens børn'' i Moss allerede på 1700-tallet, men undervisningen der var svært tilfeldig, uregelmessig og mangelfull. For byens bedrestilte var privatskoler det naturlige valg, også etter at Moss borgerlige realskole kom i regulær drift fra 1832 (i dag [[Kirkeparken videregående skole]]). | '''Almueskolen'''. Det var først ved Loven om Almueskoler fra 1848 at det ble obligatorisk med ''noe'' offentlig skolegang for ''alle børn''. Det fantes en Fattigskole for ''almuens børn'' i Moss allerede på 1700-tallet, men undervisningen der var svært tilfeldig, uregelmessig og mangelfull. For byens bedrestilte var privatskoler det naturlige valg, også etter at Moss borgerlige realskole kom i regulær drift fra 1832 (i dag [[Kirkeparken videregående skole]]). | ||
Da Loven om Almueskoler kom i 1848, hadde Moss 721 skolepliktige barn. Kommunen ansatte da kun to lærere i full stilling, i tillegg til en del timelærere! Etter bybrannen i 1858 fikk Almueskolen fast lokale i [[Fleischers gate]] 9, et nytt trebygg i 1859 som lå omtrent der [[Samfunnssalen]] ligger i dag (2014). I 1873 kom kravet om sløyd som undervisningsfag, og skolen hadde da 7 lærere og 2 lærerinner. I 1876 ble gymnastikk obligatorisk fag fra 4. klasse, og Almueskolen fikk leie plass i Moss Middelskoles nyoppførte gymnastikklokale ([[Møde Rølle]]) sør for [[Moss kirke]]. I 1889 var "dicipelantallet" steget til 1144 fordelt på 30 klasser, med 7 lærere og 8 lærerinner. Elevene måtte naturligvis gå i flere skift. | Da Loven om Almueskoler kom i 1848, hadde Moss 721 skolepliktige barn. Kommunen ansatte da kun to lærere i full stilling, i tillegg til en del timelærere! Etter bybrannen i 1858 fikk Almueskolen fast lokale i [[Fleischers gate]] 9, et nytt trebygg i 1859 som lå omtrent der [[Samfunnssalen]] ligger i dag (2014). I 1873 kom kravet om sløyd som undervisningsfag, og skolen hadde da 7 lærere og 2 lærerinner. I 1876 ble gymnastikk obligatorisk fag fra 4. klasse, og Almueskolen fikk leie plass i Moss Middelskoles nyoppførte gymnastikklokale ([[Møde Rølle]]) sør for [[Moss kirke]]. I 1889 var "dicipelantallet" steget til 1144 fordelt på 30 klasser, med 7 lærere og 8 lærerinner. Elevene måtte naturligvis gå i flere skift. | ||
Sideversjonen fra 10. jun. 2014 kl. 19:15
Almueskolen. Det var først ved Loven om Almueskoler fra 1848 at det ble obligatorisk med noe offentlig skolegang for alle børn. Det fantes en Fattigskole for almuens børn i Moss allerede på 1700-tallet, men undervisningen der var svært tilfeldig, uregelmessig og mangelfull. For byens bedrestilte var privatskoler det naturlige valg, også etter at Moss borgerlige realskole kom i regulær drift fra 1832 (i dag Kirkeparken videregående skole).
Da Loven om Almueskoler kom i 1848, hadde Moss 721 skolepliktige barn. Kommunen ansatte da kun to lærere i full stilling, i tillegg til en del timelærere! Etter bybrannen i 1858 fikk Almueskolen fast lokale i Fleischers gate 9, et nytt trebygg i 1859 som lå omtrent der Samfunnssalen ligger i dag (2014). I 1873 kom kravet om sløyd som undervisningsfag, og skolen hadde da 7 lærere og 2 lærerinner. I 1876 ble gymnastikk obligatorisk fag fra 4. klasse, og Almueskolen fikk leie plass i Moss Middelskoles nyoppførte gymnastikklokale (Møde Rølle) sør for Moss kirke. I 1889 var "dicipelantallet" steget til 1144 fordelt på 30 klasser, med 7 lærere og 8 lærerinner. Elevene måtte naturligvis gå i flere skift.
Skolen ble værende i Fleischers gate 9 til Loven om Folkeskolen kom i 1889 (med krav om 7 års obligatorisk skolegang for alle barn), og kommunen måtte dermed bygge Moss Folkeskole (fra 1948, Skarmyra skole), som sto klar på Skarmyra i 1891.
Kilde:
- F.A.Z. Sandberg: Kjøbstaden Moss (1896)
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen (JL)
