Høyvekta på Moss: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
[[Fil:MBL_0267_Høyvekta.png|200px|thumb|right| '''Høyvekta på Moss''' slik den så ut i begynnelsen av 1900-tallet. Vi kan skimte taket på huset rett over den taklagte "fiskebasaren" på hjørnet av Andersen & Bang. ''Kilde: Fotoutsnitt fra J. H. Vogts bildesamling / Moss bibliotek.'']] | [[Fil:MBL_0267_Høyvekta.png|200px|thumb|right| '''Høyvekta på Moss''' slik den så ut i begynnelsen av 1900-tallet. Vi kan skimte taket på huset rett over den taklagte "fiskebasaren" på hjørnet av Andersen & Bang. ''Kilde: Fotoutsnitt fra J. H. Vogts bildesamling / Moss bibliotek.'']] | ||
'''Høyvekta på Moss''' var i mange år et begrep for unøyaktighet. Opprinnelig var det slik at alle kjøpsteder måtte ha en vekt for å veie forbruksvarer som ble ført inn i byen - bl.a. av bøndene i omlandet. Dette kom av Konsumpsjonsskatten som gjaldt fra 1680 til 1826. (Datidens omsetningsskatt). Høy som skulle brukes av byens kuer og hester, måtte veies, og dermed navnet Høyvekta. (Se Moss Bys Historie bd.2.) I 1853 ble det bygd en "veiebod" øverst i nåværende Torggata, der Torvgården nå er. Det er denne byvekta som ble "Høyvekta på Moss". Bøndene veide sine høylass der, og det hendte at de lot hestens bakbein stå på vekta. Derfor ble det sagt at hvis ei klokke gikk galt, så "gikk den etter høyvekta på Moss". I 1903 ble en ny byvekt bygd tvers over gaten, og den var i funksjon fram mot 1962 da den ble revet. | '''Høyvekta på Moss''' var i mange år et begrep for unøyaktighet. Opprinnelig var det slik at alle kjøpsteder måtte ha en vekt for å veie forbruksvarer som ble ført inn i byen - bl.a. av bøndene i omlandet. Dette kom av Konsumpsjonsskatten , som gjaldt fra 1680 til 1826. (Datidens omsetningsskatt). Høy som skulle brukes av byens kuer og hester, måtte veies, og dermed navnet Høyvekta. (Se Moss Bys Historie bd.2.) I 1853 ble det bygd en "veiebod" øverst i nåværende Torggata, der Torvgården nå er. Det er denne byvekta som ble "Høyvekta på Moss". Bøndene veide sine høylass der, og det hendte at de lot hestens bakbein stå på vekta. Derfor ble det sagt at hvis ei klokke gikk galt, så "gikk den etter høyvekta på Moss". I 1903 ble en ny byvekt bygd tvers over gaten, og den var i funksjon fram mot 1962 da den ble revet. | ||
''PE'' | ''PE'' | ||
Sideversjonen fra 16. jan. 2014 kl. 12:38
Høyvekta på Moss var i mange år et begrep for unøyaktighet. Opprinnelig var det slik at alle kjøpsteder måtte ha en vekt for å veie forbruksvarer som ble ført inn i byen - bl.a. av bøndene i omlandet. Dette kom av Konsumpsjonsskatten , som gjaldt fra 1680 til 1826. (Datidens omsetningsskatt). Høy som skulle brukes av byens kuer og hester, måtte veies, og dermed navnet Høyvekta. (Se Moss Bys Historie bd.2.) I 1853 ble det bygd en "veiebod" øverst i nåværende Torggata, der Torvgården nå er. Det er denne byvekta som ble "Høyvekta på Moss". Bøndene veide sine høylass der, og det hendte at de lot hestens bakbein stå på vekta. Derfor ble det sagt at hvis ei klokke gikk galt, så "gikk den etter høyvekta på Moss". I 1903 ble en ny byvekt bygd tvers over gaten, og den var i funksjon fram mot 1962 da den ble revet.
PE
Kilde: Moss Bys Historie bd.2, Moss 1989
