Oslofjordforkastningen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Gneis, som utgjør berggrunnen i det meste av Rygge, er bergarter som er omdannet fra andre bergarter ved at de gjennom lange tidsrom er blitt utsatt for høyt trykk og høy temperatur. Bergarter som var forskjellige før omdanningen, gir opphav til forskjellige typer gneis. | Gneis, som utgjør berggrunnen i det meste av Rygge, er bergarter som er omdannet fra andre bergarter ved at de gjennom lange tidsrom er blitt utsatt for høyt trykk og høy temperatur. Bergarter som var forskjellige før omdanningen, gir opphav til forskjellige typer gneis. | ||
Området vest for forkastningen tilhører det såkalte Oslofeltet. Både [[ | Området vest for forkastningen tilhører det såkalte Oslofeltet. Både [[Jeløy]] og en del av [[Larkollen]] har samme type geologi som Vestfold. | ||
Forskjellen i berggrunnen gir opphav til forskjellige typer jord og dermed til forskjellige typer planteliv. I områdene med gneis finner vi for eksempel hvitveis og treslag som gran og furu. I Oslofeltet finner du mye blåveis og varmekjære løvtrær som lind og alm. | Forskjellen i berggrunnen gir opphav til forskjellige typer jord og dermed til forskjellige typer planteliv. I områdene med gneis finner vi for eksempel hvitveis og treslag som gran og furu. I Oslofeltet finner du mye blåveis og varmekjære løvtrær som lind og alm. | ||
Sideversjonen fra 21. aug. 2020 kl. 15:28
Oslofjordforkastningen er kanskje et litt misvisende navn. Denne forkastningen går ikke langs midten av Oslofjorden, men langs Mossesundet og videre sydover og nordover. I Rygge går den gjerne litt innenfor kysten. Mesteparten av Rygge ligger derfor på østsiden av forkastningen, men litt av kyststrøkene ligger på vestsiden.
Områdene på vestsiden av forkastningen sank langsomt ned i forhold til områdene på østsiden. Mesteparten av dette skjedde i perm-tiden [1]. De samme geologiske lagene finnes på begge sider av forkastningen, men med en høydeforskjell på omkring 1000 m mellom tilsvarende lag. Denne store høydeforskjellen utviklet seg sannsynligvis ved mange jordskjelv, og hvert enkelt skjelv trenger ikke å ha vært stort. Det er mye som kan skje på noen millioner år. På østsiden er de øverste lagene med vulkanske og sedimentære bergarter erodert vekk, slik at den underliggende gneisen blir synlig (der hvor den ikke er dekket av løsmasser). På vestsiden av forkastningen er de vulkanske og sedimentære bergartene intakte.
Gneis, som utgjør berggrunnen i det meste av Rygge, er bergarter som er omdannet fra andre bergarter ved at de gjennom lange tidsrom er blitt utsatt for høyt trykk og høy temperatur. Bergarter som var forskjellige før omdanningen, gir opphav til forskjellige typer gneis.
Området vest for forkastningen tilhører det såkalte Oslofeltet. Både Jeløy og en del av Larkollen har samme type geologi som Vestfold.
Forskjellen i berggrunnen gir opphav til forskjellige typer jord og dermed til forskjellige typer planteliv. I områdene med gneis finner vi for eksempel hvitveis og treslag som gran og furu. I Oslofeltet finner du mye blåveis og varmekjære løvtrær som lind og alm.
Kilder:
- Opstad, Lauritz: Rygge, Bind 2, Bygdehistorien i Rygge inntil 1800. Utgitt av Rygge Sparebank, 1997.
- ↑ Perm er en periode i jordens geologiske historie som begynte for 299 millioner år siden og sluttet for 251 millioner år siden.
