Dronningens gate: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:MBL_0347_Dronningens_gate_1972.png|200px|thumb|right|'''Dronningens gate''' en fredelig sommerdag i 1972. ''Postkortmotiv / fotograf ukjent'']] | [[Fil:MBL_0347_Dronningens_gate_1972.png|200px|thumb|right|'''Dronningens gate''' en fredelig sommerdag i 1972. ''Postkortmotiv / fotograf ukjent'']] | ||
Bydel Sentrum, navnet ble bestemt i 1882 (tidligere navn: Enggaden). Gaten ble anlagt ved begynnelsen av 1800-tallet. Den gikk opprinnelig bare fra [[Vincents Buddes plass]] til [[Rådhusgata]], men den ble forlenget på skrå ned til [[Storgata]] i 1930-årene (Skrågata). Byens ''paradegate'' ble gågate fra [[Moss Hotel]] og nord-østover i 1970-årene. Den ble opprustet med undervarme, skulpturer og benker i 2009. | Bydel Sentrum, navnet ble bestemt i 1882 (tidligere navn: Enggaden). Gaten ble anlagt ved begynnelsen av 1800-tallet. Den gikk opprinnelig bare fra [[Vincents Buddes plass]] til [[Rådhusgata]], men den ble forlenget på skrå ned til [[Storgata]] i 1930-årene (Skrågata). Byens ''paradegate'' ble gågate fra [[Moss Hotel]] og nord-østover i 1970-årene, som en av de førte gågatene i landet. Den ble opprustet med undervarme, skulpturer og benker i 2009. | ||
Nr 21 er [[Moss Hotel]], nr 25 er [[Parkteatret]] kulturhus, nr 22 er [[Kirkeparken videregående skole]], nr 24 er [[Moss kirke]]. I nr 1 holdt firmaet Andersen & Bang til fra 1861 til 1970-årene.(se bildet under). I nr 3 lå Reinsch Hotell fra 1858-96, da det ble solgt og drevet videre som Madame Arnesens Hotell fram til 1930-årene. Hotellet hadde gjester fra hele Europa og var bl a kjent for sitt enorme tuntre som vokste gjennom terrassen. Nr 4 ble oppført i 1880-årene, den ble kalt farver Hansens gård og er fortsatt i familiens eie. Nr 16 ble oppført som Frimenighetens bedehus (Losjen) i 1876 og ble revet i 1970-årene. Nr 25 var [[Krusegården]] fra 1765, den ble revet i 1938 da [[Parkteatret]] ble bygget. | Nr 21 er [[Moss Hotel]], nr 25 er [[Parkteatret]] kulturhus, nr 22 er [[Kirkeparken videregående skole]], nr 24 er [[Moss kirke]]. I nr 1 holdt firmaet Andersen & Bang til fra 1861 til 1970-årene.(se bildet under). I nr 3 lå Reinsch Hotell fra 1858-96, da det ble solgt og drevet videre som Madame Arnesens Hotell fram til 1930-årene. Hotellet hadde gjester fra hele Europa og var bl a kjent for sitt enorme tuntre som vokste gjennom terrassen. Nr 4 ble oppført i 1880-årene, den ble kalt farver Hansens gård og er fortsatt i familiens eie. Nr 16 ble oppført som Frimenighetens bedehus (Losjen) i 1876 og ble revet i 1970-årene. Nr 25 var [[Krusegården]] fra 1765, den ble revet i 1938 da [[Parkteatret]] ble bygget. |
Sideversjonen fra 24. jun. 2018 kl. 06:49
Bydel Sentrum, navnet ble bestemt i 1882 (tidligere navn: Enggaden). Gaten ble anlagt ved begynnelsen av 1800-tallet. Den gikk opprinnelig bare fra Vincents Buddes plass til Rådhusgata, men den ble forlenget på skrå ned til Storgata i 1930-årene (Skrågata). Byens paradegate ble gågate fra Moss Hotel og nord-østover i 1970-årene, som en av de førte gågatene i landet. Den ble opprustet med undervarme, skulpturer og benker i 2009.
Nr 21 er Moss Hotel, nr 25 er Parkteatret kulturhus, nr 22 er Kirkeparken videregående skole, nr 24 er Moss kirke. I nr 1 holdt firmaet Andersen & Bang til fra 1861 til 1970-årene.(se bildet under). I nr 3 lå Reinsch Hotell fra 1858-96, da det ble solgt og drevet videre som Madame Arnesens Hotell fram til 1930-årene. Hotellet hadde gjester fra hele Europa og var bl a kjent for sitt enorme tuntre som vokste gjennom terrassen. Nr 4 ble oppført i 1880-årene, den ble kalt farver Hansens gård og er fortsatt i familiens eie. Nr 16 ble oppført som Frimenighetens bedehus (Losjen) i 1876 og ble revet i 1970-årene. Nr 25 var Krusegården fra 1765, den ble revet i 1938 da Parkteatret ble bygget.
-
Dronningens gate 1 øverst t.h. i gågata mot Vincents Buddes plass ble reist i 1956. Her i 2014-utgave med banken Nordea på hjørnet. Fotograf: Bjørn Wisth
-
Stille i gågata Dronningens gate en søndag i mars 2014. Fotograf: Bjørn Wisth
-
Øverste del av Dronningens gate med nr1 til høyre og nr 4, 6, 8 og 10 nedover til venstre. Fotograf: Bjørn Wisth, 2014.
-
Dronningens gate foran Parkteatret en snøfri februardag 2014. Fotograf: Bjørn Wisth
-
Gågata Dronningens gate i mars 2014. Til høyre nr 11 og 13 som tilhører Amfisenteret. Til venstre: Kronprinsens gate 6 og Dronningens gate nr 16. Fotograf: Bjørn Wisth
-
Dronningens gate sett nordøstover på tidlig 1900-tall, før Moss Hotel i 1913 fikk bygget på en tredje etasje med sitt karakteristiske hjørnetårn ved den kryssende Kirkegata. Postkortutgiver: Rolf Olsen bokhandel / fotograf ukjent
-
Dronningens gate 2014, omtrent samme sted som til venstre. Fotograf: Bjørn Wisth
-
Ble til Rådhusgata. Samme sted som nedenfor cirka 100 år seinere (2014). Rådhusgata på venstre side av Parkgården går tvers gjennom det som var parkområdet på Thorneløkka, mens Dronningens gate ble forlenget på høyre side (Skrågata) ned til Storgata. Fotograf: Bjørn Wisth
-
Dronningens gate , postkort cirka 1904, med butikken og firmaet Andersen & Bang der Dronningens gate 1 med bl a Nordea-banken holder til i dag (2014). Postkortmotiv / fotograf ukjent
-
Dronningens gate ca. 1900. I 1953 ble den gamle Bang-gården revet, og tre år senere åpnet Andersen & Bang Eft. i nye moderne lokaler i 1. etasje til Dronningens gate 1. Postkortmotiv / fotograf ukjent
-
Dronningens gate rett etter 1900. Vi ser kjente forretninger som Frisenfeldt til venstre og gullsmed Bøhm på høyre side. Postkortmotiv / fotograf ukjent
-
Selandergården ved Kirkeparken på hjørnet av Dronningens gate og Fleichers gate ble påbegynt i 1880-årene som et "Avholdsfolkets Hus". Pengemangel gjorde at bare grunnmuren ble bygget. Lærer Seland kjøpte tomten og bygget gården ferdig med seks leiligheter. Postkontoret hadde sine kontorer der fra 1890-årene til 1937. I 2014 holder bl.a. Stordahl Musikk til i bygget. I bakgrunnen skimtes porten inn til Thorneløkka og Petersons pakkhus. Nå i 2014 er dette Rådhusgata, det trekantede funkisbygget Parkgården ble bygget i 1930-årene der plankegjerdet er. Bildekilde: Moss som den var, J.H. Vogt
Artikkelen er skrevet av: Jørgen Ludvigsen (JL)