Høyvekta på Moss: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
[[Fil:MBL_0267_Høyvekta.png|350px|thumb|right| '''Høyvekta på Moss''' slik den så ut i begynnelsen av 1900-tallet. Vi kan skimte taket på huset rett over den taklagte "fiskebasaren" på hjørnet av Andersen & Bang. ''Kilde: Fotoutsnitt fra J. H. Vogts bildesamling / Moss bibliotek.'']] | [[Fil:MBL_0267_Høyvekta.png|350px|thumb|right| '''Høyvekta på Moss''' slik den så ut i begynnelsen av 1900-tallet. Vi kan skimte taket på huset rett over den taklagte "fiskebasaren" på hjørnet av Andersen & Bang. ''Kilde: Fotoutsnitt fra J. H. Vogts bildesamling / Moss bibliotek.'']] | ||
I 1853 ble det bygd en "veiebod" øverst i nåværende [[Torggata]], der [[Torvgården]] nå ligger. Det er denne byvekta som ble ''Høyvekta på Moss''. Bøndene veide sine høylass der, og det hendte at de lot hestens bakbein stå på vekta. Derfor ble det sagt at hvis ei klokke gikk galt, så "gikk den etter høyvekta på Moss". | I 1853 ble det bygd en "veiebod" øverst i nåværende [[Torggata]], der [[Torvgården]] nå ligger. Det er denne byvekta som ble ''Høyvekta på Moss''. Bøndene veide sine høylass der, og det hendte at de lot hestens bakbein stå på vekta. Derfor ble det sagt at hvis ei klokke gikk galt, så "gikk den etter høyvekta på Moss". Opprinnelig var det slik at alle kjøpsteder måtte ha en vekt for å veie forbruksvarer som ble ført inn i byen - bl.a. av bøndene i omlandet. Dette kom av Konsumpsjonsskatten, som gjaldt fra 1680 til 1826 (datidens omsetningsskatt). Høy som skulle brukes av byens kuer og hester, måtte veies, og dermed navnet Høyvekta. | ||
I 1903 ble | I 1903 ble den gamle byvekta revet for å gi plass til Torvgården, og ny byvekt bygd tvers over gaten. | ||
Byvekta besto av to vekter – den store på 10 tonn, som ble overtatt av M.Peterson & Søn A/S, og den | |||
lille slaktervekten som veide fra 0,1kg til 1000 kg – og som ble lagt på kommunens lager. | |||
”Høyvekta” var for øvrig ikke bare en viktig institusjon for byen handel, den var også et treffpunkt av | |||
sosial betydning. Den var i funksjon fram mot 1962, da den ble revet i forbindelse med oppføringen av den nye forretningsgården i [[Dronningens gate]] 1. | |||
''' Kilde''': | ''' Kilde''': | ||
*''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 2 (Moss 1989) | |||
* ''[[Moss Bys Historie bind 1-3|Moss Bys Historie]]'', bind 2 (Moss 1989) | |||
* Moss Historielags Kulturminner | |||
---- | |||
[[PE]] og [[EV]] | |||
[[Kategori: Historie]] | [[Kategori: Historie]] | ||
Siste sideversjon per 25. jan. 2021 kl. 09:47
I 1853 ble det bygd en "veiebod" øverst i nåværende Torggata, der Torvgården nå ligger. Det er denne byvekta som ble Høyvekta på Moss. Bøndene veide sine høylass der, og det hendte at de lot hestens bakbein stå på vekta. Derfor ble det sagt at hvis ei klokke gikk galt, så "gikk den etter høyvekta på Moss". Opprinnelig var det slik at alle kjøpsteder måtte ha en vekt for å veie forbruksvarer som ble ført inn i byen - bl.a. av bøndene i omlandet. Dette kom av Konsumpsjonsskatten, som gjaldt fra 1680 til 1826 (datidens omsetningsskatt). Høy som skulle brukes av byens kuer og hester, måtte veies, og dermed navnet Høyvekta.
I 1903 ble den gamle byvekta revet for å gi plass til Torvgården, og ny byvekt bygd tvers over gaten. Byvekta besto av to vekter – den store på 10 tonn, som ble overtatt av M.Peterson & Søn A/S, og den lille slaktervekten som veide fra 0,1kg til 1000 kg – og som ble lagt på kommunens lager.
”Høyvekta” var for øvrig ikke bare en viktig institusjon for byen handel, den var også et treffpunkt av sosial betydning. Den var i funksjon fram mot 1962, da den ble revet i forbindelse med oppføringen av den nye forretningsgården i Dronningens gate 1.
Kilde:
- Moss Bys Historie, bind 2 (Moss 1989)
- Moss Historielags Kulturminner
