Morsa aquavit: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''MORSA AQUAVIT''' Morsa Aquavit er produsert etter en originaloppskrift fra 1833 og relansert i år 2000. Den er modnet på sherryfat og er kraftig krydret med innslag av karve, samt anis, fenikkel og humle. Aquaviten passer godt til norsk tradisjonsmat og anbefales å serveres ved 12-14 grader. | '''MORSA AQUAVIT''' Morsa Aquavit er produsert etter en originaloppskrift fra 1833 og relansert i år 2000. Den er modnet på sherryfat og er kraftig krydret med innslag av karve, samt anis, fenikkel og humle. Aquaviten passer godt til norsk tradisjonsmat og anbefales å serveres ved 12-14 grader. | ||
Med svartedauen kom spriten til landet og ble først brukt som medisin. | Med svartedauen kom spriten til landet og ble først brukt som medisin. Aqua vitae (livets vann) ble laget i Norge så tidlig som i 1530. I perioden 1826-1856 var Moss den største produsenten i landet, med 14 brennerier og 79 utsalgssteder fordelt på de ca.3000 innbyggerne. | ||
Morsa var navnet på Vansjø-Hobølvassdraget i eldre tid. Navnet Moss kommer av Mors (Morse elv) som har rot i det gammelnorske mjær som betyr myr/vann. Moss by vokste fram som følge av | Morsa var navnet på Vansjø-Hobølvassdraget i eldre tid. Navnet Moss kommer av Mors (Morse elv), som har rot i det gammelnorske mjær som betyr myr/vann. (Vassdraget starter i innsjøen Mjær i Enebakk kommune ). Moss by vokste fram som følge av vassdraget og fossen. Det var næringsvirksomhet i fossenområdet, og gårdene rundt. Morsavassdraget produserte råvarer til spritprodukjonen. | ||
Stortinget vedtok forbud mot brennevinsbrenning i 1842, men kongen nektet | Stortinget vedtok forbud mot brennevinsbrenning i 1842, men kongen nektet sanksjon, og brenneriene fortsatte som før. I 1842 ble "Maadeholdets Vænder" dannet i Moss. Bak foreningen sto eierne av brenneriene som fryktet totalforbud. Det ble laget en romslig formålsparagraf: " Medlemmene har ikke lov til å drikke mer enn tre drammer daglig" | ||
I toppåret 1851 produserte Moss 2.5 millioner liter sprit hvorav 10% gikk | I toppåret 1851 produserte Moss 2.5 millioner liter sprit , hvorav 10% gikk til lokalt forbruk. Brennevinsindustrien var i full virksomhet fram til den store bybrannen i 1858 , da de fleste brenneriene ble flammenes rov. | ||
''IT'' | ''IT'' | ||
Sideversjonen fra 9. jan. 2014 kl. 19:59
MORSA AQUAVIT Morsa Aquavit er produsert etter en originaloppskrift fra 1833 og relansert i år 2000. Den er modnet på sherryfat og er kraftig krydret med innslag av karve, samt anis, fenikkel og humle. Aquaviten passer godt til norsk tradisjonsmat og anbefales å serveres ved 12-14 grader. Med svartedauen kom spriten til landet og ble først brukt som medisin. Aqua vitae (livets vann) ble laget i Norge så tidlig som i 1530. I perioden 1826-1856 var Moss den største produsenten i landet, med 14 brennerier og 79 utsalgssteder fordelt på de ca.3000 innbyggerne. Morsa var navnet på Vansjø-Hobølvassdraget i eldre tid. Navnet Moss kommer av Mors (Morse elv), som har rot i det gammelnorske mjær som betyr myr/vann. (Vassdraget starter i innsjøen Mjær i Enebakk kommune ). Moss by vokste fram som følge av vassdraget og fossen. Det var næringsvirksomhet i fossenområdet, og gårdene rundt. Morsavassdraget produserte råvarer til spritprodukjonen. Stortinget vedtok forbud mot brennevinsbrenning i 1842, men kongen nektet sanksjon, og brenneriene fortsatte som før. I 1842 ble "Maadeholdets Vænder" dannet i Moss. Bak foreningen sto eierne av brenneriene som fryktet totalforbud. Det ble laget en romslig formålsparagraf: " Medlemmene har ikke lov til å drikke mer enn tre drammer daglig" I toppåret 1851 produserte Moss 2.5 millioner liter sprit , hvorav 10% gikk til lokalt forbruk. Brennevinsindustrien var i full virksomhet fram til den store bybrannen i 1858 , da de fleste brenneriene ble flammenes rov.
IT
Kilde: Moss by- og industrimuseum
