Melløs: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Melløs''', boligområde sørøst i Moss. Første gang nevnt skriftlig i 1368. Da var det en stor gård som strakte seg helt til Mosseelva ved [[Storebro]]. Værne Kloster fikk Melløs i gave fra Norges kansler Ivar Vikingsøn på 1400-tallet. Melløs var fullgård i 1593, men lå øde flere ganger på 1600-tallet. På 1800-tallet ble Melløs en storgård, eid av [[Gerner, Henrik|Gerner]]-familien, en av byens rikeste menn. Store deler av eiendommen ble solgt unna på slutten av 1800-tallet. I 1917 kjøpte Moss kommune resten av eiendommen og startet aldershjem i hovedbygningen. Senere er eiendommen | '''Melløs''', boligområde sørøst i Moss. Første gang nevnt skriftlig i 1368. Da var det en stor gård som strakte seg helt til Mosseelva ved [[Storebro]]. Værne Kloster fikk Melløs i gave fra Norges kansler Ivar Vikingsøn på 1400-tallet. Melløs var fullgård i 1593, men lå øde flere ganger på 1600-tallet. | ||
[[Melløs sykehjem]] [[Melløs Bo- og Servicesenter]] og barnehage. | |||
I 1954 var Moss Boligbyggelags første store prosjekt, firemannsboliger på Melløs, ferdig utbygget. | På 1800-tallet ble Melløs en storgård, eid av [[Gerner, Henrik|Gerner]]-familien, en av byens rikeste menn. Store deler av eiendommen ble solgt unna på slutten av 1800-tallet. | ||
I 1917 kjøpte Moss kommune resten av eiendommen og startet aldershjem i hovedbygningen. Senere er eiendommen bygget ut med [[Melløs stadion]] | |||
[[Melløs sykehjem]] [[Melløs Bo- og Servicesenter]] og barnehage. | |||
I 1947 startet Moss Boligbyggelag med de første "Selvaag-husene": de 6 gule husene som fortsatt ligger sør for Melløsparken. | |||
I 1954 var Moss Boligbyggelags første store prosjekt, en rekke firemannsboliger på Melløs, ferdig utbygget. De fikk da adressene Carsten Ankers gate 7 - 45. I dag har de adresse til Jøssinggata og Martin Linges vei. | |||
Sideversjonen fra 4. mar. 2020 kl. 10:38
Melløs, boligområde sørøst i Moss. Første gang nevnt skriftlig i 1368. Da var det en stor gård som strakte seg helt til Mosseelva ved Storebro. Værne Kloster fikk Melløs i gave fra Norges kansler Ivar Vikingsøn på 1400-tallet. Melløs var fullgård i 1593, men lå øde flere ganger på 1600-tallet.
På 1800-tallet ble Melløs en storgård, eid av Gerner-familien, en av byens rikeste menn. Store deler av eiendommen ble solgt unna på slutten av 1800-tallet.
I 1917 kjøpte Moss kommune resten av eiendommen og startet aldershjem i hovedbygningen. Senere er eiendommen bygget ut med Melløs stadion Melløs sykehjem Melløs Bo- og Servicesenter og barnehage.
I 1947 startet Moss Boligbyggelag med de første "Selvaag-husene": de 6 gule husene som fortsatt ligger sør for Melløsparken. I 1954 var Moss Boligbyggelags første store prosjekt, en rekke firemannsboliger på Melløs, ferdig utbygget. De fikk da adressene Carsten Ankers gate 7 - 45. I dag har de adresse til Jøssinggata og Martin Linges vei.
Kilder:
- Ingeborg Flood: Rygges historie I, Gårder og slekter i Rygge
- J.H.Vogt: Moss Avis gjennom 100 år
