Fløgstad Nordre: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
Gårdsnavn som slutter på -stad er oftest fra de siste århundrene før kristendommen ble innført. Den første delen av gårdsnavnet er vanligvis et guttenavn, navnet på han som ryddet gården. Noen ganger er det et jentenavn. Den som ryddet Fløgstad, het sannsynligvis Fljugr eller noe lignende. Bortsett fra Fløgstad, er dette navnet ellers ikke kjent. | '''Denne artikkelen er under arbeid!''' | ||
Gårdsnavn som slutter på -stad er oftest fra de siste århundrene før kristendommen ble innført. Den første delen av gårdsnavnet er vanligvis et guttenavn, navnet på han som ryddet gården. Noen ganger er det et jentenavn. Den som ryddet Fløgstad, het sannsynligvis Fljugr eller noe lignende. Bortsett fra Fløgstad, er dette navnet ellers ikke kjent. Det finnes både en gravhaug og en gravrøys på gården, og det er funnet steinøkser og spinnehjul. Dette tyder på at området må ha vært i bruk på ett eller annet vis langt tidligere enn da gården ble ryddet. | |||
I 1801 ble Fløgstad delt i '''Fløgstad Nordre''' og '''Fløgstad Søndre'''. | I 1801 ble Fløgstad delt i '''Fløgstad Nordre''' og '''Fløgstad Søndre'''. | ||
Linje 7: | Linje 9: | ||
De nåværende eierne er '''Ole Konrad Fløgstad''' og '''Inger Marie Blomqvist'''. Gården har vært i slekten siden 1867. | De nåværende eierne er '''Ole Konrad Fløgstad''' og '''Inger Marie Blomqvist'''. Gården har vært i slekten siden 1867. | ||
Gården produserer '''poteter''' (100 daa på egen grunn og 80 daa leiet areal på [[Gipsund]]), '''løk''' (både gul og rød) 130 daa, '''kål''' 35 daa , '''pastinakk''' 35 daa, '''Hokkaido''' spisegresskar 15 daa. Dessuten dyrkes det 180 daa '''korn''' for å få et gunstig vekstskifte. | Gården produserer '''poteter''' (100 daa på egen grunn og 80 daa leiet areal på [[Gipsund]]), '''løk''' (både gul og rød) 130 daa, '''kål''' 35 daa , '''pastinakk''' 35 daa, '''Hokkaido''' spisegresskar 15 daa. Dessuten dyrkes det 180 daa '''korn''' for å få et gunstig vekstskifte. Videre har gården 70 daa skog. Husdyrholdet ble avviklet i 1964. | ||
Det er ukjent når '''hovedbygningen''' ble bygd, men man vet at den ble påbygd i 1921. Den er restaurert med stor omhu. | |||
I 2009 fikk Fløgstad Nordre både ''Rygge kommunes byggeskikkpris''' og '''Rygge Museums innsatspris''' for påbygning av '''låven'''. | |||
'''Kilder:''' | |||
* Ole Konrad Fløgstad og Inger Marie Blomqvist | |||
* [[Bygdebok for Rygge]], bind 1, 2 og 3 | |||
[[JK]], [[IE]], [[AS]] | |||
[[Kategori: Gårdsbruk]] | |||
[[Kategori: Rygge]] |
Sideversjonen fra 17. nov. 2023 kl. 14:41
Denne artikkelen er under arbeid!
Gårdsnavn som slutter på -stad er oftest fra de siste århundrene før kristendommen ble innført. Den første delen av gårdsnavnet er vanligvis et guttenavn, navnet på han som ryddet gården. Noen ganger er det et jentenavn. Den som ryddet Fløgstad, het sannsynligvis Fljugr eller noe lignende. Bortsett fra Fløgstad, er dette navnet ellers ikke kjent. Det finnes både en gravhaug og en gravrøys på gården, og det er funnet steinøkser og spinnehjul. Dette tyder på at området må ha vært i bruk på ett eller annet vis langt tidligere enn da gården ble ryddet.
I 1801 ble Fløgstad delt i Fløgstad Nordre og Fløgstad Søndre.
Fløgstad Nordre har gnr 147 og to bruksnumre, bnr 2 og bnr 3. Det kommer av at Fløgstad Nordre ble delt i 1840, og senere ble de to delene igjen slått sammen og drives nå som én enhet.
De nåværende eierne er Ole Konrad Fløgstad og Inger Marie Blomqvist. Gården har vært i slekten siden 1867.
Gården produserer poteter (100 daa på egen grunn og 80 daa leiet areal på Gipsund), løk (både gul og rød) 130 daa, kål 35 daa , pastinakk 35 daa, Hokkaido spisegresskar 15 daa. Dessuten dyrkes det 180 daa korn for å få et gunstig vekstskifte. Videre har gården 70 daa skog. Husdyrholdet ble avviklet i 1964.
Det er ukjent når hovedbygningen ble bygd, men man vet at den ble påbygd i 1921. Den er restaurert med stor omhu.
I 2009 fikk Fløgstad Nordre både Rygge kommunes byggeskikkpris' og Rygge Museums innsatspris for påbygning av låven.
Kilder:
- Ole Konrad Fløgstad og Inger Marie Blomqvist
- Bygdebok for Rygge, bind 1, 2 og 3