Islandsmoen, Sigurd: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Sigurd Islandsmoen''' (1881-1964) var organist i Moss kirke fra 1916 til 1961. Han ble etter kort tid den mest fremtredende musikkleder i Moss. Han var organist, dirigent, musikklærer og komponist. Han var født i Bagn i Valdres i 1881 og vokste | '''Sigurd Islandsmoen''' (1881-1964) var organist i Moss kirke fra 1916 til 1961. Han ble etter kort tid den mest fremtredende musikkleder i Moss. Han var organist, dirigent, musikklærer og komponist. Han var født i Bagn i Valdres i 1881 og vokste opp der. I 1904 tok han lærereksamen i Elverum og senere organisteksamen ved Musikkonservatoriet i Kristiania. Han studerte komposisjon både i Kristiania og i Leipzig før han ble ansatt som organist i Moss. | ||
Han bygde hus på Skarmyra og ble et kraftsentrum for byens sang – og musikkliv. Islandsmoen skrev 5 store vokalverk. Det var oratoriene ”Israel i fangenskap” (1931) OG ”Heimat frå Babylon” (1934) ”Israel i fangenskap” var tilegnet Moss Korforening. Så kom | Han bygde hus på Skarmyra og ble et kraftsentrum for byens sang – og musikkliv. Islandsmoen skrev 5 store vokalverk. Det var oratoriene ”Israel i fangenskap” (1931) OG ”Heimat frå Babylon” (1934). ”Israel i fangenskap” var tilegnet Moss Korforening. Så kom ”Requiem” (1943), ”Missa Solemnis” (1954) og operaen ”Gudrun Laugar” (1962). | ||
Islandsmoen skrev flere kantater og ca. 40 korsanger. Den mest kjente er ”Det lysnet i skogen” med tekst av Jørgen Moe. I tillegg kom flere | Islandsmoen skrev flere kantater og ca. 40 korsanger. Den mest kjente er ”Det lysnet i skogen” med tekst av Jørgen Moe. I tillegg kom flere folketone - bearbeidelser, strykekvartetter og orgel – og klaverkomposisjoner. Spesielt for Moss skrev han jubileumskantaten til byjubileet i 1920 og Mossianakantaten til byutstillingen i 1937. Til Moss Arbeider Sangforenings 40-årsjubileum i 1935 skrev han en kantate som var tilegnet koret der han var dirigent fra 1937 til 1953. Fra huset på Skarmyra pendlet han mellom kirken, gravkapellet, øvelser i kor, korps og orkestre på kveldstid og komponistbordet hjemme. | ||
For sitt virke ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1948 og fikk Statens kunstnerlønn fra 1952. Islandsmoen var initiativtager til stiftelsen av både [[Moss Korforening]], [[Moss Orkesterforening]] og [[Moss Ungdomskorps]]. Han ledet både korforeningen og orkesterforeningen til store prestasjoner. I [[Moss Musikkorps]] og [[Moss Guttemusikkorps]] nedla han også et stort arbeid. Sigurd Islandsmoen døde 1. juli 1964. På graven hans på Moss kirkegård er det reist en minnestein med komponistens relieff. | For sitt virke ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1948 og fikk Statens kunstnerlønn fra 1952. Islandsmoen var initiativtager til stiftelsen av både [[Moss Korforening]], [[Moss Orkesterforening]] og [[Moss Ungdomskorps]]. Han ledet både korforeningen og orkesterforeningen til store prestasjoner. I [[Moss Musikkorps]] og [[Moss Guttemusikkorps]] nedla han også et stort arbeid. Sigurd Islandsmoen døde 1. juli 1964. På graven hans på Moss kirkegård er det reist en minnestein med komponistens relieff. | ||
Sideversjonen fra 28. jan. 2014 kl. 21:10
Sigurd Islandsmoen (1881-1964) var organist i Moss kirke fra 1916 til 1961. Han ble etter kort tid den mest fremtredende musikkleder i Moss. Han var organist, dirigent, musikklærer og komponist. Han var født i Bagn i Valdres i 1881 og vokste opp der. I 1904 tok han lærereksamen i Elverum og senere organisteksamen ved Musikkonservatoriet i Kristiania. Han studerte komposisjon både i Kristiania og i Leipzig før han ble ansatt som organist i Moss.
Han bygde hus på Skarmyra og ble et kraftsentrum for byens sang – og musikkliv. Islandsmoen skrev 5 store vokalverk. Det var oratoriene ”Israel i fangenskap” (1931) OG ”Heimat frå Babylon” (1934). ”Israel i fangenskap” var tilegnet Moss Korforening. Så kom ”Requiem” (1943), ”Missa Solemnis” (1954) og operaen ”Gudrun Laugar” (1962).
Islandsmoen skrev flere kantater og ca. 40 korsanger. Den mest kjente er ”Det lysnet i skogen” med tekst av Jørgen Moe. I tillegg kom flere folketone - bearbeidelser, strykekvartetter og orgel – og klaverkomposisjoner. Spesielt for Moss skrev han jubileumskantaten til byjubileet i 1920 og Mossianakantaten til byutstillingen i 1937. Til Moss Arbeider Sangforenings 40-årsjubileum i 1935 skrev han en kantate som var tilegnet koret der han var dirigent fra 1937 til 1953. Fra huset på Skarmyra pendlet han mellom kirken, gravkapellet, øvelser i kor, korps og orkestre på kveldstid og komponistbordet hjemme.
For sitt virke ble han utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1948 og fikk Statens kunstnerlønn fra 1952. Islandsmoen var initiativtager til stiftelsen av både Moss Korforening, Moss Orkesterforening og Moss Ungdomskorps. Han ledet både korforeningen og orkesterforeningen til store prestasjoner. I Moss Musikkorps og Moss Guttemusikkorps nedla han også et stort arbeid. Sigurd Islandsmoen døde 1. juli 1964. På graven hans på Moss kirkegård er det reist en minnestein med komponistens relieff.
Se også: Moss Korforening, Moss Orkesterforening, Moss Ungdomskorps, Moss Musikkorps og Moss Guttemusikkorps
Kilder: Moss Korforening 1920-1990 og En gledesspreder i Moss gjennom 110 år. (Moss Arbeider Sangforening)
Artikkelen er skrevet av: Per Edfeldt (PE)
Denne siden er sist redigert av PE 6. nov 2012 kl. 09:56 (UTC)
