Moss Aktiemøller: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
[[Fil:MBL_0274_Moss_Aktiemøller_2003.png|200px|thumb|right|'''Moss Aktiemøller''' sett fra Mossesundet. Flyfoto fra 2006.I dag heter firmaet Lantmännen Cerealia. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']] | [[Fil:MBL_0274_Moss_Aktiemøller_2003.png|200px|thumb|right|'''Moss Aktiemøller''' sett fra Mossesundet. Flyfoto fra 2006.I dag heter firmaet Lantmännen Cerealia. ''Foto: Moss Dagblads arkiv / Moss by- og industrimuseum. Fotograf: Ernst Rolf'']] | ||
'''Moss Aktiemøller''' Storgaten og Møllebyen. I 1848 var det til sammen ti møller ved [[Mossefossen]]. Familiebedriften Henr. Gerner & Søn, som | '''Moss Aktiemøller''' Storgaten og Møllebyen. I 1848 var det til sammen ti møller ved [[Mossefossen]]. Familiebedriften Henr. Gerner & Søn, (etablert 1810) som eide seks av møllene, omdannet firmaet til aksjeselskap i 1891, og navnet ble Moss Aktiemøller. Kampen om vannet i Mossefossen førte til at sagene fikk bruke vannkraften om dagen, møllene om natten. Der malte kverneierne både eget korn og importert korn. Aktiemøllene kjøpte [[Møllebyen|Lerke]] nymølle, og etter hvert [[Møllebyen|Ris mølle]]. | ||
Møllearbeiderne stiftet den første fagforeningen i Moss i 1892. I 1930-årene bygget Moss Aktiemøller flere driftsbygninger ved utløpet av Mossefossen, og etter hvert ble det meste av virksomheten samlet der. Den 30 meter høye siloen i [[Storgata]] ble bygget i 1939. | Møllearbeiderne stiftet den første fagforeningen i Moss i 1892. I 1930-årene bygget Moss Aktiemøller flere driftsbygninger ved utløpet av Mossefossen, og etter hvert ble det meste av virksomheten samlet der. Den 30 meter høye siloen i [[Storgata]] ble bygget i 1939. | ||
Sideversjonen fra 22. des. 2015 kl. 15:56
Moss Aktiemøller Storgaten og Møllebyen. I 1848 var det til sammen ti møller ved Mossefossen. Familiebedriften Henr. Gerner & Søn, (etablert 1810) som eide seks av møllene, omdannet firmaet til aksjeselskap i 1891, og navnet ble Moss Aktiemøller. Kampen om vannet i Mossefossen førte til at sagene fikk bruke vannkraften om dagen, møllene om natten. Der malte kverneierne både eget korn og importert korn. Aktiemøllene kjøpte Lerke nymølle, og etter hvert Ris mølle.
Møllearbeiderne stiftet den første fagforeningen i Moss i 1892. I 1930-årene bygget Moss Aktiemøller flere driftsbygninger ved utløpet av Mossefossen, og etter hvert ble det meste av virksomheten samlet der. Den 30 meter høye siloen i Storgata ble bygget i 1939.
I 1971 ble Moss Aktiemøller fusjonert med Bjølsen Valsemøller i Oslo, begge ble overtatt av Nora i 1986, som senere fusjonerte med Orkla i 1991. 1977 ble det bygget en ny og moderne møllebygning ved siden av den store kornsiloen. Dette ble også den første mølla i verden som tok i bruk datamaskiner.
Nora Industrier var kjent for matproduksjon, og kraftfòrproduksjonen ved Moss Aktiemøller ble dermed lagt ned. Heldigvis ble det satset på havregryn, og i 1996 ble det installert en ny, moderne mølle. Det ble samtidig besluttet å legge ned hvetemelproduksjon i Moss.
I den anledning fikk bedriften støtte av SND til å starte opp ny virksomhet. Dette skulle bli bedriftens nye vei - fra mølle til næringsmiddelfabrikk. En ny og moderne cerealfabrikk ble etablert og i dag produseres kjente varemerker som Axa Go’dag og Bjørn havregryn i Moss. Navnet er Lantmännen Cerealia.
Kilder:
- Egil Werner Erichsen: «Et møllefirmas historie: Moss Aktiemøller gjennom 50 år»
- Lantmännen Cerealia
Skrevet av Elisabeth Vogt (EV)
