Oslofjordforkastningen

Oslofjordforkastningen er kanskje et litt misvisende navn. Denne forkastningen går ikke langs midten av Oslofjorden, men langs Mossesundet og videre sydover og nordover. I Rygge går den gjerne litt innenfor kysten. Mesteparten av Rygge ligger derfor på østsiden av forkastningen, men litt av kyststrøkene ligger på vestsiden.

Områdene på vestsiden av forkastningen sank langsomt ned i forhold til områdene på østsiden. Mesteparten av dette skjedde i perm-tiden . De samme geologiske lagene finnes på begge sider av forkastningen, men med en høydeforskjell på omkring 1000 m mellom tilsvarende lag.

Denne store høydeforskjellen utviklet seg sannsynligvis ved svært mange jordskjelv, og hvert enkelt skjelv trenger ikke å ha vært særlig stort. Sett at hvert hundrede år har vi et jordskjelv med en forskyvning på 1 centimeter. Det gir 1 meter på 10 000 år og 1000 m på 10 millioner år. Og 10 millioner år er ikke lenge i geologisk sammenheng.

På østsiden er de øverste lagene med vulkanske og sedimentære bergarter erodert vekk, slik at den underliggende gneisen blir synlig (der hvor den ikke er dekket av løsmasser). På vestsiden av forkastningen er de vulkanske og sedimentære bergartene intakte.

Gneis, som utgjør berggrunnen i det meste av Rygge, er bergarter som er omdannet fra andre bergarter ved at de gjennom lange tidsrom er blitt utsatt for høyt trykk og høy temperatur. Bergarter som var forskjellige før omdanningen, gir opphav til forskjellige typer gneis.

Området vest for forkastningen tilhører det såkalte Oslofeltet. Både Jeløy og en del av Larkollen har samme type geologi som Vestfold.

Forskjellen i berggrunnen gir opphav til forskjellige typer jord og dermed til forskjellige typer planteliv. I områdene med gneis finner vi for eksempel hvitveis og treslag som gran og furu. I Oslofeltet finner du mye blåveis og varmekjære løvtrær som lind og alm.

Kilder:

• Opstad, Lauritz: Rygge, Bind 2, Bygdehistorien i Rygge inntil 1800. Utgitt av Rygge Sparebank, 1997.

---

AS

---